Kategoriarkiv: Ymse

Eldres

I dag var eg på Eldres i Mandal. Det er ei samling som ein held på Bedehuset om førmiddagen den fyrste torsdagen i kvar månad. Ettersom det er haustferie, hadde eg høve til å gå der for å sjå kva som skjedde. Det var heller ikkje unaturleg, ettersom Reidun hadde lova å vere med og stelle til. Dermed kunne vi få ei felles oppleving denne torsdagen.

Det fekk vi og. Vakker sang, gode vaflar og ein interessant tale av Ivar Krossen frå Kristiansand, pensjonist han og. Til vanleg kan det vere om lag 60 på eit slikt arrangement, men pensjonistar har og haustferie, så det var bare vel halvparten denne dagen.

Det slår meg at pensjonistar er ikkje det dei var. Mange av dei eg kjenner som er komne i denne gruppa, reiser til Kreta og Kypros og Kanariøyane og andre stader som ikkje startar på K. Dei er ikkje bundne til å møte på jobb, og då kan dei ta både ein og fleire turar i semesteret. Før var pensjonisttida nok meir bunden enn no.

Her finn du noko om pensjon på wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Pensjon
Og her er lenker til feriemål på K:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kreta
http://no.wikipedia.org/wiki/Kypros
http://no.wikipedia.org/wiki/Kanari%C3%B8yene

For eit par veker sidan var eg på ein basar i Mandal. Knut Svein Dale tala og fekk alle med seg då han teikna bilete av Kypros og Barnabas, Paulus sin medhjelpar som var frå denne øya. http://da.wikipedia.org/wiki/Barnabas er ei lenke til dansk wikipedia sin artikkel, då norsk ikkje har fått nokon ennå.

Knut Svein Dale la inn i talen geografiske opplysningar om Kypros og Israel og det verka som om svært mange av tilhøyrarane hadde vore der. Eg har ikkje, og eg har ikkje vore interessert i å dra heller.

Men interesser kan endrast, eg ser ikkje bort frå det. Når eg ser tilbake på siste halvanna året, så har interessene endra seg mykje. No bloggar eg og skriv på wikipedia både tidleg og seint, ei ny verd opna seg då eg tok til med det.

Namnet

Den israelske forfattaren Aharon Megged har skrive ei novelle med denne tittelen. Megged var fødd i 1920 i Polen, men kom som seksåring til det som no er Israel. Han var på kibbuz i 12 år i ungdommen, han har vore redaktør av litterære tidsskrift i Israel og han har vore husdiktar både i Storbritannia og USA. Meir om han finn du her: http://no.wikipedia.org/wiki/Aharon_Megged

Eg kom over han då eg i dag var innom på Vågsbygd Bydelsbibliotek og såg at dei hadde bøker til sals. Ei av desse bøkene var Ny israelsk prosa frå 1967, ikkje akkurat ny, då. http://no.wikipedia.org/wiki/Ny_israelsk_prosa

Novella handlar om ein familie som ventar barn og som lurer på om dei skal kalle opp ein som er død, eller om dei skal finne eit heilt nytt namn. -Det finst ingen band som knytter oss til alt det der lenger, seier Yehuda, barnefaren. -Kva har de her? spør bestefar til mora, oldefar til barnet som skal kome. -Sytti språk, sytti folkegrupper. Band er erindring, minner, held han fram.

Sidan kjem dei på besøk for å syne fram den nyfødde til oldefar. Barnet har fått eit namn som ikkje var i slekta før, og då dei går heim etterpå, bøyer mor seg over barnevogna og presser leppene mot brystet på den lille. **I det øyeblikk følte hun at han behøvde medlidenhet og mye kjærlighet, som om han var alene, en foreldreløs i verden.**

15 sider får meg til å tenkje på ein ny måte om kva namn kan bety. Vi ser at gamle namn kjem att, men det har jo ikkje vore så vanleg å kalle opp folk dei siste 50 åra. Her kjem eit perspektiv på det eg ikkje har hatt før.

Ei interessant novelle.

Rammeslag og Stev for dagen

I dag sender eg gratulasjonar til Kirsten, Astri og Kari som står bak plata **Stev for dagen**. Dei fekk Norwegian Folk Music Award i klassa dokumentasjon for plata/ boka med 366 stev. Sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Stev_for_dagen

Gratulasjonane går og til Sigurd Brokke og Daniel Sandén Warg som fekk tilsvarande pris i klassen solo for plata **Rammeslag**. To av sju prisvinnarar var plater frå Setesdal. Hyggeleg å vite at vi har brukt dei ein del i Valle Radio siste året. Her er omtale av hendinga i Fædrelandsvennen: http://www.fvn.no/kulturpuls/musikk/article518428.ece
http://www.fvn.no/kulturpuls/musikk/article518564.ece

Eg har ikkje samlinga her i Mandal, men eit dikt frå stevdatabasen med tema **haust** kan eg gje deg i kveld:

Ein vene haustdage rein å klåre,
kan mei ell vårdagjen gjer meg såre.
Dei bleike litin kring nutan blå
gjev me allstøtt mykje å tenkje på.

Fleire stev finn du her: http://www.folkemusikkarkivet.net/agder/index.html

Bleiknar gamle synder?

Det var ein interessant artikkel i Fædrelandsvennen laurdag. Sven Egil Omdal skriv medieblikk i fleire aviser, du finn lenke til artikkelen hjå Bergens Tidende, sjå http://www.bt.no/bergenpuls/tv/article417360.ece Gamle synder blekner aldri.

Han fortel om korleis ein som søkjer jobb må rekne med at arbeidsgjevar Googlar etter namnet for å finne ut det som søkjaren ikkje har skrive i CV-en sin. Det innlegget som du skreiv som 18-åring om pakistanarar som snyltar på velferdsgodene i Norge er ikkje så lurt å ha på samvitet når du som 32 åring søkjer jobb som kommunal byråkrat. Bilete frå ein fest der du har drukke for mykje kan og kome for dagen i eit slikt søk. To som har kome i søkelyset til media i valkampen, vil måtte leve med det dei sa i den neste valkampen, ja det vil henge ved dei når dei sluttar med politikk.

Minnet er skrøpeleg, det er ingen tvil om det. Men med elektroniske søkemotorar på Internett vil det meste ein har sagt og skrive som har hamna der, kunne kallast fram. Truleg vil det føre til at ein dempar seg noko når ein vert medviten om kva effekt det kan ha. Det er difor ein tankevekkande artikkel Sven Magne Omdal skriv.

Under artikkelen si overskrift ligg det eit ordspel på salma Navnet Jesus blekner aldri, ei av dei mest populære salmene vi har. I helga kom det ein artikkel på wikipedia om den talaren som inspirerte han som skreiv salma. Det førte til at eg skreiv ein liten artikkel på wikipedia om dette, sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Navnet_Jesus_blekner_aldri

Ei innhaldsrik helg

I kveld skriv eg blogg som bare delvis er relatert til Valle Radio, mest handlar det om fyrste helga i haustferien. Men eg kan jo til innleiing nemne at eg ikkje har tysdagssending i haustferien. Det er heller ikkje onsdagssending, men me kjem sterkt att fredagskvelden. Då skal Bjørgulv T. Berg ha sauesjåsending for heile dalen, og open sending skal Rolf Erik Homme stå for.

**Suleskarvegen**
Fredag ettermiddag la eg vegen over fjellet i det flottaste sommarveret ein kunne ønske seg. Sulskarvegen, altså. Den er ikkje brei, og denne fredagen vart det ei nokså hakkete kjøring over vestover, for dei fleste bilane på vegen skulle austover, og dei var mange. Grupper på tre til seks bilar kom i lag mot meg, då var det i grunnen bare til å stoppe og vente, og så heller ta ein liten bit til før neste gruppe kom. Ved gjetarbua ved Roskrepp stod det mang sauer i ei grind, og lenger vest kom ein stor dyretransport, så dei heldt vel på med ettersanking, men elles var det mange som skulle tilbringe helga i Setesdal.

Vi har jo hatt vegen som tema i ganske mange sendingar, og fleire vil det nok bli. Eg tenkte då eg drog over heia at mange stader skulle det vore ganske lett å utvide vegen litt og få to felts veg utan store kostnader. Det hadde vore betre nesten kor lite det var. Heldigvis berga eg meg over utan at nokon spegel vart knust.

**90 år**
Grunnen til at eg drog over fjellet fredag var at me skulle feire mor sin 90-årsdag laurdag. 70 gjester var innbedne, vi starta med konsert i Ålgård kyrkje klokka 14 med barn og barnebarn i elden. Dei hadde fått forsterkning med svigerbarn og svigerbarnebarn og, og ein full time var det song og spel til glede for kven som helst, det heitte lunsjkonsert og var ope for alle, men mest for mor og familie og vener.

Deretter var det mat og prat på Ålgård Bedehus, slik sett var det nesten symbolsk, for mor sitt liv har vore langs den aksen i stor grad. Far var kyrkjetenar i Ålgård kyrkje http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lg%C3%A5rd_kirke i ei tid då det var heilt naturleg for kyrkjetenaren å ta med lunka dåpsvatn heimanfrå heller enn å varme det i kyrkja, og mor vaska og stelte dåpshanddukane i alle år. Det andre store engasjementet til far og mor låg på Ålgård Bedehus. Då eg vaks opp, heitte det Betel, sidan vart det bygd nytt bedehus utan at det fekk bibelsk namn. Her hadde dei sin faste gang, kyrkja om føremiddagen, bedehuset om kvelden. Så vi tykte det var heilt som det skulle vere å leggje festen til Bedehuset. Mor heldt ut til siste bord var rydda, så var det heim til ein liten prat, før me la i veg mot Mandal om lag klokka 2230. Med ny veg forbi Kvinesdal går turen no på litt over to timar.

**Kor og orgel**
I Lyngdal har dei ein konsertserie i år som heiter Orgel i 100. Grunnen er at orgelet i kyrkja der er hundre år gamalt. Siste sundag i kvar månad er det konsert med det gamle instrumentet i fokus, men gjerne med noko attåt. Denne sundagen var det Margaret Standal Volle Haugland som spela. Ho har vore spelt i Postludium ein gong for snart to år sidan. I tillegg var det slagverk og saxofon, og så fekk eg gleda av å vere med i eit kor som song litt på konserten. Det vart ei stor oppleving. Vi song Som den gylne sol frembryter på ein folketone arrangert av Henning Sommerro http://no.wikipedia.org/wiki/Henning_Sommerro, det var som taket løfta seg. Margaret spelte Mozart, http://no.wikipedia.org/wiki/Mozart
CPE Bach http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Philipp_Emanuel_Bach og gamle Bach http://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Sebastian_Bach i tillegg til samspel med dei andre i folketonearrangement og meir moderne stykke. Ståande applaus frå publikum gjorde at musikarane kvitterte med ekstranummer før alle fekk eit glas orgelbrus å leske seg med innan vi tok kveld og drog heim att.

Det vart ein innhaldsrik start på haustferien.

Never

Tenkte eg ville nemne at Torjus Uppstad, som eg har mykje samarbeid med i Valle Radio, denne veka er lærar på kurset Never again på Folkemuseet i Oslo. Det er tre tak som skal tekkjast og arbeidet vert dokumentert slik at ein skal kunne lære av det.

I programmet heiter det: Mange av gårsdagens nevertak holder ikke mål og mange kulturminnevern-nevertak lekker. Norsk Folkemuseum (NF) ser behovet for å luke ut vesentlige feil og mangler fra egen praksis gjennom å diskutere og forstå sammenhenger på tvers av ulike teknikker og tradisjoner. Vi går ut fra at resten av kulturminnevernet har tilsvarende
behov for tette tak.

Sammenhengen mellom underlag, råvarer, sortering og metoder vil bli
diskutert med utgangspunkt i praktisk arbeid på de tre bygningene fra Sudistog, dokumentasjonsresultatene fra Rolstadloftet og opp mot ulikt kildemateriale og tradisjonskunnskap.

Tre kurslærere (Roald Renmælmo, Torjus Uppstad og en til) legger hvert sitt tak på ulikt vis sammen med kursdeltagerne. Målet med dette er å få til en jamsession hvor prinsipper, regler, vurderinger og holdninger diskuteres på og mellom hustakene. De tre Sudistog-husene står tett, så intimiteten er sikra.

De tre gruppene styrer sin egen tid, men vi skal ha felles matpauser og noen styrte diskusjoner underveis rundt ulike kvalitetskrav på never og torv, sorteringspraksiser, leggemønstre, kanting, torvhaldstokker og -kroker, reparasjon og vedlikehold av torvtak.

Det harde Bygdøyklimaet medfører forvaltningsproblemer med våre bygninger som kommer store deler av landet. NF står ikke i faresonen for å være et økomuseum, og er avhengige av å bruke regionale underleverandører på en rekke felt, slik som på never, torv og emner.

Også på kunnskapssiden trenger vi gode samarbeidspartnere. For å få langsiktig effekt av seminaret er det et mål at dagens og morgendagens underleverandører deltar i arbeidet og diskusjonene. Vi sørger for at alt er lagt til rette før kursstart; inklusive kildemateriale, monterte stillaser, råvarer, emner og utstyr.

Eg vonar å få han med meg i radioen etter haustferien for å fortelje frå seminaret. Torjus har kunnskaper som heile landet treng, og er ein ressursperson for kulturminnevernet, som så mykje anna.

Burma i fokus

Burma står i fokus i alle media no. Ettersom vi har ein burmesisk familie i Valle, er det naturleg for meg å skrive litt om det her på bloggen og.

Familien kom til Valle i mai etter å ha budd i flyktningleir i Thailand i 12 år. Dei er mor og far og fire born, og så har dei med seg to familiemedlemmer som har mist sine foreldre. Det er altså ein storfamilie som har flytta inn i Drenghuset i Leite. Fleire av dei snakkar engelsk, så det er råd å slå av ein prat når du møter dei. Borna har begynt på skule etter sommarferien, så dei har etter kvart fått eit vanleg liv i bygda vår.

Når det den siste veka har vore stoff om Burma i alle medier, seier det seg sjølv at mykje tid går med til å fylgje med på stoff frå heimlandet. I dag, fredag 28. september, fylgjer dei oppmodinga som har gått landet rundt om å kle seg i raudt i solidaritet med kampen som folk fører mot juntaen i landet. http://no.wikipedia.org/wiki/Munkeprotestene_i_Burma_2007

Senior-generalen Than Shwe starta si karriere i det militære ved å kjempe mot karen-minoriteten i landet, og våre burmesarar er karenarar. Sjå denne engelske sida for å finne ut kor dei kjem frå: http://en.wikipedia.org/wiki/Karen_State Denne staten grensar til Thailand, og i Thailand er det ni store flyktningeleirar som huser folk frå Burma. Her er meir på engelsk om folket: http://en.wikipedia.org/wiki/Karen_people
og ein liten artikkel på norsk: http://no.wikipedia.org/wiki/Karen_%28folkeslag%29

Dersom du vil vite meir om dette emnet, skal du ta turen innom på biblioteket og låne boka **Det glemte folk. En reise i Burmas grenseland** av Casten Jensen. Det er særleg vekt på karen-folket i den boka, og Carsten Jensen er ein stor forfattar som har gode tekstar. I tillegg er det mange flotte bilete i boka, så ho er lett å lese sjølv om ho er på 185 sider i det ein kallar salongbordformat, større enn A4.

Visste du forresten at Strømmestiftelsen har fleire prosjekt i Burma. http://www.strommestiftelsen.no/?aid=9068 Dei tek ikkje stilling til politiske spørsmål, men prøver å hjelpe gjennom vaksenopplæring, mikrofinans og utvikling av lokalsamfunn.

Hyggeleg besøk

Eg sat i radioen i går kveld og skreiv då det banka på døra. Klokka var nærare 23, kommunestyremøtet var slutt for fleire timar sidan. Då eg opna, stod Erik Fjermestad utanfor. Han lurte på kva frekvens vi sende på og trudde nok at Valle radio var større enn han synte seg å vere.

Erik Fjermestad frå Fjermestad utanfor Ålgård hadde vore på tur til Seljord sist veke og lagt seg inn på campingen til Valle Motell onsdagskvelden. Då hadde han fått inn Britta Lise som hadde open sending. Det hadde vore ein flott kveld, sa han, og han hadde gledd seg over dialekten og språket som han fekk høyre i radioen. No var han attende på campingplassen ved Motellet og lurte på om det var sending denne onsdagskvelden også.

Vi vart sitjande å prate nokre minutt, eg fortalde om at vi er ein dugnadsradio og at vi har sending to kveldar i veka. Når han kom til Valle seint denne kvelden, fekk han ikkje noko sending frå oss, kommunestyremøtet var slutt før 19.30 i går kveld og det var ikkje noko anna lokalt stoff på programmet, så då han kom til Valle, var det P4 på frekvensen vår.

Hyggeleg å møte ein jærbu som var på tur i Setesdal og slå av ein prat. Takk for at du stakk innom, Erik Fjermestad.

Bygdekvinnelaget i Fædrelandsvennen

I regionavisa i dag hadde Johs Bjørkeli eit flott oppslag om Bygdekvinnelaget. Det skulle ikkje undre meg om han hadde lese på bloggen og funne stoff til artikkelen der. Det er hyggeleg når stoffet eg leitar fram kan brukast på andre arenaer. Og biletet han hadde fått frå ein av deltakarane, syner ein feststemt gjeng i eit muntert sekund der dei spelar på kam. Ei rekke damer i orkester med kam er eit lite særsyn og truleg historisk i Fædrelandsvennen.

60 år i Valle Bygdekvinnelag

Melodi: Flaumen går

60 år er me i år,
dette vil me feire:
Til Bykle i kveld, på Bykle hotell
Pynta er me til fest.
Ferdige mate, det ve’ me have,
inkje tomle og stelle sjave
60 år er me i år,
det feirar me i kveld.

I førtisju, kan du det tru,
då vart laget starta.
Trege start, ikkje så rart,
Men så fekk laget fart:
Bondekonene kom som maure,
ropa og sa: du må meg skrive.
60 år er me i år,
det feirar me i kveld.

Kurs i fleng, samle inn peng,
Sauesjåbasaren.
Kopp og kar til hundre me har,
gåver mange det var:
Kunst til skulen og ljos til kyrkja,
mangt som vel kunne Valle styrkja.
60 år er me i år,
det feirar me i kveld.

Sjalerus rundt i kvart hus
det var fyrste tida.
Sidan det blei ei nøktern lei
det var rette vei.
Me produserte kalenderar mange,
lagsavisene kunne bli lange.
60 år er me i år,
det feirar me i kveld.

Kultur i bok på oss me tok:
Våre tradisjonar.
Mat så flott, heimsleg og godt
vakkert som i slott.
Rette klede i Setesdale
også det er i bok omtale.
60 år er me i år,
det feirar me i kveld.

Ut på tur, aldri sur,
lett å reise saman.
Ut ein dag, triveleg lag,
rundt me for med buss.
Flo og Fjære og Kvipt og Dalen,
heim om kvelden og sjå til smalen.
60 år er me i år,
det feirar me i kveld.

Jolefest, Fjoruven gjest,
Me fekk Kulturprisen.
Sæbygg syng og dikt og draum,
det er som Otras flaum.
Mat til Kongen har me servera,
no me kvarandre vil gratulera:
60 år er me i år,
det feirar me i kveld.

Valle Bygdekvinnelag samla 25 av dei 36 medlemene til fest på Bykle Gjestegard i går kveld i høve at laget er 60 år i år. Då song dei denne songen saman med mange andre, etter det eg har høyrt. Melodien til Flaumen går er ein av dei mest populære melodiane i laget, så difor var det denne dei ville ha då dei skulle syngje om seg sjølve.

Eg kjem tilbake med meir stoff om laget seinare i haust. Lisbeth på biblioteket har lova å skaffe fram ei liste over leiarane i desse 60 åra.