Oklee er ein liten by i Minnesota, om lag så stor som Valle. Han er vennskapskommune med Valle. Eg fekk høve til å lage ein artikkel om byen på Setesdalswiki no etter at byen var nemnd i ein av artiklane til Torbjørn Greipsland. Då eg hadde laga artikkelen, spurde eg på Facebook om det var nokon av mine venner der som hadde vore i Oklee, og då fekk eg fleire svar, slik at artikkelen om byen nok vart ein av dei meir spesielle på Setesdalswiki etter at eg hadde lagt inn svara.

Lenger kom eg ikkje i går og i dag har vi hatt besøk av Jorunn og Ole Thorvald frå Lyngdal, så då vart det ikkje meir skriving og heller ikkje høve til å høyre på Valle Radio. Dermed kom det bare ein ny artikkel på Setesdalswiki i dag, målet har vore minst fem kvar dag. Men i går var det åtte, så snittet held vi kanskje rimeleg godt.

Sjølv om eg ikkje fekk høyre Valle Radio i kveld kunne Siri fortelje at andaktshaldaren Roald Arnesen er son til Arne Arnesen som ofte har hatt møte på Nomeland bedehus. Ho snakka også med Ed Brown, som er generalsekretær i Stefanusalliansen. Og Inger Lise Stulien skal sleppe ny låt og fortelje om det i  Sørlandssendinga i NRK i morgon, men Siri kom før distriktssendinga denne gongen.

Postludium la eg ut på Setesdalswiki i går, så musikken som Niklos K. Besteland presenterte, kan du sjå der.

Mange reiste frå Setesdal til Minnesota og andre statar i USA: Samarbeidet mellom vennskapskommunane Oklee og Valle rann truleg ut i sanden, sjølv om det ikkje er formelt avslutta. Det vart for lang avstand. I staden fekk Valle ein vennskapskommune i Estland, Avanduse. Der har det vore ein viss kontakt. Og ettersom eg no har opna for å skrive om alt mogleg på Setesdalswiki, kjem det kanskje ein artikkel om både Avanduse og andre vennskapskommunar etter kvart. Bildet av kyrkja i Oklee fekk eg av Knut William Bygland.

Lørdag tok jeg turen til biblioteket og fikk med meg heim De fem årstidene av Gaute Heivoll. På omslaget står det: Høsten 2012 får Gaute Heivoll for første gang se de mange filmopptakene bestefaren gjorde våren og sommeren 1978. Der får han se mormoren, sine unge foreldre, og ikke minst seg selv som nyfødt gutt. Men det mest fremtredende i opptakene er likevel hagen, som besteforeldrene pleiet med kjærlighet og omsorg.

Jeg likte boka, og et avsnitt måtte jeg lese høyt for Reidun. Det forteller om en tur morfar og mormor tok fra Finsland til Mandal, der han skulle på kontroll på Mandal sykehus:

Da han var ferdig, ruslet de en tur i Mandal, de var innom Elefantapoteket og fikk alle de reseptbelagte medisinene, deretter gikk de til Ivar Mjåland i Store Elvegate og kjøpte et par nye, strykefrie skjorter fra stativene på fortauet. Etterpå satte de seg på en benk i den overdådige renessansehagen foran Andorsengården med posene mellom seg. Blomstringen var kommet lenger enn hjemme. Tulipanene var helt utsprunget, de gule, de røde, prestekragene sto allerede i knopp. 

-Her skulle jeg ha filmet, sa han etter en stund. -En sånn hage som dette skulle man ha hatt på film. 

Hun satt med et smil og så utover elva som fløt bred og langsom på den andre siden av parkeringsplassen og veien og de fortøyde fiskebåtene. Det var smilet som ikke var ment for ham, men noe i henne selv.

-Den hagen har vi jo hjemme, sa hun

Boka fikk sånn passelig kritikk av anmelderne som mente at den var for dagligdags og uten særlig nerve. Jeg likte den godt og syntes det var en fin nerve i den der den skildret et liv som var lett å kjenne seg igjen i uten å ha vært konduktør på NSB slik morfar var.

Jeg var også innom på NLM Gjenbruk og fikk med meg noen bøker derfra. Det regnet godt, så bildet ble ikke all verden, men du verden for en flott butikk det var!

Så startar Valle Radio att. I kveld fekk eg programmet for onsdagssendinga. Det kjem i Setesdølen til tysdag. Det er også sending tysdagskvelden, men det brukar ho å lage artikkel om på Setesdalswiki sjølv, så det har eg ikkje fått. Men onsdagsprogammet ligg alt ute.

Her er det programmet med lenker. Du kan sjå meir om du klikker på lenkene:

• 1.119.00 Tankar frå Bibelen
• 1.219.30 Kommunen informerer
• 1.320.00 Aktuell time
• 1.421.00 Open sending

I kveld har eg elles halde fram med å skrive inn artiklar frå Torbjørn Greipsland på Setesdalswiki. Då dukka byen Oklee opp i den siste artikkelen, og eg spurde på Facebook om det var nokon som hadde vore der. Eg har alt fått svar, så den artikkelen kjem til å bli utvida med folk frå Setesdal som slo seg ned i Oklee.

Artikkelen eg jobba med i dag heiter Coya kom hjem og handlar om ei kvinne med far frå Bygland som vart politikar på toppnivå i USA.

Her er bilde av Coya Knutson:

I dag fekk eg lagt ut ein artikkel av Torbjørn Greipsland på Setesdalswii. Der skriv han om utvandringa til USA frå Setesdal på 1849-talet.

Det førte til at eg laga ein liten artikkel basert på Setesdalsbibliografien til Leonhard Jansen med ei liste over bøker om dette. Då oppdaga eg at vi ikkje hadde artikkel omBjug Harstad, presten og skulemannen frå Valle som grunnla Lutheran Pacific University og ei rekke utdanningsinstitusjonar elles i USA.

Det er reist ei minnestøtte over han ved Valle kyrkje, og eg skulle jo for lenge sidan ha skrive om han. Engelsk wikipedia har til og med ein artikkel. Men det er jo eit tiltak å omsette artiklar, så eg har ikkje fått gjort det ennå.

Men i dette USA-prosjektet som eg no har vikla meg inn i, må eg vel få det til. Artikkelen frå Torbjørn Greipsland handla nok meir om dei som levde før Bjug Harstad, han kom til USA i 1861 saman med foreldrene. Nokre av dei som kom før, vil nok etter kvart også få artiklar på Setesdalswiki om det høver slik.

Då Gudmund Åkre var ordførar, vart det reist minnestøtte over Bjug Harstad ved kyrkja i Valle. Her er han saman med Adoph Harstad frå USA

Jeg skrev tidligere om Birgit Kvålsmo Bjørgulvsen som flyttet fra Bygland til Kristiansand. Hun fikk to sønner med Gunnar Ingvald Olsen. I dag la Svein Inge Olsen inn en lang tekst om sin far på Setesdalswiki, så nå har jeg artikler om begge foreldrene hans.

Det var en glede å få en slik lang biografisk tekst, for mine biografier på Setesdalswiki blir ofte nokså korte. Det kom to andre biografier på Setesdalswiki i dag, det var om Enrique Emilio Arrigada Lopez‎ og Tora Gautland. De var nokså korte, for de var bare basert på dødsannonsene. Det er nok de fleste biografiene.

Men jeg tok en telefon til Anne Tone Aanby i dag og fikk lov til å legge inn hennes minneord om Salve Austenå i artikkelen om ham. Det løftet artikkelen, det er skrevet bok om slåttespillet hans, så det er nok mye mer å skrive, men det får eventuelt komme senere.

Om du skulle gå inn på Setesdalwiki og lese noen av disse litt artiklene, tror jeg du vil oppleve at de gir informasjon du ikke hadde fra før.  Her er et bilde av Gunnar Olsen

I dag har jeg arbeidet mye med artikler om prester og misjonærer. Jeg skrev jo i går om at det kanskje kunne bli noe av det prosjektet, og det ble det jo også.

Men først måtte jeg lage artikkel om programmene i Valle radio våren 2020. Jeg fikk listen oversendt fra Siri Johannessen i dag og denne gangen gikk det greitt å lage tabellen som jeg bruker.

Men så gikk jeg over til å skrive om Torbjørn Greipsland, forfatteren av den boka jeg har holdt på med. Der lå det mye stoff gjemt på Wikipedia, det var litt omtale av hver av de 16 bøkene han hadde skrevet til da. Men det litt gjemt, så jeg måtte finne det og få det fram i lyset. Wikipedia er mer forsiktig med slikt, de tror litt omtale er reklame (tror jeg), og det er de redde for. Men jeg er ikke så redd, så jeg plukket det fram og fikk det med.

Og så var det artikler ut fra boka da. Jeg fikk flere innspill fra Torbjørn og tok dem med, så nå ligger det lister over norskamerikanske prester og flere vil kanskje komme etter hvert, også med artikler etter hvert. Kanskje dukker det opp koblinger til Setesdal også når vi får utviklet dette stoffet videre.

Plutselig dukket en gammel kjenning opp på Facebook  og vill eha kontakt med meg. Det var Torbjørn Greipsland, forfatteren og redaktør av boka Til jordens ende som jeg skrev om på bloggen og har laget artikkel om på Setesdalswiki etter at jeg fikk den til jul.

Boka handler om norskamerikanske misjonærer. Greipsland har funnet navn på hele 1000 norskamerikanske misjonærer som reiste til andre land med evangeliet. Det høres kanskje mye ut, men i dagens Amerika lever det mellom fem og ti millioner etterkommere etter nordmenn, det er jo like mye som det bor her i landet.

En hyggelig brevveksling oss imellom, jeg hadde jo en gang tenkt at jeg ville skrive om noen av disse misjonærene. Han tror han har noen fra Setesdal, de må jo i alle fall kunne få artikler på Setesdalswiki.

Så nå får vi se om det blir noe av det prosjektet. Jeg håper det og at jeg får inspirasjon til å skrive også i 2020.

Man lærer så lenge man har elever, pleide jeg å si da jeg var lærer. Da var det gjerne noe nytt å lære hver dag.

Ettersom jeg nå har vært pensjonist i over tre år, skulle munnhellet kanskje bety at jeg har sluttet å lære. Men det er ikke tilfelle, jeg har nok heller fått erfare at man lærer så lenge man lever.

I dag lærte jeg noe med god telefonstøtte fra min sønn Helge. Han er reist tilbake til Oslo etter juleferien og selvfølgelig var det etter at han reiste at jeg fikk bruk for å lære å scanne bilder. Jeg har kunnet glede meg over at andre har scannet, men i dag måtte jeg selv til pers.

Nå var det et lite bilde jeg skulle skanne, det var av Risør husflidskole. Reidun gikk der fra 1968 til 1970, så vi hadde et bilde som var tatt i hagen. Det skulle jeg bruke i en liten artikkel om skolen på Setesdalswiki.

Bakgrunnen for at jeg kom dit var at jeg i går kveld spurte Svein Inge Olsen om han hadde noe stoff om sin mor. Jeg hadde opprettet en artikkel om henne, hun var en av mange setesdøler som hadde flyttet til Kristiansand. Hun døde nå i jula og ble begravet på fredag. Da jeg så fikk stoffet, viste det seg at også hun hadde gått der, og da ble det litt morsomt å kunne lage en artikkel om denne skolen.

Basisen fikk jeg fra Wikipedia, som hadde artikkel om skolen. Men de hadde ikke bilde, og da jeg søkte på nettet etter noe, var det ikke noe passende. Men nå ligger artikkelen der, også med bilde.

Reidun har hatt glede av det hun lærte i Risør i mange sammenhenger selv om hun ikke har fortsatt med vevingen. For henne ble det nok heller strikkingen som overtok som håndarbeid etter at hun i yngre år sydde mange busseruller til meg.

I arbeidet mitt med Setesdalswiki skriv eg ofte små biografiar. Grunnane til at dei vert små er vel

For det første at forma skal vere leksikalsk. Då er vel idealet at ein skal fortelje om utdanning og jobbar som folk har hatt, gjerne også om engasjement i lag og foreningar, hobbyar og interesser.

For det andre vil det ofte vere vanskeleg å finne så mange opplysningar om folk. Endåtil i vår tid, der mange meiner at ein kan finne det meste om folk på nettet, kan det vere vanskeleg å finne opplysningar om ein er bare ein vanleg skribent og ikkje kan kome inn bak alle murane som er sette opp.

Før jul skaffa eg meg ei bok om studentar som gjekk ut frå Hornnes landsgymnas i 1936. Dei er truleg død alle saman, om nokon lever, vil dei vere mellom 100 og 105 år. Boka kom ut til 25-årsjubileet deira i 1961, så dei var midt i yrkeskarriere og mykje kan ha hendt i livet deira etter at boka kom ut. Dermed må eg leite andre stader for å finne nok til å fullføre den livsfortellinga som ein biografi  skal vere.

Av og til dukkar det opp nekrologar i avisene. Då kan dei gje ekstra informasjon. Men avisene har langt færre nekrologar no enn tidlegare, då eg var ung, hugsar eg at det var små artiklar om mest alle som døydde og vart gravlagde, endåtil med kva salmer som vart nytta under gravferda. No må ein sjølv vere der og få eit program for å vite kva som har skjedd.

Så eg vil slå eit slag for at nekrologar igjen kan kome på trykk og dermed gje grunnlag for å få vite om liv og lagnad hos folk som har levd.

Vi er i gang med å skrive artiklar på Setesdalswiki også i eit nytt år, og bare fem dagar inne i det nye året runda vi 91 400 artiklar. Det var artikkelen om Anne Myrum førte til at vi passerte eit nytt hundretal. Eg skreiv ikkje om forrige passering i desember, så denne gongen var det 200 nye artiklar på knappe to månader. Produksjonen vår har vore på omlag hundre artiklar i månaden siste året.

Eg såg litt på statististikken og finn at ved årsskiftet i fjor hadde vi 90070 artiklar. I løpet av fjoråret skreiv vi 1305 artiklar, så no hadde vi 91375 artiklar. Produksjonen av artiklar i fjor var på 1370, så vi har litt færre nye artiklar i år enn i fjor, men vi har begynt godt i det nye året, det er alt oppretta 26 nye artiklar på dei fem dagane som no er passert.

Besøkstalet er eit kapittel for seg. Det låg på om lag 10.000 unike gjester fram til oktober. Men i november auka det til 16.000 og i desember seier statistikken at det har vore over 54.000 unike gjester. Det gir eit totalt besøk på over 160.000 og nesten 1,6 mill. viste sider.

Så her er det mykje å glede seg over og meir å skrive om.