I går var jeg og min kollega Øystein på besøk hos Nawsi. Vi som er lærere i Valle Vaksenopplæring er sjelden på heimebesøk hos elevene våre, men i går kveld var vi inviterte til Nawsi. Hun er ikke lenger elev, hun har fått seg fast jobb som renholder på Valle skule. Det har lagt grunnlaget for at hun sammen med Htoo Thaw kunne gå til innkjøp av nytt hus i Homme Grendefelt.
Jeg var innom på Valle Handel for å se om det var noe jeg kunne ta med i anledning besøket. Jeg hadde på forhånd spurt Htoo Thaw om det var noe han kunne tenke kunne komme til nytte, men der var han blank. Han bor i samme hus, men tenker nok ikke særlig mye på hva en kvinne kan trenge i et hus, så jeg måtte finne noe selv. Det ble en glassbolle, et fat og ei klokke til å henge på veggen. Jeg håper de kan bruke tingene og ha glede av dem. Som Htoo Thaws tidligere lærer måtte jeg si til ham at han etter hvert må gjøre sin leilighet i huset beboelig for kona som han venter på. UDI vil ikke godta papiret på at han har giftet seg, så de gir ikke kona oppholdstillatelse i Norge. Jeg hadde blitt gal, noen ganger er han ganske frustrert, men tålmodighet er en dyd.
Familien til Nawsi teller seks personer utenom henne selv. Ektemannen Pika døde i fjor, men barna er ikke flyttet ut ennå. I huset er det plass til at alle sammen kan få sitt eget rom, og fremdeles er det god plass til at de kan samle venner til bønn og takk. Det ble en hyggelig kveld hvor vi snakket om livet i sin alminnelighet. Marianne Brenna var også der, så praten gikk innom både jobben og skolen og opplevelser fra begge steder. Gleden over å ha fått sitt eget hus var stor, og vi unnet henne den og tenkte på endringene hun har vært gjennom de fem årene som er gått siden hun og familien kom fra Mae Lae Camp i Thailand, der de hadde bodd som flyktninger i 12 år. Mennesket har stor tilpasningsevne.
Gratulerer med eget hus.
