Pandemien har no også kome til Setesdal. I kveld kunne vi i Vale radio høyre at 10 elevar frå Hovden som var blitt sende heim då den vidaregåande skulen på Hornnes vart stengd, hadde blitt innkvartert på ei hytte i staden for å kunne reise heim til foreldra.

I dag har også kommuneleiinga i heile Setesdal sett grense for at folk kan samlast i større samlingar. Om ein ventar fleire enn 50, må ein søke eller melde frå, etter det eg har fått med meg.

Også Setesdalswiki fekk i dag toppnotis på sidene der vi tek atterhald om at det som står på vår kalender kan bli avlyst utan at vi maktar å få det med oss.

Sjølv var eg på bibeltime i Mandal kirkesenter der vi ikkje handhelste på kvarandre. Og truleg kjem vi ikkje til å gjere det framover våren heller. I Italia har dei stengt alle butikkar med unntak av matbutikkar og apotek. Her i landet vaskar dei plasser der folk ferdast oftare enn før, no skal vi ikkje bruke handlekorger i butikkane, men handlevogner, det er lettare å vaske handtaket der enn å måtte sende heile korga til reingjering når ho er brukt.

Sjølv brukar eg forresten alltid handlevogn når eg er i butikken. Eg fyller i den lille korga øverst i vogna, når den er full, er det på tide å gå til kassen. Dermed kjøper eg ikkje for mykje. Ein kan spare pengar på mange måtar.

Så langt kjenner eg ingen som har hatt Corona-influensa. Men Sigmund vart permittert i dag, firmaet han jobbar i lever av å levere lydanlegg til store forsamlingar. Den marknaden har også tørka inn, no treng ein knapt høgtalar for å snakke til grupper på 50-100 personar. Så får vi sjå korleis det går. Enn så lenge held vi oss heime og gleder oss over at det går mot vår.

I kveld lot jeg Valle Radio seile sin egen sjø og reiste til Mandal kirkesenter på bibeltime sammen med Reidun. Det var prost Geirulf Grødem som hadde bibletimen. Tema var Lev da som lysets barn, Luk. 14, 11-28

Dette var fjerde samling i vinter. Det begynte med prost Per Ragnar Haraldstad som hadde tema Herren åpner blindes øyne, Luk. 18, 35-43. Deretter kom Helene Lohne Kristensen med Guds levende ord, Luk. 8,  4-25 og Jan Austad med tema Jeg tror på et liv før døden.

Om to uker slutter serien med et program som er kalt Påske i ord og tomer ved Torbjørn Isaksen og Øyvind Braadland.

Det er ikke så ofte vi får høre taler som strekker seg opp mot 45 minutter, som var rammen denne kvelden. Timen var engasjerende og tankevekkende og jeg glemte helt å sjekke klokka. Men det begynte klokka 19 med et velskomstord av Astrid Braadland, deretter var det kveldsmat. Ettersom jeg kom fra et velsmakende måltid med lettsalta torsk, var måltidet noe jeg sto over, jeg er i grunnen mett ennå, så jeg tok bare en kopp kaffe og et glass vann.

Vi ble sittende sammen med våre venner Jan Austad og Rita Austad. De var prestefolk på Melbu da vi bodde på Stokmarknes, og selv om vi bor i Mandal nå, så vi hverandre kanskje vel så ofte da som nå. Så vi hadde mye å snakke om.

Bibeltimen var av det grundige slaget. Tema hadde basis i kommende søndags prekentekst, og her fikk vi en utlegning basert på de tre tekstene som leses i gudstjenesten da. Men en preken i kirken sjelden er lenger enn 20 minutter, kunne prosten med dobbelt så lang tid til disposisjon få gitt flere nyanser. Etterpå var det summing rundt bordene basert på spørsmål han hadde utarbeidet:

1. Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det. Hva betyr det for oss i dag og hvordan gjør vi det?
2. Hva er de onde ånder?
3. Kong Saul lot misunnelse og hat vokse frem og drev ham bort fra Gud. Selv fromme og velmenende fariseere lot seg lure av sin egen skepsis og klarte dermed ikke å se gudstikets krefter som satte mennesker fri. De ble værende i sin mistro og tilsutt endte de i sin arbumentasjon i ledtog med ondskapen. Hvordan kan vi unngå å bli fanget i slike snarer?
4. Hva vil det si å leve som lysets barn? Hva betyr det for oss?

Vi hadde mye å grunne på både under og etter møtet. Jeg tok et bar bilder også. Her ser du taleren og ryggen til møtelederen.

To diakonisser sette djupe spor etter seg på Madagaskar. I dag har eg lese Gabriel Nakkestad si bok En heltinne blant spedalske. Den handlar om Marie Føreid frå Søgne, fødd 1861. 29 år gammal reiste ho i 1890 til Madagaskar for å arbeide som diakonisse blant spedalske.

Arven etter Marie Føreid kan ein kanskje seie at Milly Kopperud tok opp. Ho var knapt fødd då Marie reiste til Madagaskar, men få år etter at Marie Føreid døydde i 1940, reiste ho til Mangarano for å halde fram arbeidet for dei spedalske.

På det meste var det 900 pasientar i landsbyen etablert for formålet. I dag er vel sjukdommen helst utrydda på Solskinnsøya.

Dei to diakonissene hadde mange medarbeidarar. Fleire misjonærar er omtalte i Helt til jordens ende av Torbjørn Greipsland. Eg må nok få lest dei artiklane også, til no har eg helst lese om kinamisjonærar i den boka.

Dei to diakonissene fekk både Kongens fortenstmedalje, Madagaskars nasjonalorden og andre teikn på heider. Vi som er gamle nok, hugsar sikkert enno annonsane med rød kant rundt med oppfordring om å gje pengar til hjelpearbeidet til søster Milly.

Diakonissene på Madagaskar sette djupe spor etter seg.

I går skreiv eg om kvinnelege tekstforfattarar i Norsk salmebok 2013. Det kunne eg gjere fordi eg hadde funne ei slik liste. Eg lova vel også at eg skulle syngje desse salmene i dag, men stemmen min har slett ikkje vore god til å syngje med, så det vart nok mest med tanken.

I dag har eg ei liste over kvinner som har laga melodiar til salmer i Norsk salmebok 2013. Den er det Jostein Grolid som har laga og lagt ut på Norsk Hymnologisk Forening si Facebook-side:

I dag var eg litt uoppmerksam. I det fine veret tenkte eg at eg skulle ta ein tur til Vigeland og låne den siste boka av Jan Guillou, Den andre dødssynd. Eg har lese dei bøkene som kom før i serien om det hundreåret vi har lagt bak oss.

Eg var ikkje uoppmerksam under bilturen og då eg hadde fått tak i boka eg skulle ha, svinga eg innom bruktbutikken på Vigeland. Det er Indremisjonsforbundet som driv den og dei har ein heil vegg med kristne bøker, men også fire vegger med generell litteratur. Den er ikkje sortert, så alt står hulter til bulter. Men om ein finn noko, kan ein ta med ein pose for ein femtilapp.

Det eg ikkje var merksam på, var at alt før eg skreiv min lille artikkel om Tone Jorunn Løyland klokka 10.30, hadde SiriJ vore i gang med å skrive nye artiklar som førte til at vi i dag runda eit nytt hundretal. No har vi 91 723 artiklar på Setesdalswiki, for ho har halde fram utover dagen i dag, sist med teksten til presentasjonen av programmet Historier med musikk til som ho hadde i februar.

Men i ettermiddag merka eg at vi alt var kome 23 artiklar ut over det nye hundretalet. Vi brukte om lag tre veker på hundre nye artiklar denne gongen. Då eg kommenterte at vi passerte forrige hundretal 11. februar, lurte eg på om vi kom til å klare eit nytt hundretal i februar. Det gjorde vi altså ikkje, men om tempoet held seg, vil vi nok nå eit nytt hundretal før vi skriv april.

For øvrig lurer eg på om eg snart kan kaste boka Håndbok i BASIC. Den kjøpte eg i 1992, då trudde eg sikkert at eg skulle nytte data til å programmere. Slik vart det ikkje, eg har vel knapt programmert noko i heile livet mitt. I staden har eg kunna nytte meg av andre sin innsats på det området og heller bruke ulike dataprogram til anna skriving. Boka er på 466 sider og eg kunne nok ha bruk for plassen ho tek til eit par andre bøker.

Om eg legg henne saman med avisene og er litt uoppmerksam, hamnar ho kanskje i papirboksen utan at eg vil sakne henne. Bildet øverst i denne teksten henta eg frå Gjenbruksbutikken på Vigeland si nettside.

Tysdagskvelden hadde Siri Johannessen ikkje bare tema om lokalhistorisk litteratur i radioen, men også ein samtale med Snorre Haukalid om villreinfjella. Bakgrunnen var at han i går hadde ein presentasjon av arkeologiske utgravingar i Bykle og Setesdal Vesthei på KUBEN i Arendal. Det foredraget kunne han godt også halde i Bykle om han vart invitert, etter det eg kunne skjøne. I presentasjonen av programmet i Arendal heitte det:

Kom og hør på arkeolog Snorre Haukalid, som jobber i Agder fylkeskommune og har ansvar for utbygging knyttet til energiproduksjon. Han skal fortelle om de omfattende arkeologiske registreringer i det planlagte Blåsjø-magasinet og av Urarvatnet i Bykle vesthei, som ble foretatt i forbindelse med vannkraftutbygging fra 1960-tallet!

I samtalen med Siri fortalde han om korleis dei arkeologiske utgravingane kasta lys over utnyttinga av heiane heilt tilbake til steinalderen, noko dei kunne finne ut ved C14-prøvar av trekull funne på leirplassar som var nytta for inntil 4000 år sidan. Jegarane budde i telt og la steinar i ring for å halde teltet nede. Desse steinane ligg framleis att mange stader. Innanfor den ytre ringen ligg ein mindre ring som har vore til eldstaden i teltet. Slike telt finn ein ved tråkk for reinsdyr. Det er registrert 100 dyregraver i Bykle.

På heiane er det eit nettverk av stiar, ikkje synlege i dag, men markerte med små vegvisarvardar. Snorre Haukalid meinte at fangstfolka budde ved kysten og i periodar drog på heia for å drive fangst. Det er bare 4-5 mil frå Lysefjorden til Bykle, så det var ikkje noko lang reise. I samband med etableringa av Blåsjø-magasinet gjorde Sveinung Bang Andersen ved Stavanger museum arkeologiske utgravingar. Dei kunne ein også bygge på i registreringar ein skal gjere no til sommaren.

På Fjellmuseet i Sirdal er det ei utstilling om Heibergheiane som også syner noko av det mangfoldige livet i heiane i gammal tid. Bildet er illustrasjonen til foredraget i KUBEN:

Etter å ha hatt sendinga i Valle Radio i kveld, slo det meg at vi i løpet av dei to timane eg var på lufta, fekk ganske mykje informasjon, for ikkje å seie svært mykje informasjon.

Det starta med Kommunen informerer, der Solveig Kyrvestad, som er leiar for helse og omsorg i Valle kommune, fortalde. Ikkje bare fekk vi vite om fagdagar dei har hatt i etaten, vi fekk også vite at ho hadde gått Vasaloppet i helga saman med tre andre frå Valle, broren Kristian Magnus, som bur i Balestrand, Knut Flateland og Knut Erik Paulsen og at den første timen må dei som er bak i køen stå og trippe med så små steg som mogleg på skia.

Så kom Torunn Charlotte Nyberg og fortalde om UKM som skal vere på Hovden til helga. Der fekk vi alle namna på dei som skal vere med frå Valle på denne mønstringa, som først har generalprøve og sidan framføring og at det er open dag på grendehuset og at folk kan kome dit tidleg og vere der i god tid før det tek til. Vi fekk også vite at 1. april er fristen for å søke kulturmidlar, og det er ikkje meir tid enn ein må ha om ein skal rekke å ha årsmøte og få gjort alt som skal fylgje ein slik søknad.

Så fekk vi sanneleg også vite kvifor Sesilåmi vart avlyst og at Ørjan Ravndal ikkje var enig med dei som gjorde det, han meinte at ein dag i ei løype ikkje ville uroe reinen så mykje som meir fri bruk av heia av ein og ein person.

Deretter fekk vi vite mykje om planane Bjørn Erling Auestad har for Bergtun og Valle Handel, som han både har kjøpt og når det gjeld Valle Handel også pussa opp utvendig slik at bygget på 1000 kvadratmeter framståri flott stand. Men også at det er vanskeleg å få den første leigetakaren. Vi fekk også vite at Bergtun skal drivast som ei avdeling under Bykle Hotell og at Bykle Hotell har hatt eit par gode år som har gitt grunnlag for investeringar.

Endeleg kunne vi få med oss noko om bakgrunnen for at Valle Radio ikkje gjekk vidare med Radio Evje og ei økonomsik satsing der. Men då var tida ute, dei som vil vite meir, må kome på Sæbyggjen i morgon klokka 18, for då er det informasjonsmøte der ein skal snakke om både dette og om påskesendingane som står for døra.

Jo, det var verkeleg mykje informasjon på to timar. Jørund Georg Jore, som var teknikar i kveld, tok bildet av meg som var i “studio i Mandal”:

I kveld hadde Siri Johannessen med seg Chris Nyborg på telefonen. Han jobber på Llokalhistorisk institutt på Nasjonalbiblioteket og Siri ville gjerne vite noe om situasjonen når det gjaldt slik litteratur i Setesdal.

Chris Nyborg kunne da fortelle at Bykle, Valle og Bygland, men også Vinje og Rauland hadde godt med lokalhistorisk litteratur, ikke bare  bygdebøker, men også en rekke andre skrifter om mer spesielle emner. Når det gjaldt Bygland, mente han nok at med hensyn til bygdebøker var kommunen i en særstilling, der hadde man 7 bind og var bare kommet til Jordalsbø. Men Valle med et titalls bøker og Bykle som første kommune som hadde digitalisert sine bygdebøker lå også langt framme. Det var for øvrig Chris Nyborg som hadde digitalisert Heimar og folk i Bykle, så det stoffet kjente han spesielt godt til.

I samtalen kom han også inn på Setesdalsbibliotrafi, heftet som Leonhard Jansen har laget og som viser noe av den varierte lokalhbistoriske litteraturen man har i regionen. Han mente alle disse skriftene avspeilet en folkeminnetradisjon i Setesdal som få andre kunne vise. Johannes Skar sitt verk Gamalt or Setesdal ble også nevnt, sammen med Jol i Setesdal, Setesdal og setesdøler, men også de årlige utgivelsene av kalendere var viktige. Historieinteressen er svært sterk i Setesdal, likevel har dalen bare ett historielag, Arendal har 7, ett for hver av de gamle kommunene, fortalte han.

Det er mulig å bruke Lokalhistoriewiki og Setesdalswiki til å samle slike minner, man trenger ikke gi ut bøker for å samle dem i våre dager, sa Chris Nyborg som også gledet seg over at folkemusikktradisjonen med stev og dans nå er kommet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Og bunaden er spesiell ved at den har en ubrutt tradisjon, i Norge var det visst ellers bare Fana som hadde det.

Det var interessant å høre det vi kjenner fra kultur og folkeliv i Setesdal satt inn i en større sammenheng. Takk til Chris og Siri for en interessant samtale i Valle Radio. Bildet av han fant jeg på nettsiden til jobben hans, https://lokalhistorie.no/?page_id=875

Denne uka er det Ut i 100 i Mandal. De har rett nok omdøpt den til Ede ude uga, mad te greie priser, så de har varierte priser med retter til 100, 125 og 150 kroner.

Jeg tror ikke vi har vært på det opplegget før, nå skal de visst ha det en gang om våren og en gang om høsten, i stille perioder, som det sies. Vi valgte å dra til Kjøbmandsgården i Øvrebyen, der fant vi parkeringsplass rett i nærheten og på menyen var det ovnsbakt brosme med tilbehør til 100 kroner.

Ovnsbakt brosme har jeg nok ikke spist før, brosme finnes så vidt jeg vet ikke i sortimentet til Findus, og selv om vi hadde mange fiskeretter på Havets koldtbord på Hadsel folkehøyskole, kan jeg ikke huske at vi hadde brosme. Men det var en nydelig fisk, fast i konsistensen, nesten som steinbit. Tilbehøret var rotmos, uskrella poteter, stekt løk og stekte grønnsaker. Det smakte helt nydelig og var veldig mettende, så vi sparte desserten.

I Øvrebyen, hvor vi parkerte, var det en innvandrerbutikk, så jeg gikk innom der og fant en pakke med ferske dadler. Det ble en nydelig dessert da vi kom hjem, og så ble det en kopp kaffe litt senere. Jeg lurer jo på om det er noen annen måte å bruke dadler på enn å spise dem ferske. Selvsagt kan jeg finne noe om det på internett, tenkte jeg, men det var ikke så lett. Så jeg tror det beste er å spise noen hver dag til pakken er tom. Nå minnet Reidun meg på at vi fikk dadler med stekt bacon rundt hos Rønnaug en gang vi var der. Det hadde jeg helt glemt.

Jeg tok et bilde før vi startet på middagen i dag: