**Mine innlegg om Nordisk sang-kurset på Løgumkloster højskole skrives på bokmål.**

Den dikteren vi tenker på som norskere enn de fleste; forfatteren av Ja vi elsker og en rekke andre sanger som ennå er kjent i Norge, i alle fall av mange, også de som er født etter 2. verdenskrig; Bjørnstjerne Bjørnson, har en sentral plass i Danmark også. I Højskolesangboken har han sju sanger, kurset Nordisk sang sluttet med sang av Bjørnson.

Siste kvelden hadde vi sosialt samvær, og da kursleder Aksel Krogslund Olesen fant frem den siste sangen, valgte han Sangen har lysning. I sangboka står også Ja vi elsker, Og reven lå under birkerot, Jeg velger meg april, Jeg vil verge mitt land, Undrer meg på og den for meg ukjente I skogen smågutten gikk. Vi sang også Jeg vil verge mitt land på kurset.

Jeg opplevde at Bjørnson nesten er mer elsket i Danmark enn i Norge, det er sjelden vi nå synger andre av hans sanger enn Ja vi elsker. Men i Danmark har de danske melodier til Bjørnsons tekster. Det føles jo litt rart, men de læres etter hvert. For her synges det mange vers, alle vers av hver sang. Du lærer en ny melodi når du hører den noen ganger, i alle fall nok til at du kan henge med på hovedlinjene i melodien. Så synger du heller litt lavere der du ikke er helt sikker.

For øvrig har Højskolesangboka vært stoff på forsiden i Jyllandsposten mens vi var her. Det er planer om en revidert utgave, nå brukes 17. utgave fra 1989 her på skolen. Neste utgave planlegges med sanger på andre språk enn dansk, og det har fått aviser til å skrive om det på nyhetssidene og i innlegg fra leserne.

http://www.jp.dk/indland/artikel:aid=3805636/
http://www.jp.dk/meninger/ncartikel:aid=3817580

Ikke alle mener at det er framgang når denne sangboken kommer med tekster på engelsk og tysk.

Men Bjørnson er vår felles dansk-norske dikter, og sangene hans lever fremdeles i Danmark, kanskje til og med bedre her enn hjemme.

**Artiklene fra Danmark blir skrevet på bokmål**

Å kalle en overskrift Dansk identitet, kan nok virke noe ambisiøst for bloggen min. Men jeg prøver likevel.

Å være på Løgumkloster højskole på kurs om Nordisk sang, vil i alle fall presentere deg for mye dansk sang, så mye at jeg vil nok si at sangen er en del av dansk identitet. Her synges til innledning av praktisk talt alle timer, og det er ikke bare tre vers. Vi har sunget 18 vers – tenk på hvor lenge dikteren har arbeidet for å få frem helheten i sangen – sa Annette Schiøtz og siterte den norske salmedikteren Svein Ellingsen da hun forklarte hvorfor vi burde synge alle versene. Selv om dikteren døde for tre hundre år siden, var det ingen som protesterte. Tvert imot, de protesterte om det ble snakk om å forkorte sangen.

Det danske språket er også en viktig del av identiteten. Vi er tre nordiske representanter, en fra Sverige og oss to fra Norge. Vi blir tatt vare på som grever. Dansk språk har like mange dialekter som Norge etter forholdene, de er i bruk minst like aktivt som hjemme.

Jeg vil også si ut fra møtet med Løgumkloster at Danmark har en sterk kristen identitet. Vi går til Morgensang i Løgumkloster kirke klokka halv ni hver dag og i tillegg til dagens salme reflekterer kursleder Aksel Krogslund Olesen over evige temaer før han introduserer en sang han selv har laget melodi til. Vi går også til Aftensang, hvor det er orgelmusikk, tekstlesning, bønn og liturgisk avslutning. Selvsagt vet jeg at ikke alle miljøer i Danmark har en slik religiøs identitet inkludert i livet, men her er den i alle fall tydelig til stede. Det er ikke bare kursister som deltar, byfolk og turister finner også plass i benkene om kveldene.

Vi har snakket om at Grundtvig, som skapte folkehøyskolebevegelsen, også fant gjenklang i Norge, Sverige og Finnland. Men det er bare en avglans. Hans vektlegging av språk, kristendom og salmesang kunne vanskelig leve i et annet land. En grunn til det er at Danmark er et lite land, du kan kjøre gjennom hele landet på en dag. Et så lite land, til og med presset fra omgivelsene, må holde fast på sin identitet. Å oppleve hvordan det gjøres med sang er ganske enestående. Mange av deltakerne kan de fleste av Højskolesangbokens over 500 sanger og salmer utenat. Sangen av 70 deltakere på to-tre forskjellige kurs, løfter taket når vi er samlet. Men vi vel 20 på Nordisk Sang lar sanggleden løfte sinn og sans flere ganger om dagen, i går var vi blant annet opptatt av den nye danske salmeboken og sang oss gjennom en rekke både gamle og nye salmer.

Modersmål, sang og kristendom er i alle fall elementer i dansk identitet.

**Artiklene fra Løgumkloster skrives på bokmål**

Om du vil unngå de store motorveier i Danmark og Tyskland og heller ta det mer rolig på turen til Vest-Europa, kan du kjøre den vest-jyske hovedvei sørover. Vi gjorde det, vi kjørte ikke helt ytterst, men dro fra Hanstholm til Thisted og videre over Mors til Nykøbing og Skive. Der var det forresten en interessant kunstutstilling; SALIGIA // retrospektiv udstilling – Carsten Svennson, se
http://www.skivekunstmuseum.dk/

Utrolig detaljrik kunst, man kunne gå lenge her. Dessverre stoppet vi ikke lenge nok til at vi fikk med oss andre deler av museet.

Vi skulle til Løgumkloster, som ligger sør for Ribe. Om vi ikke hadde stoppet der, kunne vi fortsatt fra Ribe til Tønder, og da er det ikke lenge før vi krysser grensa. Vi gjorde det i dag, men da på en busstur med andre kursister, til sammen var vi 60-70 deltakere. På veien kjørte vi forbi et annet kunstmuseum med kunsten til maleren Emil Nolde. Her er lenker til informasjon om ham:
http://www.harstadweb.no/svs/Ekspresjonisme/Nolde.html
http://www.nolde-stiftung.de/

Men vi fortsatte nedover gjennom et paddeflatt landskap (høyeste punkt var 15 m.o.h.). Du aner karakteren om du går på den siste av lenkene om Nolde.

Etter hvert kom vi til Mikkelberg, et senter for kunst og cricket. Se http://www.mikkelberg.de/danish/Mikkelberg/Om-Mikkelberg.asp
Henry Buhl fortalte om historien til stedet, slik du kan lese den på ovenstående lenke. Samtidig fikk vi et levende innblikk i en historie som strekker seg tilbake til før 1864 og krigen mellom Danmark og Tyskland – en krig og en sak som blant andre Ibsen engasjerte seg i.

Deretter dro vi til Husum, hvor det er en nydelig dansk kirke, se
http://www.dks.folkekirken.dk/Husum/husum.htm
Jeg skulle unnet enhver å høre den fulltonende sangen når sangglade gjester fylte det flotte rommet med fulltonende sang. Henry Buhl måtte tørke tårer før han kunne fortelle om kirken.

Vi snudde hjemover igjen, de frisiske øyer med blant annet Sylt fikk vi ikke med oss. Men at det hadde vært en fin tur i godt turvær (16 grader, delvis skyet, oppklarnende om kvelden), det var vi alle enige om.

Vi har hatt om folkesang i dag. Folk har sprudlet og selv om vi bare er vel 20 deltakere, synges det så det ljomer i veggene.

Først var det kjempeviser: Den ømskindede brudgom.
Så kom det historiske viser: Dronning Dagmar

Deretter kom de i tur og orden. Da vår lærer, Annette Schiøtz, kom til stev, ville hun ha informasjon fra meg. Jeg laget da dette stevet:

Om nordisk sang er det mangt å lære,
i Løgumkloster er godt å være.
Her kan vi synge så hjerteglad
og nyde godt av den lækre mad.

Det likte mine medkursister.

**Rapportene mine fra kurset i Danmark vil være på bokmål.**

For den som er glad i kristen sang, salmesang, folkesang og folkelig sang, er det å være på Løgumkloster højskole denne uken nesten som å være i paradis. Her synges det i alle timer og i alle pauser. Højskolesangbogen finnes i alle klasserom og den er slitt. Mange har også sin egen med seg. Sangene i den er sjelden på tre vers, ofte kommer over 10 vers, og nesten ingen er under åtte.

Dagen i dag startet med morgensang i en liten sal i kirken, som ligger tre hundre meter fra skolen. Kirken er en del av et gammelt klosteranlegg, så det er mange rom. Kursleder Axel Kroglund Olesen holdt en flott påminnelse om å ha en åpen og spørrende holdning. Deretter var det tid for dagens første nye sang, Til gleden, en sang som han hadde laget melodien til.

Dagens første foredrag var ved Annette Schiøtz. Hun fortalte om Kingo (1634-1703). Vi fikk vite om livet hans og om tjenesten som prest og etter hvert også biskop i Odense, og om salmebøkene han gav ut: Åndeligt Sjungekor I i 1674 og II i 1681. I 1699 kom Kingos salmebok og Graduale (Koralbok), og der finner vi mye av grunnlaget for folketonene. Den ble jo sendt ut til alle prestegjeld i Danmark-Norge. Kingo laget mange sløyfer og glidninger på melodiene. Det var vanskelig for kirkesangerne å huske alle disse, så de laget sine egne. Dermed er det salmer vi finner ulike toner til nesten i alle prestegjeld.

Annette Schiøtz presenterte noen av disse melodiene med ulike tradisjoner, vi fikk høre Sondre Bratland, Åsne Valland og Anne Lise Berntsen, så vel som opptak av tradisjonsbærende folkesangere fra begge land. Kursdeltakere kom også med melodier de kjente. Kingotoner er mer enn Koralbokens arrangementer.

Her er mer om Thomas Kingo på wikipedia, som også gir deg mulighet til å lese om ham på dansk og andre språk om du bruker lenken nede til venstre. http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Kingo

Neste tema var Petter Dass (1647-1707), prest, dikter, kjøpmann og fisker. Hun delte sangene hans inn i tre grupper: 1) Leilighetsdikt, 2) Folkelivsskildringer som Den norske Dalevise og Nordlands Trompet og 3) Liturgiske dikt (Katekismesanger). For å illustrere dette brukte hun innspillinger av blant annet Erik Bye og Birgitte Grimstad, så det var ingen grunn for oss norske til å føle oss utenfor. Petter Dass har sju salmer i den norske Salmeboken. Av disse har to folketoner, to tyske melodier og tre er tonesatt av nålevende komponister. Vi var enige om at nr. 529, Om alle mine lemmer, har en moderne norsk melodi som er mer i slekt med tiden han levde på enn den danske melodien til samme sang.

Om Hr. Petter kan du også finne stoff om på wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass

Etter en tre timers økt med en kort pause, var det tid for det danskene kaller Frokost kl. 12. Det var et stort lunsjbord med mye godt. Så møttes vi igjen til tema Folkelig sang og folkesang ved Elsemarie Dam-Jensen, som tidligere var ansatt som lærer på Løgumkloster højskole, men som nå er museumsinspektør i Tønder. Hun fortalte om hvordan den folkelige sang i Danmark fikk et oppsving etter krigen i 1864, krigen hvor Danmark tapte Schleswig-Holstein til Tyskland. Mer om dette finner du her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Schleswig-Holstein

Hun gikk også inn på ulike sangtradisjoner i Danmark, og også hun hadde musikkeksempler på CD. Vi sang også Bjørnson-sanger til melodier som de bruker i Danmark.

Etter en kort pause var det ny økt, denne gang med korsang, før det var middag 17.30. Om du trodde dagen var slutt nå, tok du feil. 18:30 var det aftensang i Klosterkirken, og deretter var det konsert. Århus Drængekor fremfærte Fauré: Requiem.

Kvelden ble avsluttet med et foredrag om Religionspedagogiske tiltak i fremtidens kirke av Lektor ved Folkekirkens Pedagogiske Institut, Marie Monrad. http://www.locus-dei.dk/a_tpc/ hjelper deg til å finne mer om dette.

Alle var enige om at det hadde vært en innholdsrik dag…..

I dag reiser eg til Danmark på kurs. **Den nordiske sang** er tittelen på kurset, med undertittel Salmer, sanger, viser og digte. Det skal vere heilt sør i Danmark, på Løgumkloster højskole, og ein av lærarane er Birgitte Grimstad. Birgitte er kjent og kjær i Noreg, ikkje minst frå visegruppa Ballade, der ho song saman med Åse Kleveland, Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen.

Eg hugsar henne også frå samarbeid med Erik Bye, og på Balladeseminar 2004 var ho saman med Kirsten Bråten Berg. Same året starta ho Lytterforeningen for klassisk musikk. Den foreninga har no over 1000 medlemmer, og eg er sikker på at Niklos K. Besteland ville vore med der. Foreninga vil ha meir klassisk musikk og norsk folkemusikk og visesang i media.

Etter Spellemannsprisen 2005, sendt på TV2 det året, sa ho dette til musikk-tidsskriftet Ballade: -Norsk folkemusikk, – selve grunnfjellet for all norsk musikkvirksomhet – og klassisk musikk – den musikkformen som har lengst utdannelsestid i landet vårt og med nominerte som ligger på topp i verdenssammenheng – ble så vidt nevnt “en passant”, og feid ut fortest mulig som var det de som var døgnfluer.

Birgitte Grimstad er dotter til den danske operasongaren Axel Schiøtz, og syster hennar, sangpedagog Annette Schiøtz skal vere ein av kursleiarane i Løgumkloster. Eg gleder meg.