Kategoriarkiv: Ymse

God lokalradio

Eg hadde gleda av å høyre på Britta Lise Homme og Knut H. Nomeland i går kveld då dei hadde Open sending. Det var god lokalradio, og det var ikkje bare fordi det var ein innringar frå Brusand som visste at eg var frå Ålgård. Han høyrde på Internett, var sjølv opprinneleg frå Varhaug, der syster mi bur (mannen hennar er prest der), og etter det eg forstod av samtalen mellom han og Britta Lise var det ikkje fyrste gongen han var med i Valle Radio. Heller ikkje var det fordi ho fekk ein telefon frå Gerd i Bykle og trudde det var Jorunn på Rysstad. Nei, grunnen til at eg koste meg så mykje i går kveld var at Britta Lise hadde funne ut at ho ville nytte den PC’en vi har i studio til å finne ut kor mange som den einskilde innringar delte namn med. Dermed gjekk ho til Statistisk Sentralbyrå sin namnestatistikk, som eg trur eg ganske så populær. Her er lenka til den: http://www.ssb.no/navn/

Etter kvart som nye telefonar kom inn, snakka Knut litt med denne medan Britta Lise slo opp namnet på den sida. Då fann ho at det er 11.124 som har Jorunn som førenamn i Noreg og at det er 6.412 som har det som einaste førenamn. Når det gjeld Gerd, er det 17.410 som har det som førenamn, men bare 6651 som har det som einaste førenamn.

Med dette som grunnlag fekk dei ein hyggeleg prat med dei som løyste rebusane. Rebusane handla om jolegåver og eg var i grunnen litt overraska over kor mange som alt var komen langt med førebuingane, sjølv om det vel og var ein som meinte at det var tidleg enno. Då repliserte Knut at det jo var ope i butikkar på jolaftan og, så ein trong vel ikkje forhaste seg.

Ein tradisjon i førjolstida er at ein heng lys på tre i hagane, og det har eg sanneleg sett alt no. Før var det jo meir vanleg å gjere det til 1. sundag i advent, og det er jo ikkje før neste sundag, så nokre er tidlege også med slike ting. Å bake jolekaker i november og så prøvesmake heile perioden fram til jol, det gjer at høgtida vert litt oppbrukt på førehand, så det vil eg ikkje anbefale. Jolebord, joletallerken og kva det no kallast, kan vere hyggeleg ein gong i førjolstida, men om ein et pinnekjøt og ribbe og kalkun og lutefisk eller torsk for mange gonger i førjolstida, så vert det truleg ein nedtur når kalenderen syner 24. desember.

Men det var tankar eg truleg tenkte litt for tidleg. Det smittar.

Problemstart

I kveld vart det ein problemstart. Då Inga skulle kople opp, var telefonen daud, og same kva vi gjorde, fekk vi ikkje summetone. Gode råd var dyre, vi tenkte at vi kanskje måtte droppe sendinga, særleg Open sending kan ikkje fungere utan at ein har telefonkontakt på miksebordet.

Ein telefon til Jørund Georg Jore pleier å vere løysinga når vi får problem med det tekniske. Om han er i Valle, går det ikkje mange minutt før han er i radioen for å hjelpe oss. Men i kveld var han i Kristiansand, så vi måtte klare oss sjølv. Etter kvart klarte vi å kople opp linje til Bykle, slik at vi kom på lufta om lag 18:20, men framleis var det ikkje liv i telefonlinjene på miksebordet.

Det enda med at Jørund tok ein telefon til Arne Uppstad, som kom på kort varsel. Det er interessant å sjå kva folk som kan, gjer. Han fann boksen, trekte ut kontakten og sette den inn att. Då nullstilte systemet seg, og så var linja oppe att. Det tok bare eit lite minutt, så var alt i orden. Freden senka seg over radioen og sendinga kunne begynne.

Fyrst var det Kåre Rike og Ronny Stavsholt som snakka saman om elektroniske banktenester. Bakgrunnen var at dei på jolemessa på Rysstad laurdagen hadde betalingsterminal, Valle sparebank har skaffa ein slik som dei låner ut til organisasjonar som treng. Eg prata med Ragnar Aas i går i sendinga, og han fortalde at det var fleire som trong å bruke terminalen på messa, så han meinte det var ein flott ide at Byklefolka hadde fått noko slikt til basaren.

Ut frå dette snakka dei om mangt og mykje som kjem i bankverda, no fasar dei ut minibankkort med magnetstripe og tek til å bruke chip. Difor må ein stikke kortet ned i eit hol no når ein skal betale med kort. Den halvtimen dei hadde saman gjekk fort, og Kåre var svært flink til å forklare endringane som skjer med elektronisk betaling no.

I Kommunen informerer kom Utviklingsavdelinga ved Rune Ingebrigtsen i staden for det oppsette Sosial og Arbeid. Der gjekk og praten greitt om aktuelle saker i Valle kommune.

Så rulla kveldens program vidare etter vanleg låm, Torlef B. Harstad hadde Tankar frå Bibelen, Ronny spela musikk og Britta Lise og Knut Nomeland hadde mange telefonar i sitt Open sending-program. Takk til Arne, som redda kvelden for oss.

Georg Böhm

Georg Böhm var tema i Postludium i Valle Radio i kveld. Denne tyske komponisten, som Johann Sebastian Bach lærte mykje av, levde frå 1661 til 1733 og var organist i Lüneburg frå 1698 til han døydde. Bach var i Lüneburg frå 1700 til 1702, så han har i alle fall høyrt han spele, men son til Bach, Carl Philipp Emanuel, omtala Böhm som sin fars lærar. Meir om dette finn du på wikipedia, sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_B%C3%B6hm

I kveld spelte eg fyrst Preludium og fuge i C-dur. Deretter fylgde koralpartita over Herr Jesu Christ, dich zu uns wend, på norsk O Herre, Krist, deg til oss vend. Ei partita er eit musikkstykke som lagar ulike variasjonar over ein melodi, det var Böhm som begynte å bruke denne nemninga på koralvariasjonar. Til slutt spelte Christian Teeuwsen frå Ontario i Canada Partita: Wer nur den lieben Gott liesst walten, Den som i alt let Herren råde.

Organisten frå Canada har studert i Nederland og spelte på orgelet i Bovenkerk i Kampen i Nederland, sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Kampen_(Overijssel) Medan han var i Nederland, var han assisterande organist for Klas Bolt i Haarlem, sjå http://da.wikipedia.org/wiki/Sankt_Bavo_Kirken No er han professor på eit universitet i Ontario. Han spelte friskt og variert, så det var ei glede å høyre på musikken.

Då sendinga var slutt, ringde Niklos og takka for programmet. Han lurte på om dei hadde fått nytt orgel i kyrkja der i Nederland, og då eg slo opp i tekstheftet, synte det seg at det var eit orgel som var nytt i 1999, bygd av Gebr. Reil, dei same som har bygd orgelet i Stavanger Domkyrkje. Niklos meinte at dette orgelet på nokre og tjue stemmer hadde minst så god lyd som orgelet i Stavanger, men romet gjorde nok sitt til det. Elles kunne Niklos fortelje at det vel var over 20 år sidan han høyrde det verket eg spelte fyrst, og at han bare hadde høyrt det ein gong før.

Ny veke – nye program

Tysdag 18. november

Ansvarleg: Harald Haugland

18:00 Kvarteret
18:15 Over ein open Bibel
18:30 Møteplassen
19:00 Kristen sang
20:00 Aktuelt frå kyrkje og kristenliv
20:30 Postludium ved Harald Haugland
21:00 Kyrkjebakken

Onsdag 19. november

Ansvarleg: Ronny Stavsholt
Teknikar: Inga Flateland
Telefonvakt: Ingunn Uppstad

18:00 Aktuell time
19:00 Kommunen informerer ved Sosial og Arbeid
19:30 Tankar frå Bibelen ved Torleif B. Harstad
20:00 Musikk og gjester
21:00 Open sending ved Britta Lise Homme og Knut H. Nomeland

Telefon 379 37577

Finn Emanuel Olsen

I går kom eg over ein substubb på wikipedia. Den handla om Finn Emanuel Olsen og var på tre ord: Predikant, forfatter, kunstner. Nå hadde det seg slik at eg i grunnen har visst om denne mannen, heilt frå eg var svært ung, så eg rota litt rundt på internett og såg om det var noko om han der. Det var heller lite, men likevel nok til at eg kunne starte ein ordentleg artikkel om han. Mellom anna fann eg ut at han var fødd i 1911. Han har gjeve ut fleire bøker, og han var kjend for altertavler både i Tonstad og på Valderøy. I bedehuset i Øyslebø er det og eit stort måleri han har laga, fann eg ut.

No ligg artikkelen der: http://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Emanuel_Olsen

Eg hadde god hjelp av Indremisjonsselskapets historie II av Ola Rudvin. Der var det personregister og ved hjelp av det fann eg til og med bilete av ein kvartett han var med i. Slikt som skjedde før 1990 er ikkje alltid like lett å finne på internett.

I dag var eg på Valle menighetshus, eg hadde lova å tale der i kveld. Då fortalde eg litt om den opplevinga. Då fekk eg respons, han hadde vore mykje i Valle og måla, fyrste gong han var i Valle var truleg i 1926, då sykla han og far hans frå Kristiansand til Valle. Mellom anna hadde han måla Kvernhus ved Kveasåne, det biletet var seinare på baksida av Evangelistens jolehefte. Det var Kjetil Kyrvestad som visste dette, han eig dette området og hadde vore interessert i å kjøpe biletet, men det var ganske stort og ville ikkje høve i eit privathus, så det vart ikkje noko av handelen, kunne han fortelje. Han meinte og at Finn Emanuel budde hjå Åsulv Austad når han var i Valle, og at han hadde malt altertavla til Fjellgardane kyrkje. Den var vigsla i 1957 av biskop Smidt, sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Smidt for informasjon om han. Og her finn du litt om Fjellgardane kyrkje http://no.wikipedia.org/wiki/Hovden_kapell

Slik sankar ein små puslespelbitar her og der og kan setje dei saman til eit større bilete.

Hylestad skule 50 år

Onsdagskvelden kom Elise Marie Kringen i Valle Radio. Ho er rektor på Hylestad skule. Skulen skal markere 50 år 20. februar 2009. Vi fekk ein triveleg prat om tida som har gått. Elise kom til skolen som rektor for fyrste gong for 22 år sidan, no er ho tilbake i stillinga på andre året. I mellomtida er skulen rusta opp ganske så kraftig, og vi prata om situasjonen slik den var før utvidinga, då gutane storma til vinduet når det kom ein lastebil forbi. Levande interesserte i alt som hadde med bilar og maskinar å gjere fylgde dei med på kven som for nordover og sørover utanfor skulen. No er mykje av aktiviteten flytt bort frå vegen, det gjev meir ro. I tillegg er isolasjonen betre, så trafikkstøyen er ikkje så tydeleg lenger.

Uteområdet til skulen er unikt, kanskje til og med i landsmålestokk. Ballbinge, fotballbane, hoppbakke, friområde like bak skulen utan at ein treng krysse offentleg veg. Det gjev elevane høve til å velje aktivitet i friminutta, både når dei vil leike med andre og når dei vil vere aleine. Den bekken som renn bak skulen er kjelde for miljøoppleving.

20. februar skal det vere jubileumsmarkering på Soknehuset. Det er ein fredagskveld, då kan folk som ikkje bur i Hylestad no, men som har gått på skulen, kome og vere med på feiringa. Kanskje kjem tidlegare lærarar og andre tilsette og den kvelden. Programmet er ikkje klart enno, men dei arbeider med det, både dei tilsette og FAU.

Utanlandske filigranstudentar

Det er fire finske studentar og ein nederlandsk i Valle i haust. Dei studerer filigransarbeid på Valle vidaregåande skule med Liv Helga Brokke og Ellen Synnøve Jansen som lærarar i filigransarbeid og med Lex de Jong som lærar i smykkedesign. Onsdag kveld var dei i Valle Radio for å fortelje om utstillinga dei planlegg å ha i Velkomstsenteret frå slutten av november. Onsdag 26. november opnar utstillinga, det er tidlegare rektør ved skulen, no rådgjevar kultur i Valle kommune, Torunn Charlotte Lund, som skal opne utstillinga. Vi vil prøve å få sende opninga i radioen før kommunestyremøtet den kvelden.

Dei finske jentene kjem frå Lahti, sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Lahtis medan jenta frå Nederland kom frå skulen Lex jobba på før han kom til Valle. Alle var imponert over naturen her i landet, og dei hadde teke mange bilete og lete seg inspirere til å lage smykke med utgangspunkt i naturen. Til og med kaker hadde dei fått inspirasjon til frå norsk natur. Det var særleg fjella som overvelda dei, og sjølv om dei etter kvart var blitt vane med å sjå Steinsås og Nomelandsfjødd når dei stod opp om morgonen og gjekk på skulen, var dei helst overvelda sjølv etter eit par månader i Valle.

Utstillinga dei skal ha, vil truleg og ha smykke for sal, så her kan ein sikre seg ein unik jolepresang før elevane reiser. Dei skrytte mykje av gjestfridom og venlege folk i Valle. Dei finske elevane skjønar litt norsk, men dei snakkar helst engelsk med oss. Og Lex var godt nøgd med å ha elevane i Valle. Dei norske elevane er på besøk på skular i utlandet medan dei utanlandske elevane er i Valle, men i desember kjem dei tilbake for å gå laus på siste semester av skuleåret.

Open sending med noko attåt

Onsdag 12. november hadde eg Open sending saman med Karin Bøe. Eg hadde laga rebusar med utgangspunkt i sjukdomar, eg fekk ideen etter å ha møtt kommunelege Hanne Straume på butikken i går. Det gjekk unna med falsk krupp, brystkreft, skiveprolaps, hjerteinfakt, bihulebetennelse, tuberkulose, meslinger, poliomyelitt, malaria, syfilis og influensa, men då var klokka over 22:30, så vi avslutta der.

Det vart ein interessant kveld fordi dei som ringde inn, tok imot utfordringa om å kome med eit stev eller dikt, eller kanskje ei god historie. Nesten alle som var på tråden, hadde noko å dele med oss. Jorunn Lund Harstad hadde hatt eit stev liggjande ganske lenge på kjøkenbordet, no fekk ho bruk for det (eg vonar eg fekk skrive det ned omtrent rett):

Eg gav o øl og eg gav o kake,
så fekk han drite i fjorten dage.
Eg gav o øl og eg gav o brau’
men likevel så låg kalven dau.

Det var jo helst litt kraftig kost, men det var med på å gjere kvelden svært så triveleg. Det kom inn telefonar på alle rebusane med unntak av skiveprolaps, der rebusen var slik: Del av et brød + for på latin + moteløve. Eg trur det var ordet laps for moteløve som ikkje fungerte hos folk, men det står i både bokmålsordboka og nynorskordboka, sjå http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=laps&nynorsk=S%F8k+i+Nynorskordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j Det er jo ei lang lenke, men klikk på den, så finn du laps.

Når eg lagar rebusar, brukar eg desse ordbøkene og wikipedia for å finne nøkkelord som eg ikkje har i hovudet. Ofte kjem eg på ting som eg ikkje tenkte på til vanleg når eg søkjer etter tydingar av slike ledd i eit ord. Det er trim for dei små grå.

Frå Valle til USA

I kveld hadde eg Sissel Åkre på besøk. Ho fortalde om eit prosjekt dei har i Valle barnehage, det heiter Stev, stad, soge. Dei prøver å finne stev om stader i Valle og formidle forteljing om dette til borna.

Nomelandsfjødd og Steinsås er jo det dei ser i barnehagen, difor har borna teke bilete av desse fjella. Så brukar dei bileta som bakgrunn når dei lagar ein montasje av heimstaden.

I samband med dette arbeidet kom det opp noko om indianarar. Dermed ville Sissel finne ut noko om korleis indianarane levde, og ho trong bilete frå naturen i USA, gjerne med fjell. Ho tok ein telefon til meg då ho ikkje heilt fann det ho leita etter på wikipedia, og med hjelp av stikkorda Grand Canyon og Rocky Mountains fann ho bileta ho var ute etter. http://no.wikipedia.org/wiki/Grand_Canyon
http://no.wikipedia.org/wiki/Rocky_Mountains

Desse artiklane er ikkje spesielt gode på norsk wikipedia, men dei har lenke til engelske artiklar, og Grand Canyon-artikkelen har også lenke til Commons, som er wikipedia sin biletdatabase, som har nesten 3,5 millionar bilete.

Sissel var svært engasjert i si framstilling og gledde seg over å kunne nytte wikipedia på denne måten, så vel som å kunne formidle kunnskap og fakta til borna i barnehagen. -Men no er det snart jol, så no legg vi snart bort dette for ein periode, men så kjem vi attende til det seinare, for no treng vi ikkje avslutte prosjekt når det er gått ein månad, fortalde ho.

Postludium frå Fæøyane og Island

I kveld hadde Niklos funne fram song frå Færøyane og musikk frå Island til programmet sitt. Fyrst song Vilhelm Juul Andersen frå Velbestadur tre åndelege visetonar:
Jeg stod mig op en morgenstund
Sorrig og glæde de vandre tilhobe
Når ungdoms synd og dårskabs år
Desse tonane var frå ei plate utgitt i tilknytning til det utval av åndeleg visesong på Færøyane som ble publisert i Dansk-færøsk Samfunds hefte 7-8 i 1975. Melodiane var samla inn av Karl Clausen.

Så hadde han funne fram Jon Nodals Toccata i Minningu Paáls Islofasonar. Her spela Hørdur Askelsson på orgelet i Hallgrimskyrkja i Reykjavik.

Til slutt kom Susanna Samuelsen frå Husavik og song Den lyse dag forgangen er.