Så var det en tur innom på SSK igjen for å høre hva blodprøvene jeg tok på fredag kunne fortelle. Min lege Thor Kristian Støle er en hyggelig mann som er opptatt av om jeg har det bra.

Og når jeg har det bra og blodprøvene forteller at det ikke er noe særlig endring fra forrige gang, da er det heller ikke noen grunn til å justere medisineringen til en gammel mann.

-Du er helt fri fra diabetesen du hadde, sa han. Langtidsblodsukker er i overkant av 5, og det er jo det alle folk har. Selvsagt går det litt opp når du har spist en napoelonskake, men det gjør det hos meg også, sa han.

-Det er ikke ofte jeg spiser napoleonskake nå, sa jeg. Før, da jeg jobbet i Valle og kjørte til Mandal på fredagene, hendte det at jeg svingte innom til Heidi på Evje bakeri og kjøpte to stykker som vi kunne ha til kaffe på fredagskvelden, men nå når jeg ikke kjører der lenger, blir det svært sjelden jeg ser napoleonskake.

-Jeg kan røpe en hemmelighet, sa legen. -De beste Napoleonskakene får vi på Coop, men det må vi ikke snakke om.

Så da snakket vi heller om at neste kontroll kunne være i februar, og så var timen ferdig og jeg gikk ut hvor Reidun ventet på meg. Hun hadde brukt ventetiden på en vaffel og en kopp kaffe i kafeteriaen, men heller ikke denne gang hadde hun sett noen kjente, så våre bekjente må være ganske friske.

Da var det bare å vende nesa hjemover. Der ventet heller ingen napoleonskake, men en lunsj bestående av to skiver med cottage cheese og appelsinmarmelade, kaffe og melk.

Og så ventet wikipedia på at jeg skulle skrive en artikkel om en kvinne, det er månedens konkurranse denne måneden, så da måtte jeg innom igjen der også.

Når vi kommer til Valand østfra og kjører over broa mellom Skagestadvannet og Dybovannet, har vi om lag ei mil hjem. Vi kan velge å kjøre ytre veien om Harkmark og Tregde, det er litt lenger, så da reidun spurte om jeg ville ta ytre veien fredag, svarte jeg nei.

Jeg ville heller hjem til lunsj. Vi kunne nok stoppet på Valand kro, men den åpner ikke før klokka 13. Vi så noen som hadde stoppet og tenkte at de godt kunne prøve å få seg en matbit, men vi tok heller strake veien hjem.

Når vi er på Valand, kan vi også ta av til høyre og kjøre til Lindland i Holum. Det er trolig grunnen til at denne delen av Mandal kommune i sin tid var en del av Holum kommune før diverse sammenslåinger. Jeg har kjørt den veien et par ganger for å se hvordan den er, men den er jo nokså smal. De som bor på Lindland, har likevel en snarvei om de skal til Kristiansand. De slipper å kjøre nedover langs Mandalselva og så ta østover på Ime.

I dag begynte vi forresten å snakke litt om hva som var Ime og hva som var Berge på sletta nord for Jåbekk. Vi kom vel til at Ime jo måtte være området hvor det nå er byggefelt, Ime, Ime II og Ime III. Berge ligger lenger øst.

Når den nye veien kommer, vil tilførselsvei til Mandal komme ut på Ime. Noen har ment at den heller burde komme ut på Berge og kanskje gå rett til Tregdeveien, men bystyret i Mandal likte ikke den tanken. Om det hadde blitt en realitet, kunne tømmerbilene kjøre rett til havna i Strømsvika, men man kan jo ikke bare ta hensyn til tømmerbilene.

Men nå har jeg snakket meg helt bort fra Valand. Jeg får heller avslutte med å legge ut bildet jeg tok da vi kjørte der på fredag. Vi stoppet ikke for billig diesel heller.

Gratulerer, Geir Daasvatn, som Årets ildsjel i Aust-Agder. Det var ein vel fortent pris, for Geir er verkeleg ei brennande sjel for Evje og Hornnes når det gjeld både idrett og mangt anna. Ikkje bare har han vedlikehald av fotballbanen på Evje, klypper den, måkar snø og eg veit ikkje kva i tillegg til trenaraktiviteten sin. Har har oppmuntrande ord til alle og spreier glede med sine mange bilete.

Ikkje minst på Setesdalswiki, der vi mest dagleg får bilete frå Geir, bilete som speglar natur og peikar på verdiar i dei indre bygder.  raust deler han også bilete med gruppa Setesdalsnytt på Facebook, mange tusen fylgjer den gruppa.

Så står han bak OpplevEvje, nettstaden som materialiserte seg i eit informasjonsbygg i sommar der turistar og tilreisande under Landsskytterstevnet 2019 kunne få informasjon om turar og ting dei kunne gjere medan dei var i Setesdal. Sanneleg var ikkje også det dugnad. Eg hugsar ein morgon vi snakka saman, men så sa Geir at vi måtte slutte, for no skulle han lage kaffi til bussjåføren som kom innom før han skulle kjøre.

Her er ein omtale i forkant av avstemminga.

Bildet fann eg på Otra IL si side på Facebook:

I dag måtte eg til sykehuset i Kristiansand ein tur. Eg har ein kontrolltime der på mandag og då vil legen ha ein del blodprøvar. Eg har unna meg ein tur til sykehuset for å få ta dei, det er spesielt koseleg når Reidun kjører, for då set ho meg av like ved inngangen. Så kjører ho ein tur og ventar og så har vi ein triveleg tur tilbake etterpå.

Av og til er det vanskeleg å finne blodårene mine, men i dag gjekk det fort og greitt, så etter eit kvarter var eg ute att og kunne ta på heimveg,

Nå for tida er det mykje å sjå på vegen når det gjeld vegbygging. På turen innover fekk vi eit glimt av den sjølvgåande vegvalsen som var på TV denne veka. Nå stod han heilt stille, testkjøringa var sikkert over og no ventar dei på løyve til å bruke han.

På brua over E39 litt før vi kjem til Lunde såg det ut til at ein skuleklasse eller ein barnehage var på tur. Eg trur mest det er første gongen eg har sett folk på den brua.

Heller ikkje denne gongen vart vi tekne i fartskontrollen som fotoboksen held der, det ville vore rart, for bilen før oss heldt seg knapt i 70 også der det var 80, så då vi kom på motorvegen, speeda Reidun opp og kjørte forbi. På motorvegen var det no kome ei rundkøyring sidan sist, det tek til å bli mange etter kvart. Om det blir fleire uhell, slik dei snakka om i lokalsendinga på TV i kveld, veit eg ikkje, men farten går i alle fall ned.

På heimvegen gjekk det mykje raklegare. Men eg kom på at eg ville bruke nettbrettet og knipse nokre bilete medan vi kjørte, for å sjå korleis det fungerte. Det fungerte vel helst litt dårleg, men eg fanga denne holmen i Skagestadvannet og då kom eg til å tenkje på om det ikkje tidlegare var ei hytte på den holmen. No ser det ut til at om det har vore ei hytte der, så har eigaren rive den. Truleg vart det for mykje trafikkstøy for ein som ville ha fred og ro. Men no er det ikkje så lenge att, så blir det nok mykje fredelegare på heile denne strekninga.

Mens Norge nesten går bananas på grunn av ein amerikansk (u)skikk som gjeld denne dagen, kom eg til å tenke på at det var 31. oktober som i gamle dagar vart kalla Reformasjonsdagen. Grunnen var at Martin Luther slo opp dei 95 tesene til diskusjon om viktige spørsmål denne dagen.

Wikipedia har vel kanskje meir fokus på sport og aktuelle saker enn kyrkjehistorie, men eg slo likevel opp der for å sjå kva leksikonet hadde om dette. Og her er litt av det eg fann:

Den 31. oktober 1517 sendte augustinereremitten Martin Luther, professor i bibelteologi ved universitetet i Wittenberg i Tyskland, de såkalte 95 teser om avlatshandelen til den stedlige biskop, Hieronymus Schultz av Brandenburg, og til erkebiskop Albrecht av Magdeburg. Tesene var foranlediget av at den pavelige avlat til inntekt for byggingen av ny Peterskirke i Roma ble forkynt i områder som lå nær Wittenberg, og Luther reagerte på den måten avlatsforkynnelsen og salget av avlatsbrev foregikk på.

Tesene konsentrerte seg om misbruket og gikk i begrenset grad inn på dypereliggende teologiske spørsmål. Men da de 95 tesene ble kjent i hele Tyskland, ble det etterhvert klart at en konsekvent refleksjon over Luthers teser også reiste spørsmål ved avlatsteologien, pavens myndighet og kirkens sakramentalteologi i det hele tatt. Etterhvert som mer fundamentale spørsmål trengte seg på, utviklet det seg en reformasjon som skulle gå i tre hovedretninger – mot det som senere ble kjent som luthersk, reformert og anabaptistisk protestantisme.

Erkebiskopen av Magdeburg hadde gitt avlatspredikanten Johann Tetzel, en dominikanerpater og erfaren avlatspredikant som hadde forkynt avlater i store deler i Tyskland i årevis, i oppdrag å forkynne den nye avlaten. Selv om territorialfyrsten for Kursachsen som Wittenberg lå i, Fredrik den vise, og hertugen av det tilgrensende området, Georg av Sachsen, hadde forbudt salget av denne avlaten i sine områder, berørte virkomheten også Wittenberg fordi folk derfra dro den korte veien over til de naboområder der Tetzel opererte.

I et følgeskriv til de nevnte biskoper bad Luther om oppklaring, og krevde at avlatspredikantene skulle pålegges tilbakeholdenhet.

«Tesedøren» i slottskirken i Wittenberg er blitt en viktig attraksjon og et samlingspunkt i de tyske lutherske markeringer av «Reformasjonsdagen» (31. oktober). Dette har sin basis i myten om at Luther spikret opp tesene på slottskirkedøren, til tross for at han sannsynligvis aldri gjorde dette.

Den opprinnelige kirkedøren, som var av tre, ble riktignok oppbrent i 1760, under syvårskrigen. Men i 1857 ble det laget en ny dør, og da ble de 95 tesene støpt inn i selve døren.

For nokre år sidan var vi i Wittenberg og såg døra. Her kan du også sjå den, slik artikkelen om dei 95 tesene på Wikipedia er illustrert:

I kveld vart eg sitjande og sjå på tv, først om 630 tonn sauekjøt som ligg på fryselager og ikkje kjem ut i butikkane ein gong. Kan hende ville det skje noko framover, men det står att å sjå. Og bonden som fekk 19 øre kiloet for sauekjøt. Folk vil ha lam.

Deretter var det semifinale i fotball-cupen mellom Viking og Ranheim. Eg, som til og med har vore på gamle Viking stadion for å sjå ein kamp, vart fanga inn og kunne som gammal rogalending glede meg over at Viking vann 3-0.

Rett nok såg eg ikkje kampen heilt til endes, for plutseleg kom eg på at det var Valle Radio også i kveld. Då var sendinga komen langt ut i Open sending, men det var koseleg å høyre Ingebjørg Ellinor frå Vennesla, ho har visst flytta dit etter at ho pensjonerte seg, snakke med Jorunn og Kåre om laust og fast, ikkje minst om Kim sin Stjernekamp, som ho ikkje hadde reist inn for å vere til stades på, men likevel hadde gledd seg over.

Då neste rebus vart lagt ut, tok eg telefonen, og sanneleg kom eg gjennom. Eg fekk og rose Kim sin innsats, han var verkeleg god, men vi snakka også om andre ting, og eg fekk fortelje både om fotballkamp og sauekjøt. Rebusen var Hovdenrevyen då eg ringte inn, og eg måtte seie som sant var at eg ikkje hadde vore på den nokon gong. Men elles snakka vi om laust og fast, og då vinnarane vart trekte ut, fekk eg jammen Flax-lodd.

Så no gleder eg meg til å skrape dei når dei kjem i posten etter kvart.

I kveld sleit eg litt, for eg likar å sjå på sjakk på TV og eg likar å høyre på tysdagssendinga i Valle Radio. Då vart det halvt om halvt, litt sjakk og litt radio.

Sjakken kan eg då nemne kort at når VM i Fishersjakk held fram med finale på torsdag, blir det Magnus Carlsen mot den sympatiske So frå USA, opprinneleg frå Filippinene.

I radioen var det først Damenes Aften, som det heitte i programmet. Der fekk vi først ein prat med Torill Brekke, den fekk eg bare med meg litt av, men samtalen Siri Johannessen hadde med Ida Hydle var svært interessant. Ho er både lege og sosialantropolog og var oppteken av korleis unge kan løyse konfliktar på andre måtar enn gjennom rettssaker. Konfliktråd er ei betre løysing, då kan ein møtast og finne løysingar saman om ein får hjelp. I samtalen var det også snakka om rettssalens arkitektur, der dommaren sit under skiltet av Den norske løve og slik utstrålar makt. Ved andre arkitektoniske løysingar kan kanskje konfliktar løysast på smidigare måtar, etter et eg fekk med meg.

Etter Damenes aften var det ein prat med Jens Olai Justvik, operasongaren som vart prest. Operasongarar vert pensjonistar når dei er 52 år, då er stemmen noko sliten og høver ofte ikkje så godt til operasong. Men Jens Olai Justvik har ikkje slutta å synge og fredag vil han både snakke og synge til akkompagnement av Knut Olav Uppstad.

Siste del av sendinga var først songar til Bots- og bededag og deretter eit postludium som var svært velklingande, ikkje minst sitste stykket der vi fekk høyre både orgel og kor i framføringa av Ingen vinner frem til den evige ro.

I natt var det kaldt, men i grunnen var vegen nesten tørr då vi stod opp i dag, men så kom saltebilen og sidan har vegen vore våt resten av dagen. Det var så lite vind at han ikkje turka opp her ute ved kysten.

“Kjører du etter salta vegar og bilen din treng rustbehandling” heiter det i Autoservice Evje sin reklame på Valle Radio. Eg droppa å kjøre på salta vegar i dag, når ein er pensjonist, kan ein utsette det ein ikkje vil gjere i dag til ein annan dag.

Så eg fann litt arbeidslyst på Setesdalswiki og fekk skrive inn torsdagsavisa og Kulturveka 2019. Takk til Torunn Charlotte Nyberg som sendte meg ei fin liste med informasjon om arrangement og utøvrar. Det slo meg då eg heldt på med dette at Kulturveka 2019 har teke i bruk dei fleste forsamlingshus i Valle, frå Broderheimen i Oveinang til grendehuset på Helle. Kan hende var det bare grendehusa i Brokke og Oveinang som ikkje var på den lista?

Rikhaldig var programmet, som Berit Henriksen Junge sa i avisa på torsdag: Det skal vere både smalt og vidt.

Slik er det med salta vegar også. Dei kan vere både smale og vide. Fleire var det som prøvde mopedar i dag tidleg og hamna i bakken her i Mandal, men Reidun, som held seg oppdatert på slikt via nettavisa til Lindesnes Avis og andre kjelder, har ikkje høyrt om alvorlege personskadar på det som vel var årets første glatte-vegar-dag her, sjølv om dei som gjekk i bakken på mopedane sine nok var litt mørbanka då dei kom på skulen i dag.

Men om saltet misser si kraft, kva skal ein då gjere?

Dette bilete fann eg på https://radioh.no/advarer-om-glatte-veier/

Sjakk på NRK er god og interessant underhaldning. No er det Fisher random som gjeld, og det er ei form som ikkje er så kjent, der trekker ein korleis offiserane skal stå når spelet startar. Då kan ikkje dei som spelar førebus seg noko særleg. Dermed må dei bruke hovudet, dei kan ikkje lenger støtte seg til teori frå tradisjonell sjakk.

I den tida det var ungdomsklubb i det gamle kommunehuset i Valle, var også sjakkspel eit tilbod som nokre nytta seg av. Dei som ikkje ville ha diskotek i det store klasseromet der vi hadde vaksenopplæring for den største gruppa då eg var lærar der, kunne søke ro og fred i det lille klasseromet, det som eg også hadde som base i undervisninga mi der. Dei hadde endåtil dekrorert veggen med sjakkbrikker, og dei stod der også då eg var lærar der, heilt til ein dag elevane fann ut at dei ville ha andre fargar på veggane og difor måla dei på nytt.

Eg veit ikkje korleis sjakkinteressa er i Valle no, men i Norge har det blitt stor interesse for sjakk etter at Magnus Carlsen vann VM, så rundt om i landet har det blitt etablert sjakk-klubbar der barn og unge, men også vaksne kan spele mot kvarandre. Magnus Carlsen lanserte eit initiativ for å få fleire klubbar, det skulle visst bli så mange at dei skulle ta over det gamle og ærverdige sjakkforbundet, men det lukkast dei ikkje med, etter det eg har fortstått.

No spørst det om han lukkast betre i VM i Fisher.sjakk. Han er på heimebane, det blir arrangert på Henie-Onstad-senteret. Men han tapte første partiet og vann det andre, så får vi bruke veka til å følgje med på korleis utviklinga blir.

Denne uken hadde vi besøk av min søster Jorunn og hennes mann. De hadde med seg noe fra Ålgård som de mente jeg kanskje kunne være interessert i. I dag så vi litt på noen gamle brev og mellom dem dukket det opp en sang på engelsk.

Min farfar, strengt tatt var han min fars onkel, men far vokste opp hos ham og vi kalte ham bare for farfar, var i Amerika tidlig på 1900-tallet. Karl Helmik Bertinius Haugland var cowboy og tømmerhugger i Big Timber i Nord-Dakota i 1912. Han var født 11. mai 1879 og døde 29. september 1964

Med seg hjem derfra hadde han hatt en sang. Den hadde overskriften Alone With God, men det var omkvedet som hadde gitt sangen navn.

Jeg tenkte jeg skulle google den og se om det var en ordentlig sang eller om det bare var et åndelig dikt han hadde med seg hjem, men det viste seg å være en ordentlig sang. Jeg fant både tekst og melodi på hymnary.org. Her har du teksten, den passer jo godt på en lørdagskveld eller søndag morgen:

1 When storms of life are round me beating,
When rough the path that I have trod,
Within my closet door retreating,
I love to be alone with God.

Refrain:
Alone with God, the world forbidden,
Alone with God, O blest retreat!
Alone with God, and in Him hidden,
To hold with Him communion sweet.

2 What though the clouds have gathered o’er me?
What though I’ve passed beneath the rod?
God’s perfect will there lies before me,
When I am thus alone with God. [Refrain]

3 ’Tis there I find new strength for duty,
As o’er the sands of time I plod;
I see the king in all His beauty,
While resting there alone with God. [Refrain]

4 And when I see the moment nearing
When I shall sleep beneath the sod,
When time with me is disappearing,
I want to be alone with God. [Refrain]

Melodien kan du høre på denne lenka

Og sannelig var det ikke et bilde av gravsteinen til Helmik og Jørgine også. Bildet ble tatt av A. Jonassen:

 .