I dag svinga to bilar opp og parkerte under epletreet vårt. Ut av bilane kom søskenbarn Margunn og dottera Kirsten Malena og søskenbarn Odd Kåre og sonen Daniel. Dei hadde hatt ei veke på ei firmahytte nær oss. No var dei på veg heim og stansa for å seie hei.

Dagen i dag var jo ein av dei finaste vi har hatt i sommar, sola skein og isen frå Hennig-Olsen smakte godt medan praten gjekk om laust og fast, slik den gjerne gjer når slekt som ikkje treffest så ofte, av og til møtest. Vi gjekk ikkje tom for samtale-emne.

Dei såg vedlikehaldsarbeidet på låven vår, som er over 100 år gammal, men bygd av solid tømmer frå seilskutetida, skipsplank som truleg har vore i dørken på eit seilskip. På Husvegg der dei vaks opp, vart løa sett opp på 1970-talet og er alt no til nedfalls. Den står nok meir verhardt enn vår, men vedlikehald må også gjerast.

Reidun tok dei med på ein rundtur for å sjå seg litt rundt, og så la dei seg i køen vestover. Då dei var komne på vegen, og eg var inne att, kom eg på det: Eg gløymde å ta bilde. Her går vi alle med mobil i lomma, og så gløymde vi å dokumentere ei storhending. GRRR…

-Når de kjem til Varhaug, må de stikke innom.

-I sommar var me på Øgreid hos Solvor og Gaute. Lenger kom me ikkje i sommar.

-Velkomne innom når de tek turen lenger vestover.

Det skal vi hugse på

Bygninger må vedlikeholdes. I det minste må de males år om annet. Men annet vedlikehold kan også trenges, enten det gjelder tak og takrenner eller dører og vinduer, slik vi fikk hjelp av Lars Gustav og Rønnaug til å få gjort på våningshusets gavl i sommer. Med en lift kom de helt opp i toppen, og godt var det.

Låven vår er nå under vedlikehold. Vår nabo Christian Ihme har tatt jobben med å skifte kledningen på nordveggen. Den var etter hvert nokså slitt, noen bord var råtnet og da holdt de ikke mot fukt og kommende høsststormers regnfulle pisking og nordavind.

Denne helga står veggen åpen, men det var jo meldt godvær, så vi tenkte det kom til å gå greitt. Nå kom det visst noen dråper i dag, men jeg tror ikke de gjorde særlig skade.

I sommer malte barnebarna de bordene som nå skal bli til vegg. Det er lettere å male vannrett enn loddrett, var konklusjonen, så de fikk en liten sommerjobb med maling.

Når jobben på låven er gjort, har han lovet å fikse litt på terrassen vår også, slik at hele terrassen frå tredekke. Det skal bli greit å få ordnet også dette.

I dag starta eg på å skrive om forfattarane av andaktsbøkene som var på den lista eg fekk av Per Emanuelsen. Det var ein stor jobb å legge inn lista på Setesdalswiki, wikiformat er litt annleis enn word.

Det var ikkje så mange av desse forfattarane som var blålenker på då eg var ferdig, så det er mange å skrive om. Det vert ei spennande utfordring framover, for ofte dukkar det opp interessant stoff i samband med at eg skriv om noko, og så må eg skrive om det også.

I dag skreiv eg om Olav Myrstad, han var kretssekretær i Skien for NMS. I Presteboka mi fann eg også informasjon om son hans, men eg trong ikkje nytte den informasjonen, for eg fann det eg trong i ulike menighetsblad.

Nokon sa at eg burde lage ei kristenlivswikipedia, men det trur eg ikkje eg kjem til å gjere. Det er plass til alt mogleg på Setesdalswiki, systemet er slik at lenkene bringer lesaren rundt om ho klikka på dei, så ferda frå Setesdal og ut i verda går rimeleg lett når det er artiklar å lese.

Om eg står i beit for prestar, kan eg sikkert skrive om organistar, men dei er kanskje ikkje like lette å finne stoff om. Då får eg heller ta ein kveldssong eller noko anna.

I dag hadde eg ein hyggeleg prat med Per Emanuelsen. Han samlar på andaktsbøker og har 378 pr. 5. august 2020.

Eg lurte på om eg kunne få oversendt lista og legge den inn på Setesdalswiki, og det fekk eg. Så i dag har eg arbeidd med å få til ein tabell med oversikt over alle bøkene.

Wikipedia har ein artikkel om Andaktsbøker:

Andaktsbok er en bok som inneholder andakter, korte tekster som oftest basert på avsnitt fra Bibelen. Tekstene er beregnet til personlig oppbyggelse. Som regel vil en andaktsbok ha andakter for et helt år, men den kan også være for spesielle perioder av et år, for eksempel andakter for advent eller fastetiden. Målgruppen kan variere. Noen andaktsbøker kan være for eldre, andre for unge, noen kan være tilpasset spesielle situasjoner i livet. Andaktsbøker kan komme i store opplag.

Deretter lister dei opp andaktsbøker som har kome i store opplag:

• Fredrik Wisløff: Hvil eder litt fra 1938, 184 000 eksemplarer pr. 2004, er siden modernisert i språket og heter nå Hvil dere litt. Den er også oversatt til svensk, engelsk, finsk og gassisk.
• H. E. Wisløff: Stille stunder på veien hjem fra 1952, 130 000 pr 2004. Oversatt til svensk og dansk.
• Fredrik Wisløff: “Når en av de kjære går bort” fra 1961, 64 500 pr. 2004. Oversatt til svensk.
• H. E. Wisløff: Trygg tross alt fra 1965, 49 000 pr. 2004. Oversatt til svensk.
• Egil Sjaastad: Lyskasteren fra 1984, 40 000 pr. 2004. Oversatt til svensk.
• Fredrik Wisløff: Med ham til Golgata fra 1934, 35 000 pr. 2004. Oversatt til svensk og finsk.
• Øyvind Andersen: Ved kilden fra 1977, 34 000 pr. 2004.
• Carl Fredrik Wisløff: Daglig brød fra 1981, 28 000 pr. 2004 Utgave 2003 ISBN 82-520-4567-7. Oversatt til svensk.

Lista var laga av Torbjørn Greipsland som då var leiar på Kristelig Pressekontor.

Då eg høyrde på Valle radio i kveld, kom denne sangen til meg. For Siri Johannessen snakka med Else Gyro Rysstad om jubileet til Bykle kyrkje. Kyrkja er 400 år i år, men eg skjøna at jubileet er utsett til neste år på grunn av korona-pandemien

Når ei kyrkje er så gammal, kan det vere på sin plass å invitere kongen, og det vurderte soknerådsleiaren i Bykle og sendte eit spørsmål til post@slottet.no for å hyre korleis ein gjekk fram. Men det vart med forsøket, for korona sette ein stoppar, så ingen veit utfallet av saka, det ville slottet kome tilbake til neste år.

Men det ville vore litt av eit arrangement om så hadde skjedd. Ikkje bare ville geistlege dukka opp, også fylkesmann og andre innan styring og embetsverk ville også vore med på ei slik feiring. Men folk i Byle er glade i gamlekyrkja og ville nok stilt opp om så hadde skjedd.

No er ikkje Else Gyro leiar av soknerådet lenger, så korleis det går vidare, det må nok andre fortelje seinare.

Kveldens sending i Valle radio var for øvrig sterkt prega av Bykle. Tove Hertzberg snakka om ei ny bok som skulle kome ut i morgon, Der reinen går, er jorda freda. Ho var ansvarleg for utforming, Ragnhild Bjåen for det faglege innhaldet. Og så snakka Olav M. Holen om Vise-Taddeiv.

Også på NRK Sørlandet var Bykle i fokus,  der snakka eigaren av Bykle hotell om satsinga i Valle. Om Kongen kjem til Bykle neste år, vil nok Bjørn Erling Auestad og staben hans få nok å gjere.

Jeg er oppsatt som en man kan ringe til når man trenger hjelp på Wikipedia på bokmål. I dag fikk jeg en slik telefon i forbindelse med at en skribent trengte hjelp.

Denne gangen var det ikke så mye som måtte gjøres. Bidragsyteren lurte på hvordan man skulle skrive en artikkel når det allerede var en artikkel om en annen person med samme navn.

I slike tilfeller er det enkleste å bruke parentes med tittel eller fødselsår. For eksempel (forfatter) eller (1960). Ettersom personen kunne forveksles om man brukte yrkesbetegnelse, valgte vi å bruke fødslesår.

Neste spørsmål var hvordan man får det til når det ikke er noen rød lenke fra før. Da må man lage den røde lenken ved å selv søke etter navnet. Når det ikke finnes, lager systemet en rød lenke og spør om jeg vil opprette artikkelen. Så er det bare å starte å skrive.

Til slutt må man legge på lenker og kategorier. I dette tilfellet ville skribenten også ha et bilde. Men bilder på Wikipedia er litt spesielle. Den som laster opp bildet, må ha tatt det selv og fraskrive seg alle rettigheter til bildet.

Det måtte han som ringte ordne senere, så da sa jeg bare lykke til og kunne avslutte samtalen. Noen ganger er det ikke så vanskelig å kunne hjelpe.

Andaktsbøker er ein spesiell sjanger i boksamanheng. I den store oppryddinga i bøker kom også ein del slike for dagen. Dei har små, oppbyggelege stykke for kvar dag i året. Mange slike bøker har forfattarane brukt lang tid på å skrive.  Ein stad las eg at Johannes Daasvand brukte 30 år på å skrive andaktsboka han gav ut.

Tre andaktsbøker dukka opp i boksamlinga mi: Hvil eder litt av H. E. Wisløff, den fekk vi då vi gifta oss. Ludvig Hope si Eit ord i dag kom ut i 1962. Den mest spesiell andaktsboka i samlinga eg kom over denne gongen, var nok Oav Myrstad si bok Fra seier til seier. I den har alle andaktane ei lita historie frå misjonsarbeid rundt om i verda.

Oppbyggelege bøker er ein eigen sjanger. Eg er vel litt usikker på om det kjem ut like mange bøker i den sjangeren no som tidlegare. Men framleis er det mange som har ei stille stund med andaktsbok i løpet av dagen.