Konstituering

Så har styret konstituert seg. Noverande styre er

Leiar: Harald Haugland (vald på årsmøtet)
Nestleiar: Ørnulf Hasla
Sekretær: Inga Flateland
Kasserar: Helge Homme
Teknisk sjef: Jørund Georg Jore

På styremøtet i kveld var varamann Leif Kvinlog med i staden for Ørnulf Hasla, som er bortreist. Helge Dahle var og innkalla til møtet, mellom anna fordi vi ville evaluere påskesendingane, som han hadde ansvaret for.

Dei som kjenner medlemmene i styret vil vite at det er ei talefør gruppe. Difor hadde eg sagt at vi skulle stoppe klokka 21. No vart det litt lenger, men vi hadde ein fruktbar samtale om mange saker som gjeld radioen. Ettersom vi ikkje vart ferdige, legg vi opp til eit nytt møte torsdag om 14 dager, torsdag 13. juni.

Når det gjeld saka om påskesendingane, vedtok styret:
**Styret i Valle Radio takkar alle gode hjelparar for innsatsen i samband med påskesendinga 2007.**

I samtalen kom det fram at det ville vere naudsynleg å starte tidlegare med å planleggje sendingane enn vi gjorde i år. Men etter kvart gjekk det seg til med opplegget, så sett under eitt, var dei som var med på sendingane godt nøgde med opplegget.

Eg vil kome tilbake til andre saker som var oppe på styremøtet seinare.

Holskrone

Onsdag 23. mai var Olav M. Holen og Bjørgulv T. Berg gjester i studio hos Harald Haugland frå klokka 20 til klokka 21. Det vart ein interessant time, for Olav fortalde om eit opplegg han arbeider med for å få til retreat i Holskrone til sommaren.

Holskrone ligg i Støyledalen i Bykle. 750 moh. Ein tek av frå Riksveg 9 like ovanfor Byklebrua, i svingen der dei no har fått ny veg. Ved Bossvassmagasinet køyrer ein anleggsvegen innover Støyledalen ca. 6 km. Frå bilvegen er det 10-15 minutt å gå til Holskrone. Då Olav Holen sin gard vart sett under vatn i 1976, flytta han dei gamle stovehusa til Holskrone, som ligg ein halv kilometer frå støylen Råsi. Støyledalen høyrer til Holen og Tveiten, og med anlegget kom det ein veg som no går heilt inn til Urevatn, nær grensa til Suldal.

Holskrone er lun og solrik og plassen har eit storslått utsyn. Ein ser langt inn i Valleheiane, frå stoveglaset kan ein sjå Dravleskarven i Rjuven. Det er ein stille plass, nesten ingen hytter utanom dei gamle støylane. Her har Olav M. Holen sett opp fleire gamle hus i tillegg til husa frå heimegarden: Ei løe frå Sandnes i Valle, eit lopt frå Krone i Bykle kyrkjebygd og ei gammal badstoge frå Bykilsmoen i Bykle. Husa har han fylt med innbu og reiskap frå barndomsheimen, det blir mest som ein museumsgard. Han har hatt Tojus Uppstad til å arbeide med desse husa, i 2007 står det heile ferdig som ein naturleg heilskap.

Det er dette anlegget han vil nytte til å halde retreat med basis i natur og kultur i området. No inviterer han folk til å kome og vere fem dagar i denne flotte naturen. Han har plass til opp til 15 personar og opplegg for fem dagar til å verte kjent med natur og kultur. Kristin Haugeland er den ein vender seg til om ein vil vere med på dette opplegget. Ho har haugeland.kristin (at) hotmail.com så send ein mail for å få meir informasjon frå henne.

Eg vil og skrive litt meir om dette seinare.

Her er eit bilete av huset i Holskrone hos vafa:
http://vafa.no/index.php?option=com_easygallery&act=photos&cid=29&Itemid=40

De fire årstider og litt til

2. pinsedag skreiv eg om Torvald Moseid-dagen på Setesdalsmuseet. Sjå http://valleradio.blogs.no/2007/05/28/torvald_moseid~2350884

Når eg skriv om han no att, skjønar du at det har gjort inntrykk på meg, det eg fekk sjå der. 2. pinsedag skreiv eg om han på wikipedia, sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Torvald_Moseid

**Dei fire årstider**
I dag skreiv eg om teppet De fire årstider på wikipedia, sjå http://no.wikipedia.org/wiki/De_fire_Årstider_(frise). Etter kvart som eg har lese om det, har eg oppdaga at vi neppe veit kva for ein skatt vi har utstilt på Setesdalsmuseet i sommar.

Eg skreiv eit brev til Leonhard Jansen og gav nokre tips til korleis dei kan framheve utstillinga på heimesida til museet. Det vert spanande å sjå om nokre av dei vert tekne til fylgje.

**Litt til**
I dag var det kommunestyremøte. Det varte ganske lenge til å vere i Valle, så mange folk hasta heimover utan å stoppe for å smake på Jorunn Lund Harstad sine takkekaker, syltetøy og kaffe etter møtet. Men nokre av oss som var der, fekk ein hyggeleg prat saman.

Etterpå, då eg skulle gå, kom eg i prat med Steinar Kyrvestad og kona. Vi prata mellom anna litt om bloggen og kor viktig det er å oppdatere den jamnleg, helst skulle den bli oppdatert kvar dag. Steinar si heimeside er dessverre ikkje oppdatert så ofte, sa eg til han, eg var innom den nyleg og såg at det var omtrent det same på den no som då eg i fjor sommar skreiv artikkelen om ordføraren i Valle på wikipedia og la inn lenke til heimesida hans der. http://no.wikipedia.org/wiki/Steinar_Kyrvestad

Så gjekk eg ned i radiohuset for å skrive på bloggen. Etter at eg hadde skrive om De fire årstider, kom Helge Dahle inn ein tur og vi blei sitjande å prate. Då fortalde eg at til no i dag hadde det vore inne 74 personar på bloggen. Dei har sett på 180 sider, eg er godt nøgd med desse tala, og eg trur han helst vart litt overraska over så høge tal, han og.

Kommuneblomar med Britta Lise og Knut

23. mai 2007 var det Britta Lise Homme og Knut H. Nomeland som hadde ansvaret for open sending. Britta Lise hadde funne nokre kommuneblomar som tema for rebusane. Informasjonen om dei hadde ho funne hos Blomstrende Sørland: http://www.blomstrendesorland.no/ Eg har teke med det dei har skrive om kommuneblomar i Setesdal, men det som er frå andre kommunar, har eg ikkje kopiert frå sida deira. Om du vil lese kva dei skriv om andre kommuneblomar på Agder, vil eg anbefale at du går til sida deira. Bileta der er flotte, uansett.

**Bykle: Søterot (Gentiana purpurea)**
Søterotfamilien. Den som ser søterot og smaker på den, glemmer den ikke så lett. Smaken er svært bitter, og sitter så lenge på tungen at en kunne tro navnet søterot var til for å narre andre til å smake på den! Men det var nok heller for å blidgjøre vettene i planten. Skulle en ha behov for hjelp, ville det ikke være mye hjelp å få hvis en kalte den “beiskerot”. Bykles kommuneblomst er altså en svært interessant plante med lange tradisjoner, både i folkemedisinen og skolemedisinen. Roten inneholder en rekke bitterstoffer og er blitt brukt som apetittvekkende og fordøyelsesbefordrende middel. Selv med utstrakt innhøsting og bruk av den, er det ikke noe som tyder på at søterotbestandene i Bykle har gått tilbake. Det er litt av et syn når hundrevis av søterot står i blomst i bjørkeskogen like i veikanten på Hovden.

**Bygland: Hassel (Corylus avellana) Hasselfamilien. **
Hasselen liker seg godt i de rike liene og urene i Bygland, og leder også hen til andre kravstore blomster i den gode jorda under det beskyttende lauvverket. Den som er heldig, kan finne både blåveis og den svært sjeldne orkideen fuglereir. Hasselrunnene står frodige og kan bære rikelig med nøtter. Så må vi spise dem om høsten før ekornene tar dem. Fra vår barndoms jul husker vi bollen med hasselnøtter med hamsene sittende på! Allerede i løpet av sommeren blir neste års rakler dannet, og lubne henger de gjennom vinteren, klar til å slippe sitt blomsterstøv svært tidlig på våren. Hunnblomstene gjør ikke så mye av seg, det er bare noe røde tråder (arr) som stikker ut av knoppene (natavon).

**Evje og Hornnes: Furu. (Pinus sylvestris). Furufamilien. **
Evje og Hornnes har valgt furu som kommuneplante. Ikke uten grunn. Treslaget dominerer skogen i kommunen, og er en viktig ressurs med flere tusen kubikkmeter tømmer avvirket i året. På de karakteristiske furumoene er tyttebær og blåbær vanlige i lyngsjiktet, og som en eksklusiv spesialitet for Evje og Hornnes, kan vi finne skogjamne og/eller grannjamne her.

Furua kan bli over 600 år gammel, nålene sitter normalt på i tre år. Rotsystemet er kraftig og går dypt. Sammen med forskjellige slags sopper danner fururøttene såkalt sopprot, som sørger for næringsopptak. Furuene blomstrer om våren, og det dannes utrolige mengder med blomsterstøv som blir spredt alle vegne med vinden. De vingekledde frøene slipper først ut av konglene året etter.

**Risør: Bjørnebær**
**Lillesand: Nyperose**

**Valle: Bergfrue (Bergbruske. Fjelldronning).(Saxifraga cotyledon). Sildrefamilien. **
Har du en god kikkert kan du om sommeren se Valles kommuneblomst henge i hvite kaskader utover Andenapens stupbratte fjellsider. For bergbruske eller bergfrue er den vakreste av alle fjellplanter, og den staselige blomsterstengelen som er overstrødd med hundrevis av blomster, er et syn vi sent glemmer! Men når blomstringen er ferdig og frøene er modnet, dør hele planten av denne kraftanstrengelsen. Heldigvis setter den små siderosetter som lever videre og starter på nytt igjen. Bergbruske er ganske vanlig i hele Setesdalen, men det kreves ofte litt anstrengelse for å nyte dens blomster. Planten freder seg selv!

**Farsund: Gyvel. (Cytisus scoparius). Erteblomstfamilien**
**Birkenes: Liljekonvall. (Convallaria majalis). Konvallfamilien**

**Iveland: Hvit nøkkerose. (Nymphaea alba). Nøkkerosefamilien. ** Innlandskommunene Iveland og Vegårshei har hvit nøkkerose som sin kommuneblomst-og med rette! Det finnes vel her knapt det vann eller lite tjern som ikke er pyntet med hvit nøkkerose. Den kraftige og næringsrike rotstokken ligger gjemt nede i mudderbunnen, og fra den skyter det opp luftfylte stilker med enkeltvise blomster og blad. Rotstokken får dermed alltid tilført friskt surstoff. De lange stilkene ble brukt i barnelek. Ved å bryte blomsterstilkene i passe biter, ble det flettet flotte blomsterlenker som ble båret rundt halsen! Trass i de gamles advarsler om ikke å svømme ut til “kolbladene” (nøkkerosene), fikk vi alltid tak i disse. Kanskje lå det et element av gammel overtro i dette, en kunne nemlig bli dradd ned (til nøkken?) av vannliljene. (Det har skjedd drukningsulykker fordi svømmende personer har fått vannliljestilker vikla rundt armer eller bein, så hold avstand til vannliljene når du er på svømmetur!). Når blomstene har gjort sitt og den store frukten er blitt moden nede i vannet, blir frøene etterhvert frigjort, de flyter opp til overflaten og blir spredd langt avsted.

**Kvinesdal: Hvitveis. (Anemone nemorosa). Soleiefamilien. **
**Lyngdal: Kristtorn. (Ilex aquifolium). Kristtornfamilien.**
**Hægebostad: Molte. (Rubus chamaemorus). Rosefamilien**

Premiane gjekk til
krus = Tora Lund
sekk = Torhild Lunden
rosa = Torbjørg Harstad (til G. + T. Espetveit)

Bjørg Svaland = piknic-skrin
Sonja Helle = veske m/hageredskap
Anne Lise Harstad = ost/biff tallerken
Marit Salvesen = duk (frå Gyro K.Homme)

Torvald Moseid

I dag var museumsstafetten komen til Setesdalsmuseet på Rysstad, og denne gongen høvde det slik at vi tok turen ut dit klokka 13 for å vere med på dette spesielle opplegget.

I høve at Setesdalsmuseet stiller ut den broderte frisa **De fire årstider** av Torvald Moseid, hadde dei henta inn Eldbjørg Giske, som arbeider med mastergradsoppgåve om kunstnaren, til å fortelje. Ho synte bilete samstundes med foredraget sitt, som gav eit inspirerande bilete av ein særmerkt kunstnar. Etter henne kom Annemor Sundbø og fortalde om tråden han brukte, det gjorde ho med å syne ulla og spinne av den ulla som han brukte, som var den beste ulla frå spelsauen. Ho heldt og eit engasjert innlegg for spelsauen og hausta varm applaus frå eit publikum på hundre menneske som fylte foredragssalen på museet.

Eg møtte Ånund K. Homme på arrangementet. Han er leiar i Bykle og Valle kunstlag og fortalde at kunstlaget hadde teke initiativ til å prøve å få denne frisa til utstilling på museet. Det er Aschehoug forlag i Oslo som eig kunstverket, og dei har problem med å finne ein stad til det. No er det deponert på Setesdalsmuseet for fem år med opsjon på fem år til. Ånund K. hadde likt godt om det i materialet på Setesdalsmuseet hadde kome fram at Bykle og Valle kunstlag var medverkande til at teppekunsten kom til Setesdal, men det har dei så langt eg har kunna finne ut, ikkje fått plass til. Kunstlaget har og kjøpt inn fleire skisser av Moseid som dei med tid og stunder kanskje kan lage ei utstilling av. Desse skissene er deponerte på museet inntil vidare, og han hadde vona at dei kanskje hadde blitt med på utstillinga, men så er ikkje skjedd, og Ånund K. var nok litt skuffa over det også.

Men utstillinga er blitt ein vakker dokumentar over eit kunstnarleg sinn, og medan vi gjekk rundt i salane på loftet på Setesdalsmuseet, kvod Kirsten Bråten Berg ei rekke årstidsrelaterte stev. Det var så vent at folk stoppa opp midt i turen rundt langs veggene. Etter besøket på loftet, baud Setesdalsmuseet på suppe til alle gjestene. Då takka me for oss og fann oss anna å ha til middag, ettersom me hadde hatt suppe dagen før.

Her er lenke til ein artikkel eg skreiv i dag om Torvald Moseid på Wikipedia
http://no.wikipedia.org/wiki/Torvald_Moseid

Og her er lenke til ein artikkel av Jon-Roar Bjørkvold om Moseid
http://www.freidig.no/20071.html#RUSSISK

Eg har planar om å skrive ein artikkel om teppet som står utstilt på museet på wikipedia. Men det vert ikkje i dag.

Eg vil anbefale deg som ikkje var på museet i dag å ta turen dit og lære noko nytt om kulturen inspirert frå Setesdal og lyft til nasjonalt nivå.

Avskjedsfesten i Storstoga

I Storstoga var det dekka langbord til alle som ville kome. Valle og Hylestad bygdekvinnelag stod for servering av suppe, lefser, eplekaker (potetkaker) og rundstykke. Etter kvart fyltest salen opp, men folk sette seg nederst ved borda. Festleiar Bjørgulv T. Berg oppmoda folk om å kome lenger fram mot scenen, men det var fyrst då Astrid Nomeland gjekk rundt og ikkje gav folk valet å sitje bak, at det vart flytting og folk fann saman i tettare lag.

Dei tilsette i sokneråda hadde ein song til Theis då han hadde vore 12 år i Valle. Dei tok ei reprise på den på festen saman med heile festlyden etter at Helene Horverak frå Bykle sokn hadde sagt nokre velvalde ord:

Vi salutterer og applauderer
for kjære Theis nå har du satt en ny rekord.
Du hørte kallet. Et rop fra Valle
og vi er glad for at vi er din lille hjord.

Du hilser alle de som du møter “SIGNE DAGEN”
og i det siste har du begynt å dyrke hagen.
Du har’ke mye tid å sitte ned på baken.
Har du sett maken
til vår sokneprest?

Ref.

Med soknepresten vår går det fort i gjennom svinger.
Er du beskyttet av et par ekstra englevinger?
På rattet er det ofte du ikke har en finger.
Så la det svinge,
hu hei hvor det går.

Ref.

Du deler med deg av de blomstene du finner
og komplimenter har du til alle dalens kvinner.
Vi tor nok absolutt at det er en sikker vinner
og at du finner
de riktige ord.

Ref.

I dag så mener vi det er rett av oss å takke
og vi har ordna slik at du får en liten pakke.
Ja, noen av oss kommer nok også til å snakke,
å holde tale
for deg, kjære Theis.

Ref.

Andre som heldt tale, var soknerådsleiar Gro Haatveit Hovet, som og overrekte eit maleri av Harald Lund av koret i Valle kyrkje. Biletet, som var eit ungdomsverk av Lund, hadde i si tid vore gåve til sokneprest Amlie då han reiste frå Valle.

Tidlegare banksjef Olav Knutson Rike hadde ei personleg helsing og gav Theis eit reiseaskebeger som han meinte Theis nok kunne få bruk for.

Prost Ole Gunnar Sæbø heldt tale og overrekte ei Poco loco-trøye, symbolsk, ettersom poco loco på italiensk betyr passe gal.

Prostidiakon Per Emmanuelsen tala og, hans tale var til Marit Salvesen, som har vore diakonal medarbeider på mange måtar. Gåva var ei bok om englar. Marit kvitterte med ein fin tale der ho sa noko om kva Valle har betydd for henne og familien.

Frå Valle kommune helsa rådmann Arne Tronsen og overrekte eit åkle vove av Karin Bøe, ei rugge, seier dei i Valle, ei brosse i Hylestad. Åttebladrosa var motivet på åkleet.

Også soknepresten i Bygland hadde kome for å helse denne dagen, både frå Bygland kyrkjelege fellesråd og frå Otredal prostilag av Presteforeningen, der han hadde vore formann og hatt Theis som sekretær dei fleste åra.

Til slutt stilte Bygdekvinnelaget opp og fekk velfortent applaus. Dei kvitterte med songen Flaumen går, og då kom Marit opp og var med, ho har og vore med i og sett pris på Valle Bygdekvinnelag.

Kakebordet var overdådig, men litt tidsnaud gjorde at dei fleste fekk bare ein tur for å smake på godsakene. Det var kanskje like godt…

Avskjedsgudstenesta

Så var avskjedsfesten over. 1. pinsedag i år vart heilt spesiell i Valle. Alt like etter at klokkene hadde teke til å ringe, tok andre tonar over. Tore Ljøkjel, kjent som saksofonisten som spelar frå kyrkjetårn, let tonar frå kjende kristne songar og salmer lyde ut over ei solskinsbada bygd. http://www.tore-ljokjel.com/ Etter kvart fekk vi vite at dette var ei overraskingsgåve til Theis og Marit, som hadde sagt at dei likte musikken hans svært godt.

Kyrkja vart etter kvart ganske full, folk kom i bunad denne fine vårsøndagen, som ikkje var særleg varm, difor høvde varm bunad godt som plagg denne dagen. Gudstenesta hadde ikkje endra rituale, alle som kjenner Theis, veit at han set pris på høgmesseliturgien og lever tett i den. NoS 537 Guds kirkes grunnvoll ene, var fyrste salma, ei tradisjonell pinsesalme. Så helsa han velkommen og leidde oss i syndsvedkjenning, bønerop og lovsang før kollektbøn. Deretter las klokkar Karin Bøe teksten frå 1. Mos. 11, 1-9 om Tårnet i Babel, sjå http://bibelen.no/chapter.aspx?parse=1 Mos 11,1-9#0 før vi song den tradisjonsrike pinsesalma NoS 209 Kom Ande med di skaparmakt.

Etter andre lesning, som var Apgj 2, 36-41, sjå http://bibelen.no/chapter.aspx?parse=Apg 2,36-41#34 om pinseforkynninga til Peter, spela Tore Ljøkjel stykket Pust av himmel, før Theis heldt preika. Som preiketekst nytta han det som eigentleg var lesetekst denne sundagen, frå Jesu avskjedstale til læresveinane; Johannes evangelium 14, 23-29, sjå http://bibelen.no/chapter.aspx?parse=Joh 14,23-29#21 Så song vi NoS 223 Kjærlighet er lysets kilde.

Under kunngjeringane fekk så prost Ole Gunnar Sæbø ordet. Helsinga hans har eg fått og vil leggje ut på bloggen i eit seinare innlegg.

Etter Forbønn, der kyrkjelydsvara var utvida til å syngje eit heilt vers, ikkje bare ei linje, leia av forsangarkoret, var det takkoffer til Normisjon sitt Cubaprosjekt. Ofringa gav ny rekord i Valle kyrkje, over 11.000 kroner kom inn til prosjektet. Så var det etter at vi hadde sunge NoS 642 Når vi deler det brød som du oss gir, tid for nattverd, denne dagen ved intinksjon, det vil seie at kyrkjelyden kom opp til koret, fekk brødet i handa og dyppa det i vinen før ein så gjekk tilbake til plassen i kyrkja. Under nattverdmåltidet song vi NoS 514 Reis deg, Guds menighet, og den fulltonande salmesongen med Tore Ljøkjel sin improvisasjon på saksofonen, gav ein ekstra dåm til altergongen.

Før gudstenesta var til ende, var det også dåp. Ingrid Olavsdotter Bø var namnet til dåpsbarnet om eg ikkje hugsar feil. NoS 428 Eg er liten men eg vil alltid høyra Jesus til, var dåpssalma denne sundagen. Til avslutning song vi NoS 300 No takka alle Gud før velsigning og sending. Så gjekk prosesjonen ut medan Tonhild Kråkenes og Tore Ljøkjel spela Gammel Sjugursmarsjen som postludium. Og snart var Ljøkjel atter i tårnet og let tonar klinge ut over bygda medan kyrkjelyden tok turen til Storstoga for å ha avkjedssuppe og talar og kaker etter tradisjonell oppskrift.

Den vil eg kome attende til i eit seinare innlegg på bloggen.

Pinsefest

Pinsa er nok den kristne høgtida som er minst tydeleg for nordmenn flest. http://no.wikipedia.org/wiki/Pinse 1. pinsedag er sjuande sundag etter påske, og det er i morgon. Høgtida er til minne om då læresveinane fekk Den hellige ånd. Etter det tala dei ulike tungemål, og pinsedagen har blitt symbol på kristen einskap ved tru på Jesus Kristus på tross av språk og mange andre ting som skil truande frå kvarandre.

I fjor var det hundre år sidan pinsevekkinga starta. Den har gått over verda som ein stormvind. Denne veka var det eit 20-siders vedlegg til Aftenposten om markeringa Pinse for Alle, som skal vere i Oslo Spektrum 19.-23. september. Den skal markere hundreårsjubileet i Europa, og det er venta mykje folk til Oslo i høve jubileet.

På verdsbasis tel pinserørsla over 600 millionar menneske, og då oppstarten i Azusa Street i Los Angeles skulle markerast i Los Angeles, måtte ein ta i bruk OL-stadionet i byen for å få plass til alle delegatane. http://no.wikipedia.org/wiki/Vekkelsen_i_Azusa_Street

Markeringa i Asia skjedde i Jakarta i Indonesia, verdas største muslimske land. Her fylte dei og det største stadionet i byen. Når markeringa av jubileet er ferdig i Oslo, står Azusa Africa for tur.

Lokalt kjenner vi pinserørsla ved at dei har ei forsamling i Bykle. Den er vel helst å sjå på som ein utpost av Filadelfia, Vennesla
http://no.wikipedia.org/wiki/Filadelfia_Vennesla

I bilaget Pinse for Alle skriv Gunnar Jeppestøl, som er leiar i Pinsebevegelsens Lederråd at Den norske Pinsebevegelsen ønsker å markere at det nå er tid for å samles i enhet som kristne. Pentekostalismen veks med rekordfart over store deler av verda, men så langt ikkje i Europa. Dagbladet karakteriserte nyleg denne rørsla som ein global revolusjon på linje med Internett, drivhuseffekten og WTO. I Noreg skal det markerast med fleire hundre felleskristne møte og konsertar over heile landet, som kulminerer i arrangementa i Oslo Spektrum.

I Valle skal vi denne pinsa markere at soknepresten vår gjennom 18 år, Theis Salvesen, no flytter til Tveit ved Kristiansand for å vere prest der. Avskilsgudstenesta vert i morgon, 1. pinsedag, i Valle kyrkje klokka 11,
http://no.wikipedia.org/wiki/Valle_kyrkje
og etterpå er det kyrkjesuppe i Storstoga før det heile vert runda av med ein orgelresitasjon av vår tidlegare organist Bernhard Emmelkamp, som vil markere minnet for den dansk-tyske komponisten Dietrich Buxtehude, som døydde for 300 år sidan. http://no.wikipedia.org/wiki/Dietrich_Buxtehude

Eg vonar at mange finn vegen til kyrkja i morgon, slik at det vert ein fin pinsefest også i Valle dette året, ein fest der vi kan vere saman på tross av det som måtte skilje i syn og meiningar, idear og haldningar og sjå at Jesu frelsesverk legg grunnlag for tilgjeving og ny nåde.

God pinse!

Ørekytefiske i 2004

I 2004 fiska dei med Geiloruser i Valle og Bykle kommunar i perioden 12. mai til 4. oktober. I Bykle vart det fiska i fem mindre vatn og tjønner, men i Valle er det terskelbasseng som er aktuelle.

I rusene låg det fine bakervarer (bollar og loff) og dei vart tømde med rundt tre dagers mellomrom i gjennomsnitt.

**Valle**
Rapporten til Tom Arild Homme fortel at i Valle fiska dei i Flåne og Harstadbassenget.

Flåne (275 moh) er 1300 dekar stort. Fiskearealet var 130 hektar stort og det vart nytta 28 ruser. Totalt fanga dei 428 liter ørekyt på to stader, ved Sandnes og ved Flårenden. Det er litt meir enn året før, men mykje mindre enn i 2002.

Harstadbassenget (302 moh) er 350 dekar stort. Fiskearealet var 25 hektar stort og ein nytta 21 ruser. Den totale fangsten var 822 liter ørekyte, det er ein auke på 47% i høve til året før. og mest like mykje som i 2001. Til saman er det frå 1999 til 2004 fanga 2767 liter ørekyte i Harstadbassenget.

**Bykle**
Bykil (500 moh) er 575 dekar stort. Fiskearealet var 58 hektar og ein nytta 6 ruser. Den totale fangsten var 18 liter, to liter mindre enn året før. Her har fangsten gått ned i høve resultatet frå 1998. I 2004 er det bare ein fjerdedel av kva det var på det høgaste.

Floslivatn (513 moh) er 280 dekar stort. Fiskearealet var 28 hektar og ein nytta 21 ruser. Resultatet vart 155 liter, som er halvannan gong så mykje som året før. I 1998 var resultatet det høgaste i perioden, sidan har det gått nedover.

Lisletjønn (518 moh) er 50 dekar stort. Fiskearealet var 5 hektar og ein nytta 24 ruser. Fangsten var 60 liter mot bare 12 liter året før, då fisket var svært intensivet. I 1998 var det fanga 128 liter ørekyte i Lisletjønn, så resultatet i 2004 er under halvparten av dette.

Storetjønn (522 moh) er 88 dekar stort. Fiskearealet var 8,8 hektar, ein nytta 37 ruser. Resultatet var 79 liter ørekyte, som er ein kraftig auke frå dei 12 litranen ein fanga året før. Også her var fisket svært intensivt i 2004. I 1998 fanga ein 104 liter ørekyte i dette vatnet, så bestanden er truleg ikkje oppe på gammalt nivå.

Lislevatn (853 moh) er 570 dekar stort. Fiskearealet var 57 hektar og ein nytta 16 ruser. Resultatet var 292 liter, mot 124 liter i 2003. I heile perioden frå 1998 til 2004 er det fanga 2298 liter ørekyte. Sjølv om fangsten gjekk opp i 2004 i høve til året før, er nivået stabilt lågare enn i 2000.