I dag har jeg gledet meg over en julegave jeg pakket opp i går. Den var i stort format, og navnet passet også: Ajax den store. Det er en samling av tekster som Andreas Jacobsen skrev i Stavanger Aftenblad. Hans små epistler, som jeg husker med glede fra min ungdom, handler om Ongane i Gadå og små og store episoder i livene deres.

Noen ganger mens jeg var i Valle, fikk jeg anledninig til å lese dem på møter i Pensjonistforeningen og andre steder. De ble alltid mottatt med smil og glede, noen ganger også med latter, selv om humoren kanskje er mer underfundig enn at den framkaller gapskratt.

Kanskje kan det også bli snakk om at jeg leser noen av dem i Valle radio om Siri vil la meg slippe til. Noen av fortellingene er direkte knyttet til julen, men mange handler om hverdagslivets små og store opplevelser og kanskje om å se litt ekstra på det man opplever.

Jeg hadde to bøker av ham, de er i grunnen nesten lest i filler, de var bare heftet. Den store er i ordentlig innbinding og med Henry Imsland sine fornøyelige originaltegninger slik jeg husker dem fra avisen for over 50 år siden. Takk for en fornøyelig gave.

Kveldens julefeiring var av det stille slaget. Vi var bare tre, det er forresten blitt tradisjon hos oss. Men vi koste oss på tradisjonell vis, men likevel med noen endringer. For eksempel droppet vi risgrøt til lunsj i år og hadde bare en enkel brødlunsj. Men ribbe var i år som de fleste år kveldens middag etter at juleevangeliet var lest.

I ventetiden før middagen fikk vi med oss flere fine konserter på tv, og Tre nøtter til Askepott viser stadig nye sider i en gammel film. Vi pleier å vente til etter dagsrevyen før vi pakker opp julegavene, og det gjorde vi i år også.

Men da dukket det opp bøker og myke pakker til meg, så vel som bøker og myke pakker til Reidun og harde og mest harde pakker til Helge. Han hadde funnet et viltkamera til Reidun, så nå kan hun få bilder av dyr som beveger seg i skogen på Eskeland. Han hadde vært smart og satt opp ønskeliste og fikk halvparten av det han ønsket seg, men noen av hans gaver ble med da Margunn og Stein reiste til Ålesund, så de får han ikke før i romjula.

Deretter var det tid for kaffe og bløtkake. Riskrem droppet vi i år. Men et par risboller fikk plass ved siden av bløtkaka,

Så ble kvelden rundet av med gudstjeneste fra Peterskirken i Roma. Det er jo en stor og fargerik gudstjeneste. Men jeg fikk Ajax store og har alt hatt høytlesning av fortellingen om Håler i himmelen.

Gledelig jul til alle som leser bloggen.

Årets julehøgtid blir litt mollstemt for oss her sør. Vår nabo, Finn Torjussen, døde 18. desember 2019. Han var egentlig ikke nabo lenger, for de flyttet til en sentrumsleilighet for noen år siden, men han var nabo like fullt. Opp gjennom årene har han vært til stor hjelp for Reiduns familie og vi har mange gode minner etter ham. Nå blir begravelsen 3. januar 2020 klokka 12.30

Men vi fikk også et annet dødsfall i nær familie. Onkel Jan, som barna våre kalte ham, Jan Eriksen, døde lørdag 21. desember. Hans begravelse blir i det stille. Reiduns søster Bjørg, barn og barnebarn, lider selvsagt det største tapet. Men det stemmer oss alle til å tenke over at livet er en gave som vi ikke kan ta for gitt. For begge var det kreften som var utløsende faktor.

Likevel så pynter vi og steller til jul. Høgtiden skal markeres, selv om andre tanker også kommer til oss. Vi har ekstra grunn til takknemlighet og glede over liv og helse i denne tiden. Så får vi ta dagene som de kommer og livet likeså.

No lid det so at ho vender soli,
no kjem ho atte den glade joli.
Ho byd deg lykke og sålebot
Om du er då so at du tek imot

Etter det eg fekk med meg av vermeldinga i dag, så skulle det gå mot lysare tider att, for i dag var sola på sitt lågaste. Eg fekk også med meg at vi ikkje kan rekne med kvit jul her i sør. Begge deler synest eg er gode meldingar.

Eg tenkte at eg skulle sjå litt av programmet om veret som var i 2019, men det var så mykje vind og ras og slikt ver eg ikkje likar, at eg skrudde av før godveret kom. I staden skreiv eg litt på Setesdalswiki før eg spora av og begynte å lese.

I den seinare tida har eg hatt glede av bøker både frå biblioteket og frå bruktbutikkar. Dei første må eg hugse på å få levert no snart, dei andre vil nok halde meg i lesemodus gjennom jula. Så eg dukka ned i Ligge i grønne enger av Anne B. Ragde, tredje boka i serien om folket på Neshovd. No var det lenge sidan eg hadde lese dei to første, så det tok litt tid å få på plass det som hadde hendt før, men Anne B. Ragde flettar inn små glimt som gjer at ein snart er midt i handlinga.

Så eg trur eg vender tilbake til boka og får med meg nokre sider til før eg tek kvelden.

I kveld var det ikkje lett for professor Akselberg og finne ei god forklaring på dei mange orda vi har på vekster vi brukar til mat. Nepe, kålrot, kålrabi, rabbe, knutekål, både raud og kvit. Eides språkshow fengar i alle falle ein språkinteressert mann her i stova, men alle sit vi klistra til skjermen når Linda Eide spelar opp på ei av sine mange blokkfløyter.

Interessant var det å høyre Tore Renberg som siddis, han skriv på bokmål, men måtte skrive på nynorsk då bokmålet turka ut, om eg forstod det rett.

Her på bloggen vekslar eg mellom bokmål og nynorsk, til no har ingen av språkformene turka ut, og utruleg nok finn eg eitt og anna å skrive om dei fleste kveldane, også når eg ikkje er ute og fangar opp inntrykk.

I dag var det forresten baking som stod på timeplanen her i huset. Det vart både brune pinnar og krumkaker. Smaksprøvene viste at oppskriftene var gode også i år og bakarmeistrane er det ingen grunn til å klage over. Laurdagsgrøten til Fjordland kan ein også anbefale og brødmåltida er både varierte i brød og pålegg når ein kan ha cottage cheese og ulike sortar syltetøy på bordet. I kveld fann eg bildet hos Tine.no

I dag opna eg ein pakke til meg sjølv. Eg fann ei bok frå Setesdal hos Wangsmo Antikvariat i Tronheim. Tittelen finn du øvst på sida her. Den er på 128 sider og inneheld ei rekke småstykke om ulike tema frå Setesdal. Svein Hovet er forfattaren.

Setesdalswiki har ein artikkel om han. Der heiter det:

Svein Hovet (fødd 24. november 1907 i Hylestad, død 5. januar 1982 på Nodeland) var forfattar og gardbrukar. Foreldra var småbrukar Ånund Sveinson Hovet og Signe Larsdotter Kåvenes.

Han gjekk jordbruksskule, folkehøgskule og bladmannskule, og frå 17-årsalderen fekk han artiklar på trykk i ulike blad. Seinare journalist i Hallingdølen og Hardanger Folkeblad. Han var lenge redaktør av Hardangerjol.

Han busette seg i Øystese i Hardanger, der han vart gift til eit bruk. Dreiv også garden fram til dei selde i 1970, og flytta til Nodeland vest for Kristiansand.

Svein Hovet var inititativtakar til Jol i Setesdal, og var redaktør frå starten i 1962, til 1968.

Å skrive mors og fars historie er nok noko som mange kunne tenkt seg å gjere, men det er ikkje mange som har gjort det. Edvard Hoem gjorde det, og det vart ei svært lesverdig bok, men så er han også van med å skrive.

Men då eg las boka, kom eg til å tenkje på kor lite ein i grunnen veit om mors og fars historie. Korleis dei møttest vil ein kanskje ha fått høyre om, men mangt og mykje frå ungdomstida som førte fram mot at mor og far vart eit par som heldt saman i gode og vonde dagar, det har det vore vanskeleg å frette ut. Og no er dei borte, fleste som kunne fortelje noko, ja truleg alle. For mor og far ville vore 102 år om dei hadde fått leve, og ikkje mange på som var unge på same tid er i live lenger.

Så får det bli med nokre få glimt frå den tida på 1930-talet fram mot krigen som vi har fått, om vi skulle setje dei saman, ville vi kanskje få noko som kunne likne på romanen som Edvard Hoem skreiv. For det vesle eg har fått med meg, tyder på at miljøet dei hadde i si ungdomstid på Jæren, er svært likt det som Hoem skildrar i Romsdal.

I kveld var det stor feiring på Sølvgarden. Setesdal spelemannslag markerte at stev, folkemusikk og dans er kome på UNESCO si liste over immateriell kulturarv. Valle Radio overførte frå arrangementet, og sjølv om det var noko vanskeleg å få med seg alt i kveld, fibernettet i Setesdal vart visst overbelasta, kunne vi høyre det meste.

Etter ei velkomsthelsing frå Astri Rysstad, som er leiar i Setesdal spelemannslag, overtok Kirsten Bråten Berg. Ho kvo eit velkomen-stev frå Hardanger, av Geirr Tveitt og Skuldalsbruri før ho presenterte unge utøvarar:

Eivind Tanche-Larsen Knudsen – Skuldalsbruri, stevleik av Eldbjrg Trydal Jansen og Vetle Tveiten Hoslemo, så Eivind med Klunkaren før Austad leikarring dansa. Då var dei unge alt reiste til joleball på Valle skule.

Deretter var det småmat og champagne for alle før festen heldt fram med desse innslaga:

Kirsten Bråten Berg: To aktuelle stev av Liv Rysstad Breivegen
Tora Åsland, leiaren i UNESCO-Norge: Steingjerde
Stein A. Ytterdal, fylkesmann
Jon Olav Strand, fylkesvaraordførar, som hadde med 500.000 til pilotprosjekt
Stein Reinertesen, biskop: Notodden, Heddal og Setesdal på Unoesco si liste
Jon Rolf Næss og Helga Jacobsen
Jan Kløvstad, med helsing frå Trine Skei Grande og frå Latvia
Leonhard Jansen og Jan Ledang, Setesdalsmuseet
Kristian Hanto, FolkOrg
Anna Stella Karlsdottir, Norges Museumsforbund
Norsk senter for folkemusikk og folkedans
Anne Tone Hageland, kultursjef i Agder
Steinar Kyrvestad

Sendinga i radioen slutta ved 21-tida, men for alt eg veit, held festen fram etter at dei hadde ete opp denne bløtkaka (foto: Øyvind Jacob)

I kveld var det overføring av møte i Valle kommunestyre som var programmet i Valle Radio. Denne gongen høvde det slik at eg fekk med meg heile sendinga.

Saklista synte at det skulle handsamast 12 saker. I tillegg var det også tre referatsaker. Likevel var heile møtet over på 30 minutt. Deretter kunne Lars Tarald Myrum og Marie Pedersen skrive under protokollen.

Eg veit ikkje kva som er møtegodtgjeringa for eit møte i kommunestyret, men når møta er så korte, blir det i alle høve god timebetaling. Det er heller ikkje første gong at det er korte møte i Valle kommunestyre. Det kortaste varte visst nok om lag 12 minutt.

Grunnen til kort kommunestyremøte kan kanskje vere at sakene er avgjort før  dei kjem til kommunestyret, til dømes i eit underutval. Likevel trur eg ikkje det var slik det var tenkt, at kommunens øvste organ bare skal nikke samrøystes og ta kveld. Den politiske diskusjonen blir i alle fall ikkje særleg sterk når opplegget er slik.

Sissel Åkre hadde tre førespurnader, men dei gjekk på praktiske tilhøve, ikkje på politisk diskusjon. Elles var det stille.

Når ein no står ved inngangen til ein ny periode i kommunestyret, bør ein kanskje også drøfte om det ikkje skal vere diskusjon om politkk i kommunestyret.

Eg har mange gonger lurt på korleis det kan ha seg at nokre som skriv blogg, kan ha tusenvis av besøk på bloggen. Før hadde eg på det meste 4-500. Eg har blogga i over ti år og andre får tusenvis av lesarar på bare eit halvår og mindre enn det.

I dag var eg innom og såg på statistikken og såg til mi undring at det hadde vore over 10.000 besøk og nesten 30.000 sidevisningar bare i helga. Så vidt eg veit har eg ikkje gjort noko spesielt for å få så mange besøk.

Men i torsdagsutgåva av Setesdølen hadde eg ein liten artikkel om Setesdalswiki. Det var Knut Eldhuset som oppfordra meg til å skrive at ein kan lese artiklar som far hans skreiv i Fædrelandsvennen på Setesdalswiki. Kan hende er det dette som har gitt så stor respons.

Her er artikkelen:

Det siste året har Setesdalswiki fått ei rekke artiklar som Hallvard Eldhuset (1914-1976) skreiv for Fædrelandsvennen og Jol i Setesdal. Hallvard Eldhuset var lærar og skulesjef i Bygland og svært interessert i lokalhistorie. Difor skreiv han mange artiklar om det som vert kalla slitet si soge i Åraksbø. Han skreiv også andaktane i Setesdølen då den kom ut, og hadde han fått leve lenger,  ville det sikkert kome mange artiklar i Setesdølen frå hans hand.