I går kveld fortalde Geir om planane for eit hefte med Kvardagstankar, som han kalla det:

Eg har tatt mot til meg. Nå vil eg gi ut eit lite hefte med småstykke eg har skrive på Facebook og fått publisert andre stadar dei siste sju åra. Alle innlegga er frå tida etter at eg hadde kreft i 2013 fram til eg gifta meg med Rita i sommar. Heftet har eg kalla «Bare ein vanleg kvardag – for ei gåve!» Som du skjøner, er det tale om enkle kvardagstankar om livet. Dei heilt daglegdagse og små tinga, eigentleg, som til saman blir til eit liv. Eg hadde eit mål om å få dette til før eg blei 60, og nå har eg klart det.

Geir sine bidrag til Setesdalswiki har vore av stor verdi. Mest kvar dag legg han ut bilde og skriv noko for å gjere nettleksikonet rikare og meir informativt. Men leksikonskriving og kvardagstankar er to ulike sjangerar, så det vert spennande å lese det han skriv.

Og så har han Rita sine teikningar til å smykke boka, det må jo bli fint Eg gleder meg til å sjå resultatet, og etter bestillingane på Facebook å døme, er det nok fleire som gjer det.

Valle kommune er ein nynorsk-kommune. Det betyr at saksutgreiingane til kommunestyret skal vere på nynorsk. Men i kveld var det kommunestyremøte der ein del av saksutgreiinga kom på bokmål. Eg veit ikkje om dette vart kommentert, for eg høyrde ikkje på møtet i Valle Radio, men no er det i alle fall kommentert på bloggen min.

Eg la ut sakliste og vedtak på Setesdalswiki, slik at du kan gå inn og sjå. Det gjeld saka om masseuttak i Raudevjedalen. Vedtaket er på stringent bokmål:

1. Forslag til detaljregulering for massetak Raudevjedalen, med plankart, sist revidert 25.06.2020 og tilhørende bestemmelser, sist revidert 29.06.2020, godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens § 12-12.
2. Deler av reguleringsplan for Rv 9 Besteland – Helle, planID 201801, vedtatt 18.09.2019 som blir berørt av ny detaljregulering for massetak Raudevjedalen med planID 201908 inkludert alle senere planendringer og tilhørende bestemmelser, oppheves.

Her på bloggen skriv eg både på bokmål og på nynorsk. Men eg er ein privatperson og treng ikkje følgje mållova. Eg har ikkje sjekka noko, men trur eit fleirtal av tekstane mine er på nynorsk. Men om eg skriv relatert til Mandal og kysten, skriv eg helst bokmål. Det er språket som er mest nytta her, sjølv om kommunen sikkert er språkleg nøytral.

I Indre Agder er nynorsk mest brukt, så då Nye Lindesnes vart etablert, måtte truleg byråkratar frå Marnardal med nynorsk bakgrunn, legge om. Men i Valle var det inga kommunesamanslåing, der skuldast nok bruk av bokmål at saksahandsamar ikkje kjenner reglane og trur at ein kan bruke bokmål. Det kan ein altså ikkje, så vidt eg veit.

Sissel Åkre bør ta tak i saka på vegne av Mållaget i neste møte.

Etter at Facebook kom, har fødselsdager blitt noe annet enn de var. Før ble det noen telefoner fra de nærmeste i familie og venner, nå dukker det opp venner fra fjern og nær. For mitt vedkommende var de fra Sortland til Lindesnes, tror jeg.

Jeg tenkte at i år skulle jeg prøve å takke alle og kanskje endatil legge ved en setning hvor jeg mintes en felles opplevelse sammen med vedkommende. Men det ble litt overveldende, jeg er ikke sikker på om jeg rakk alle. Og så er det jo noen man egentlig ikke har noen felles opplevelse med, man er bare venner på Facebook fordi man har funnet en felles interesse eller slikt uten egentlig å ha møtt hverandre fysisk.

Men for alle gjelder det at hilsenene skapte tanker og minner. Så sitter man og reflekterer over mennesker man har møtt og opplevelser man har hatt og ser tilbake på de mange variasjoner livet har gitt.

Midt i dette er jeg mest takknemlig for å ha hatt Reidun sammen med meg i over femti år og for våre fire barn, våre svigerbarn og barnebarn. Gode venner og sådant mere er endatil nevnt av Luther. Om dette sa Nils-Tore Andersen i en andakt i NRK:

Plutselig ble jeg oppmerksom på et malt skilt hvor det stod: «Gode venner er som gatelys langs veien. De gjør ikke avstanden kortere, men veien enklere å gå». Det var en treffende formulering. Gode venner gjør livsveien enklere å gå.

Det er ikke uten grunn at Martin Luther i sin tolkning av den fjerde bønnen i «Fadervår» ; om det daglige brød – også inkluderer «gode venner, trofaste naboer og sådant mer». Kanskje vil han ha sagt oss at venner er noe vi trenger for å leve, slik vi trenger brød for å leve. Gode venner betyr så mye for livskvaliteten. Veien som vi må gå blir verken kortere eller lengre, men den blir noe enklere. (7. januar 2015)

Vi våknet til en enda finere dag og hadde jo absolutt forventninger til denne dagen. Mine tre søstre med ektefeller hadde varslet sin ankomst og vi hadde valgt å bestille tapas fra perivanscatering.no. Da kunne vi slippe unna på en enkel måte og selv få en opplevelse vi ikke har så ofte. Vi går jo ytterst sjelden ut for å spise.

Jeg unnet meg en formiddagslur mens vi ventet og da jeg våknet, hadde Reidun kjørt til Mandal for å hente maten. Søstrene hadde antydet at de kom klokka 13, men den ble minst et akademisk kvarter mer før de siste innfant seg. De hadde stoppet i Lyngdal for å finne en gave, 10 kilo sukker er jo godt å ha både til syltetøy og til te, selv om vi ikke bruker sukker i teen. Nyeste bok av Gaute Heivoll dukket også opp på presangbordet, men de største presangene var å kunne samles alle sammen.

Maten var utsøkt, Gaute, som er spesielt glad i ris og karri ytret velvalgte ord om sitt menyvalg, selv er jeg glad i sushi og kunne nyte to slike varianter i tillegg til alt det andre som stod på bordet. Vi spiste inne og satt oss ut etterpå,, men det var i grunnen for varmt i sørveggen, sola steikte skikkelig.

Heldigvis hadde gjestene ytret ønske om en tur til Skjernøy og kanskje en tur over hengebrua. Reidun ble med som lokal guide, selv fikk jeg en liten dupp etter all den gode maten mens de andre var på tur.

Vel hjemme igjen kom medbrakte kaker på bordet. Kringle, fromasjkake og eplekake med is, alt passet godt i sommervarmen. Nå gikk heldigvis sola etter hvert noe lavere og den siste delen av besøket kunne vi sitte ute og nyte den fine augustkvelden før de la på tur hjemover til Lyngdal, Varhaug og Sola. De rakk endatil en stopp på Kvavikstranda i Lyngdal for et raskt bad før kvelden senket seg.

Så satt vi igjen med gode minner om en enda finere dag.  Våre naboer Elin og Hans Kyllingstad var på kveldstur og kom på terrassen for en prat mens vi satt ute. Og naboen Tine Lise Larsen Holte var ute og luftet hunden, så hun kom også opp på terrassen. Dermed ble det en hyggelig og interessant samtale med folk vi sjelden snakker med, bare vinker til i forbifarten. Jo, sannelig var det en enda finere dag!

Solvor Rasmussen tok alle bildene og kom derfor ikke med på noen selv:

Ole Thorvald Moen, Jorunn Moen og Gunbjørg Sola

M

Med Sigurd Sola og Gaute Rasmussen

En strålende dag i Mandal i dag. I formiddag fikk vi Jean og Kåre Pettersen på besøk. Reidun hadde bakt krydderkake og vi hadde kaffe på terrassen før sola ble alt for sterk. Trafikken har minket nå når ferietiden går mot slutten, i morgen slutter skolens ferie, så blir det tilbake til mer hverdag.

Ofte har det vært fint vær når skolen begynner og mange har tenkt at ferien kunne vare litt lenger. En pensjonist tenker ikke slik. Jeg har jo ferie hele tiden.

Etter middag kunne vi ha en kopp kaffe ute og nyte en is. I kveld ble det snooker-finale på TV, den ble sjelden kort, for Ronnie O’Sullivan trengte bare et parti for å vinne hele kampen.

Det er meldt fint vær i morgen også. Det blir hyggelig å få mine søstre på besøk. De kommer til lunsj og har med kaffemat.

Svaen vart artikkel nr. 92 500. Eg fekk ikkje notert forrige hundretal, men denne gongen var det Geir som hadde laga artikkelen som runda nytt hundretal. Han har vore aktiv med å opprette datoartiklar framover hausten, så mange av dei siste artiklane er datoartiklar. Men Svaen ved Byglandsfjord er ein artikkel med både bilde og kart, så neste gong du reiser forbi, kan du sjå om du ser fjellsida. Vi brukte knappe to månader på desse to hundre artiklane, så om vi held fram i same tempo, vil vi runde nytt tusental før årsskiftet. Nå er det diverre ikkje så mange kulturelle hendingar i desse koronatider, men det kan jo vere litt av kvart å skrive om likevel, så vi held ut.

Det gjeld i grunnen bare å finne kjelder og så ta utgangspunkt i ei rød lenke, så kan ein artikkel kome ganske fort. Men i den varmen som har vore no i august, har i alle fall eg blitt noko utlada. Eg er visst ikkje laga for temperaturar over 20-talet. No held det seg vel slik over helga, så får vi sjå kor langt vi kjem utover i august.

Vi har en oppgradering av veggen på låven, det har jeg skrevet om tidligere Men vi har også oppgradert terrassen utenfor våningshuset. Den var av betong og var litt lav. Nå har vi fått løftet den med et tregolv og plutselig ble det mye lettere for oss gamle å gå ut og inn gjennom døra fra stua.

Når det er så varmt, unnet vi oss en is og en kopp kaffe sammen med snekker Christian Ihme i formiddag. Han venter på vinduene til veggen på låven, men så er han ferdig for denne gang. Han har mer enn nok å gjøre og liker å ha slike mindre jobber. Han hadde sagt fra seg en hytte beregnet til 1000 timer, fortalte han.

Neste vegg som skal tas vender mot vest, men den er godt beskyttet av skogen, så den får vente. Vi har brukt opp de bordene som var ferdig malt, og må få malt de som skal brukes på den andre veggen. Det er lettere å male når bordene er vannrette enn når det er loddrette og man må bruke stige.

I 2004 hadde vi slektsstevne for etterkommere etter Reiduns oldeforeldre fra Skjernøy. I kveld ryddet vi i noen papirer og da dukket deltakerlista opp. Den viste 25 deltakere fra USA og 108 deltakere fra Norge.

En felles samling i Skjernøy kapell, hvor det var en orientering for deltakerne. Etterpå var det fotografering, bildet fra arrangementet har hengt på veggen vår i alle år etterpå.

På disse 16 årene er mange av deltakerne gått bort. Noen av oss har ikke møtt hverandre siden den gangen, så kanskje hadde det vært på tide å begynne å planlegge en ny reunion. Den må nok vente til korona-epidemien er over, så kanskje 2024 kunne vært noe å tenke på.

Eller hva synes Margunn, som laget listene vi fant i kveld?

Botanikk og trafikk var to tema i kveldens sending i Valle Radio. Siri Johannessen hadde fått med seg botanikaren Per Arvid Åsen til å snakke litt om planter på heiene og i dalen. Det er visst fleire hundre ulike planter å finne for den som har augo med seg. Ein kan jo ta bilder av blomar og andre planter og sende dei inn om ein treng hjelp til å finne ut kva slags plante det er.

Viktig er det vel å skille mellom giftige planter og ufarlege planter, mellom planter ein kan ete og slikt som kan gjere deg sjuk. Det snakka dei ikkje så mykje om. Heller ikkje samtalen med kommunelege Maren Østvold i Bykle var inne på slikt, der var det korona-rapport som var temaet. Ettersom det ikkje er korona i Setesdal, kan ein sove trygt enn så lenge, men ein må huske på å halde avstand når ein er ute mellom folk.

Sigurd Langeid snakka om trafikken i ferietida. Nokre har fått forelegg, men ein har unngått dei store ulukkene, og det var både han og Siri glade for.

Siste del av sendinga måtte eg over på andre kanalar, så eg fekk ikkje høyre Postludium i kveld. Der var det Kåre Nordstoga som hadde funne musikken, han kjem jo til festivalen Klassisk i Setesdal no til helga og skal ha konsert.

Sommaren er slett ikkje pausetid i kulturlivet, og at Siri har program gjennom sommaren gjer at vi får glimt frå aktuelle hendingar. Men neste tysdag kom det ikkje til å bli sending i radioen.

Det hadde vore ei stund utan at eg hadde snakka med søster mi Jorunn i Lyngdal. Så i dag tok eg ein telefon til henne for å kommentere artikkelen om Sara Oust som stod i Vårt Land i dag. Eg har ein artikkel om henne på Setesdalswiki, skrive av same forfattarane som skreiv artikkelen i Vårt Land.

Jorunn hadde planar om å plukke rips, og ho ville gjerne dele med oss, så i ettermiddag kom ho  og Ole Thorvald på ein snarvisitt med fleire korger rips. Praten gjekk lett, ho er aktiv i NMS regionstyre og i prostiet og var oppteken med å planlegge kvinnestemne på Åpta seinare i haust.

Ripsa var gode å ha til dessert under dagsrevyen i kveld. Med vaniljesaus og kremtopp smaka dei nydeleg. Mange takk.