Fra midten av november er det julemessetid. Lørdag 16. november er det den gigantiske julemessa på Hylestad soknehus som går av stabelen. Den varer en dag.

Men fredag er det julemesse i Mandal, en varer to dager og til den har Reidun bakt bløtkake. Foreningen hun er med i har ansvar for fredagen, for julemessa i Mandal går over to dager. Så ikke bare er det bløtkake, men også rundstykker, jeg tror det var 30 rundstykker hun skulle ha med til klokka 9 i morgen tidlig.

Når Reidun baker rundstykker, blir det som regel mulig med en smaksprøve. Verre er det med bløtkake, den kan man jo ikke sprette, så om jeg vil smake den, må jeg nok på julemesse, jeg også. Reidun har vakt først på dagen og da er som regel hennes oppgave å koke kaffe. Det går mye kaffe på ei god julemesse.

I morgen kveld kommer Margunn og Stein, men de kommer seg ikke på julemessa før på lørdag, tror jeg og da er nok kaka oppspist, men det er andre som også leverer kaker, så det blir nok en råd med kakespising for dem også.

Men krumkakene fra i fjor, de forsvant i dag, så om de vil ha krumkaker, må de bake nye. Det står visstnok på planen på lørdag, om jeg har forstått det rett. Krumkaker på julemesse, jeg vet ikke hvor vanlig det er, men det kunne jo vært et alternativ til bløtkake, fylt med krem og syltetøy ville det være godt til kaffen mens man følger med på trekningen.

Lykke til med julemessene både her og der.

Det mørknar og då er det godt å kunne fyre i omnen og høyre på Valle Radio. Hallvard Kjelleberg sa at når det var sending i Valle Radio skulle skjermane i heimane vere svarte. Det var dei neppe i kveld, men dei som fekk med seg sendinga i Valle Radio, fekk ein kveld som eg kanskje kan summere opp med hendigar i november som tema.

Første innslaget handla jo om noko som har vore, nemleg ein kveld om diabetes og fotpleie. Det var på Evje på måndag, og det var diabetesforeninga Iveland, Evje og Hornnes som hadde fått Lenette BeBe til ei samling på Evjeheimen. Det var visst ikkje så mange der, så Lenette fortalde litt om kor viktig det er for folk med diabetes å passe på føttene. Det kan fort utvikle seg sår under føttene om ein ikkje passar på.

Resten av kvelden handla om ting som skal skje. Først er det mållagsjubileum på Ose, Bygland skipa første mållaget på Agder i si tid, så det var naturleg å samlast der. Det er 25 mållag på Agder, kan hende flest medlemmer i Kristiansand, som har møter kvar månad og gjerne nyttar folk frå Universitetet i Agder til å ha foredrag. I Arendal er dei meir på danselinja, fortalde Eldbjørg Løwer, som er sekretær for Mållaga på Agder,, medan rundt om i bygdene er det nok færre arrangement, kan hende eit par i semesteret.

Mållagsfolka er eldsjeler, i idrettskretsen kåra dei Geir Daasvatn til Årets ildsjel i Aust-Agder, så vi tok ein prat med han og gratulerte han med prisen. Han kviler ikkje på laurbæra, 23. november går årets Setesdalsmeisterskap i barnefotball (6-12 år) av stabelen i Byglandshallen. Kim André Nomeland Thorstensen, Widar Winther, Kristine Kleiveland og Geir er komite. 35 lag er påmelde og alle får premie, fortalde Geir, som også røpa at han knapt har gått på ski sidan han var 14 år, fotballen vart hans idrett.

Vi heldt fram med framtidige arrangement, for Valle kyrkje, som vart vigsla 1. desember i 1844,feirar jubileet på dagen 175 år etter vigslinga. Den gongen var heile bygda i sving, og Astrid Nomeland håpte at heile bygda ville kome på markeringa av jubileet, som eigentleg kom til å gå over to dagar, ettersom det var tenning av jolegrana laurdagen og tog til Bygdeheimen først, før ein etter song gjekk tilbake til Sæbyggjen for samling i Kyrkjestova. Og sundagen skulle det vere gudsteneste med masse song og musikk før folk kunne gå i Sæbyggjen til middag med helsingar og kulturelle innslag også der, til og med ein konsert til slutt i samlinga.

Til slutt hadde eg ein prat med Olav K. Mosdøl, primus motor for jolemessa på Rysstad. Første messa var i 1983, han har vore med frå 1984 og er ikkje lei av å selje årer til loddkjøparar fra heile Setesdal. Laurdag er det på ‘an igjen.

Det var det også for Ronny Stavsholt i kveld, han hadde opi sending, men då droppa eg ut. I staden hadde eg kaffi med Reidun og ei oppsummering her heime. Eg opplevde at det hadde gått godt om ikkje heilt på skinnar.

Her har Britta Lise fanga Eivind Engberg i arbeidet med å gjere klart til sendinga

Ettersom eg er i Mandal og skal ha radio i morgon kveld, var det i dag testing for å kunne bruke Skype til sendinga. Sist gong eg hadde dette, prøvde vi å få det til, men måtte til slutt bruke mobiltelefon.

Men i dag var Jørund på tråden for å få det til å fungere og her fungerte det med det same. Men han ville ha testing slik at eg skulle kunne kommunisere med teknikar, ikkje bare med studio. Så det vart litt prøving fram og tilbake.

På den andre sida sat Helge Homme. Han skulle vere prøveklut for testinga, I tillegg til Jørund Georg Jore var også Eivind Engberg med. De må prate saman, sa Jørund til meg og Helge, og så gjekk praten om laust og fast. I går var det visst styremøte i radioen, der snakka dei mellom anna om korleis det skal gå med Radio Evje no når Valle Radio overtek der. Etter det eg skjøna er det ei gruppe entusiastar på Evje som vil halde fram med drifta.

Vi snakka også  om at Helge les det meste av det eg skriv på bloggen, men at han gjerne hoppar over når det blir for mykje Mandal i det eg skriv. Og det skjøner eg godt. Då eg starta å skrive blogg, var det Valle Radio som var i fokus, men etter at eg flytta til Mandal, er det også andre saker som eg ser eg kan skrive om. Truleg er det nokon som les det også.

Etter halvannan time testing fekk eg lunsjpause, Jørund sa seg nøgd med innsatsen til meg og Helge, men i kveldinga var han sanneleg på plass att slik at Britta Lise skulle få teste det nye. Det fungerte like godt då, så vi var samde om at det var gjort ein god jobb.

Og eg måtte ta eit bilete av Britta Lise i studio på min skjerm:

I dag var det tid for å fullføre planlegginga av onsdagssendinga i Valle Radio. Eg skal ha ansvaret denne onsdagen, og i går fekk eg på plass det meste. Då fekk eg med meg Lenette BeBe frå Evje, ho skal fortelje om diabetes og fotpleie og anna som ho driv på med. Eg tenkjer at det kan vere aktuelt både for folk som har diabetes og andre. Det er viktig å stelle godt med føtene.

Deretter skal Borghild Løwer seie noko om Mållaga på Agder. Både i Aust-Agder og Vest-Agder har dei jubileum i år. I vest er det 100-årsjubileum, medan laget i aust er 20 år eldre. Kan hende finn ho noko spesielt interessant frå Setesdal i arkivet. Jubileet skal vere på Ose grendehus til helga, over to dagar endåtil, men dialektseminar og jubileumsfest.

Det tredje innslaget blir ein prat med Geir Daasvatn, Årets ildsjel i Aust-Agder. Ettersom fylka blir slått saman frå nyttår, er han også den siste ildsjelen i Aust-Agder, men vi får jo håpe at det kjem eldsjeler frå aust i det nye fylket også. Men Geir vil også snakke om Setesdalsmeisterskapen i barnefotball, det er eit arrangement som skal vere på Bygland seinare i november.

Endeleg kjem Astrid Nomeland på tråden for å fortelje om Valle kyrkje som skal feire 175-årsjubielum 1. desember. Det er same dato som kyrkja vart vigsla då ho var ny i 1844 og Astrid gleder seg over at vi no har både fast prest og organist etter at det har vore mange vikarar ein periode.

Då kyrkja var 150 år, i 1994, vart det laga eit jubileumsskrift. Om du ikkje kjøpte det den gongen, kan du kanskje låne det på biblioteket. Då kan du mellom anna lese om altertavla, som er kopi av eit italiensk måleri kalla Gravlegginga, laga av ein ukjent nederlandsk kunstnar og frakta den lange vegen til Valle. Ein tilsvarande kopi kom til Røldal, og så er det fire i Danmark.

Nå er det nesten tre år siden jeg skrev om sykkelsti langs Tregdeveien her på bloggen. I mellomtiden har lite skjedd, men i slutten av oktober møtte vi dette bildet da vi kom opp Eskelandskleiva og forbi Skjernøykrysset. Like etter Tufteveien er trafikken lysregulert og det er satt ut fendere som innsnevrer veibanen til ett kjørefelt.

På bildet kan du se en gravemaskin fra TT Anlegg som holder på å grave i skjæringen. Jeg tenker at de sikkert også må sprenge noe, for det er fjell under Doneheia på denne strekningen.

Etter det jeg skjønner er det vel tanken at man skal lage sykkelsti til innkjørselen til Brennevinsmyra avfallsmottak. Ettersom de graver her hvor det også ligger vannledning, har de måttet legge den i en ny midlertidig ledning som går fra like ved porten til avfallsanlegget og gjennom skogen rundt en knaus før den krysser veien og kobles sammen med hovedledningen igjen.

Vi som kommer opp Eskelandskleiva har ikke problemer med dette trafikklyset, men de som kommer fra Tufteveien kan nok av og til bli stående lenge, for det virker som sensoren til trafikklyset ikke fanger opp disse bilene. Men mange gleder seg over at det endelig er noe som skjer med denne saken.

Jeg tror dette er Storaker skole og bedehus. Hva som er hva, er jeg ikke sikker på, men kanskje det største er bedehuset, for skolen hadde nok ikke så mange barn. Det var et bilde i Lindesnes Avis fra 1962, der var det åtte elever. Trolig kom det flere  på bedehuset når det var møter der.

Jeg tenkte jeg skulle finne ut noe mer om disse husene, så jeg googlet både bedehus og skole, men bortsett fra de to bildene fra Minneboken i avisa, var det smått med treff.

Så tenkte jeg at jeg ville se i Norges bebyggelse, de har ofte tatt med bygg som ikke er bolighus, så det er mange bedehus og skoler der. Men ingen av disse klarte jeg å finne.

Bildet tok jeg i farten da vi kjørte forbi, så det er jo ikke noe godt bilde.

De mange bedehusene rundt om i landet er kulturhistorie som holder på å forsvinne. De brukes ikke særlig mye lenger, og da blir det etter hvert vedlikeholdskostnader som ingen føler ansvar for å skaffe penger til. Allerede er noen solgt til boliger eller fritidshus, ja større bedehus er solgt til næringsbygg.

For en del år siden var det 3000 bedehus i Norge, nå forsvinner de i rasende fart, stod det i en artikkel jeg leste. Der ble det også sagt at det ikke skulle så mye til for å ta vare på et slikt lite hus på bygda. Det ser ut som om noen tar vare på de to bedehusene over, for de er nymalt.

Men hvem det er som gjør det, det er et mysterium som jeg ikke klarte å løse ved bruk av Internett.

I alle år har jeg trodd at jeg kjørte over Valand bru når jeg kjørte her. Men i dag lærte jeg at Valand bru er ei bru på veien mot Harkmark kirke. Den brua vi kommer til på bildet heter Røyrsundbroa. Jeg har også trodd at vannet vi ser til høyre på bildet var Dybovatnet. Men det er en kile i Skagestadvatnet som kalles Glupekilen.

Men i dag var jeg så glup at jeg begynte å undersøke litt. Jeg la jo bildet over ut på Facebook tidligere i dag og hadde feil navn, noe jeg oppdaget da jeg skulle skrive bloggen. Etter litt fram og tilbake kom jeg over et informasjonsark som fortalte at vassdraget heter Lona og har et nedbørsfelt på 39 kvadratkilometer. Høyeste punkt ligger 239 meter over havet.

Skagestadvatnet, som vi ser den sørligste enden av, er om lag 1,8 kvadratkilometer, Djubovatnet litt større. Skagestadvatnet  får vann fra Systadvatnet i nord. Lona-vassdraget er varig vernet og kan ikke bygges ut. Det er klausuler som gjør at man ikke få bygge i strandsonen heller. Og det er både sjøørret, ørret, abbor og ål for den som vil fiske.

Så da krysser vi faktisk over et vernet vassdrag når vi kjører over broa på bildet.

Det er stor forskjell på veibygging i Setesdal og i Søgne. Bildet over viser veibygging på grensen mellom Søgne og Mandal. Ny E39 krysser gammel vei ved Døle bro. Her ser vi østover mot deder hvor den høye broa over Trysfjord kommer. Der bygges nå de høye tårnene som skal bære broa. Jeg leste at de støpte med glideforskaling vel to meter i døgnet og jobben gikk døgnkontinuerlig.

I Setesdal åpnet man ny parsell av riksveg 9 i dag. På Facebook kunne vi se fra åpningen i en film lagt ut av Setesdal regionråd. Målet om Gul stripe til Hovden står fast, og det var flere talere som fortalte at man fikk mye for pengene der.

Enten man kommer til å kjøre på ny riksvei 9 eller ny E 39, er det mange som vil glede seg over at gamle og trafikkfarlige strekninger blir erstattet av nye veier. Man snakker om ankeret, øst og vest for Kristiansand og med veien nordover. Det må gjøres en jobb for å holde oppe finansieringen, det er mange som kjemper om bevilgninger, men alle gode krefter går sammen for å få ny vei til Hovden og ingen er i tvil om at det skal bli godt å slippe den smale og svingete veien mellom Mandal og Søgne.

Vei i vellinga, det liker vi.

I dag såg eg på programmet Matsjokket som handla om bananar. Eg er ikkje sikker på om eg høyrde rett, men vi kasta visst millionar av dei, bare litt brune flekkar, så vil folk ikkje ha dei, sjølv om ein kan gjere mykje med bananar som ein kanskje ikkje vil ete direkte. Å bruke dei i mat eller til smoothie går godt an, fekk vi vite.

Så såg vi korleis dei kutta opp banan og hadde noko søtt over og la på vaflar og banan på lune pannekaker såg jo ut til å vere ein god dessert. Vi hadde ikkje banan i huset i kveld, men eg fekk tak i ein pakke pannekaker til 40% rabatt på Tilbudssenteret i dag, så det vart lune pannekaker med brunost og syltetøy til kaffien i staden.

Eg kjøper gjerne varer til 40% rabatt på Tilbudsenteret her i Mandal og i dag kom eg heim med to posar, pris kr. 300. Den 200-lappen som eg fekk tilbake, gjekk til loddkjøp på Normisjons julemesse. Nokre trufaste damer sit på der på butikken og takkar hjarteleg når vi kjøper lodd. Det verkar mest som dei ikkje kan tru det er sant når nokon stoppar der.

Av det eg fann, kan eg nemne sitronmarinert laksestykke i aluminiumsform, rett i steikeomnen. I dag hadde vi blomkål til, det er vel ikkje så vanleg, men det også fann eg til sterkt rabattert pris. Jo, det er råd å finne billeg mat om ein ser etter og ikkje skal ha så lang haldbarheit på det ein kjøper.

Ettersom eg såg på Matsjokket, mista eg kva Bjørn Erling skal gjere med Valle Handel. Då eg fekk på høyretelefonane for å høyre nettradio frå Valle, handla det om Sprekleiken. Deretter kom Annemor Sundbø, ho er alltid interessant å høyre på, også for ein som ikkje spitar. Så vart klokka ni, då kom Sigrid og Sondre. Dei snakka om Folkelarm, men då vart eg oppteken med andre ting, så då var radiolyttinga slutt for min del.

Neste onsdag er det min tur til å ha onsdagssendinga. Så no får eg vel til å jakte på innslag eg kan ha då.

Kveldens sending i Valle Radio hadde både alvor og skjemt. Om vi skal ta skjemten først, så handla den om ein samtale med Tom Are Strømsvik i Hovdenrevyen. Han meinte at det ikkje vr godt nok med eit klipp på radio, for det er opplevinga og samspelet mellom humor på scenen og respons frå publikum som skapar dei store opplevingane både når det gjelde teater og amatøranes glade lokalrevy på toppen av Setesdal. Men eit lite glimt fekk vi jo, det handla om pirat-taxi og lovens lange arm og var meir enn godt nok for at den som ville ha meir humor kunne kjøpe billett.

Også Sveinung Hølmebakk var glad i humor og krydra gjerne konsertane sine med små fortellingar mellom sangane. Han har også gitt ut to vitsebøker, og både dei og CD-plater kunne ein kjøpe om ein kom på konsert i Bygland kyrkje komande laurdag. Konserten heiter Arvesang, og denne veka var siste veka med eigne konsertar før han legg ut på turne med De tre tenorer for å halde julekonsertar.

Sterkt lokalt preg hadde Torjus Åkre som fortalde om Valle kyrkje. Sjøl ein som har gått mykje i den kyrkja fekk her vite nye ting, mellom anna siterte han heile verset som er støypt inn i klokka, som for øvrig var laga av to gamle klokker som vart omstøypte då den eine var sprukken. Han funderte også på korleis altertavla kunne ha kome heilt frå Italia til Valle, gitt av ein kristiansandsmann. Då ho på 1960-talet vart sendt til Oslo for restaurering, måtte det ein stor lastebil til for å frakte henne. Tenke seg då til korleis det var lenge før lastebilane si tid!

Både dette programmet og andakten hadde Siri Johannessen funne på nettet. Andakten var ved Feda-buen Gudmund Vindskei,  han døydde i 1986, tidlegare misjonær og sidan administrator i Misjonssambandet med ansvar for Afrika.

Endeleg kom Niklos K. Besteland i studio med musikk til Helgemesse, Allehelgenssøndag som dei fleste nok seier no for tida. Der fekk vi først høyre eit av dei finaste stykka eg veit om, vi har hatt det med fleire gonger: Verleih uns Frieden av Mendelssohn før han varta opp med orgelstykke av Max Reger og Leo Sowerby. Som så ofte før hadde han også med eit stykke av Bjarne Sløgedal, denne gongen fekk vi høyre Se Guds bolig er hos menneskene med Kristiansand domkor.

Her er bildet av Valle kyrkje frå Wikipedia: