Første dagen i vinterferien kunne vi se en reportasje fra Hovden der skiturister gikk gjennom vannpytter i snøen. Her ved kysten er det vårlig, i dag kom snøklokker på bordet til middag.

Katten vår hoppet opp i vinduskarmen etter at det var blitt mørkt, det satt en møll på utsiden, og den prøvde han gjentatte ganger å ta før han måtte akseptere at det var glass mellom dem.

Middagen i dag var salt fisk, Til den har vi gulrotstuing og baconfett. Ennå har vi ikke fått fersk fisk, lever og rogn, det har jo ikke vært så lett å komme på havet for fiskerne i nord den siste tiden. Så det er en kommende mulighet.

Noen dager skriver jeg lite på Setesdalswiki, og dette var en slik dag. Men jeg fikset litt på noen artikler på Wikipedia, det er det lenge siden jeg har gjort. Da dukket det opp en artikkel jeg ikke hadde vært borti før, Odd Arild Strømstad fra Evje. Han har virkelig hatt en karriere innen mediebransjen.

Så man lærer noe hver dag.

I fredagens Fædrelandsvennen var det eit oversyn over turrenn på Agder. I artikkelen fortel Åge Harald Drangsholt at det går nedover med slike arrangement. Lista har åtte løp som framleis går og ni løp som er nedlagde. Sjølv om mange av løpa ikkje er i Setesdal, tenkte eg at det kunne vere interessant å lage små artiklar om dei.

Det var ikkje lett å finne stoff, så framleis er det røde lenker. Eg har heller ikkje prioritert å skrive om arrangørane, det får kome seinare. Men eg har overraska meg sjølv, for dette var nok eit tema eg ikkje var særleg interessert i. Men det er rart kva ein kan finne når ein googlar, så smått om senn er nå dei fleste lenkene blå.

Men Oddersjaarennet har vore vanskeleg å plassere. Eg finn at dei siste åra har det vore arrangert på Hovden, men det har også vore på Bortelid og på Sandrip. Så kor eg skal plassere det i tabellen har eg ikkje bestemt ennå. Her er lista, Drivheia rundt, Myraneløpet, Oddersjaarennet og Sirdal skimaraton er framleis tome:

Turrenn på Agder er ei liste over turrenn på Agder. I tabellen er det med arrangør og eller stad.

Kjelder

• Åge Harald Drangsholt: Få deltakere – Høvringen nekter å gi seg. Artikkel i Fædrelandsvennen 15. februar 2019 side 51

Denne helga har vi besøk av Margunn og Stein. Det er trivelig, med prat og mimring om mangt og meget fra barneår på Stokmarknes.

Jeg har blant annet fått mye tyn for at hun måtte gå på kulturskolen og lære å spille piano, noe hun absolutt ikke likte. To år måtte hun gå, og etter hva hun sier, tvang jeg henne til det, selv om hun ikke ville. Når hun tenker tilbake på den tiden, hvor hun ikke ville øve og derfor ikke fikk særlig positiv feedback fra sin pianolærer, er det ikke fordi hun ikke liker musikk, men fordi hun måtte spille.

Selv husket jeg ikke noe av det, jeg husker henne som en omsorgsfull unge, opptatt av at andre skulle ha det bra og av at goder skulle være rettferdig fordelt. Det er hun fortsatt, både omsorgsfull og med en utpreget rettferdighetssans.

Hun er imidlertid glad for at vi ikke fikk henne til å prøve å spille i korps og at hun heller fikk gå i Speideren. For der trivdes hun.

Så sitter vi her og tenker på landsdelen som i dag har fått merke et sjeldent uvær. Vi bodde jo i Vesterålen på den tiden, Bilder på tv fra uvær som ødelegge en molo og flerrer taket av hus. Våre tanker går til venner i nord. Nå er all snøen borte her, det er vi alle glade for.

Setesdalswiki har plass til det meste. Har du ei god historie du vil fortelje, er det plass for det. Har du ein artikkel du har skrive og som er publisert for mange år siden.

Knut Eldhuset har funne fleire slike artiklar som far hans, Hallvard Eldhuset skreiv i Fædrelandsvennen på 1970-talet. I kveld la han ut den første på Setesdalswiki med bilete og kommentarar til, dermed er den kome fram i lyset att, utvida og i meir omfattande form.

Då ungguten Knut omkom under høykøyring på heia er den første av 5 artiklar som Hallvard Eldhuset skreiv i Fædrelandsvennen i 1971 om slitet si soga i Åraksbøheiane. Knut Eldhuset (1958) kontakta Fædrelandsvennen på 2000 talet og ville få kopi av artiklane. Svaret var at dei hadde stroke med i ein brann i Fædrelandsvennen sine bygg. Heldigvis blei avisutklippa funne på loftet i Eldhuset bnr. 5. Dette er den fyrste av dei 5 artiklane.

Du finn artikkelen her: Då ungguten Knut omkom under høykøyring på heia

I Otredal prosti har er det nå to prostidiakoner. Den ene dekker nedre del, den andre dekker de to øverste kommunene. Her er artiklene om dem på Sertesdalswiki:

Helga Victoria Aas Johnsen (født 11. september 1987) er fra 1. januar 2019 ansatt i 70% stilling som prostidiakon i Otredal prosti. Stillingen er et vikariat for et halvt år. Hun er fra Lyngdal, men bor i Vennesla. Hennes arbeidsområde blir fra Vennesla til Bygland.

Hun startet først å studere til bibliotekar på Høgskolen i Oslo. Der tok hun bachelorgrad i 2009. Da hadde hun også jobbet 18 måneder som assistent i Departementenes fellesbibliotek. Så var Helga Victoria Aas Johnsen volontør i Sjømannskirken i London i to år. Deretter jobbet hun som konsulent på Menighetsfakultetet i nesten tre år. Parallelt med dette tok hun først årsstudium i samfunnsfag, deretter en mastergrad i diakoni samme sted i 2014. Masteroppgaven hennes var Utflyttede nordmenn og Sjømannskirken : på hvilken måte bidrar Sjømannskirken til å bevare nordmenns nasjonale identitet? Fra august 2014 var hun diakon i Ringerike menighet i halvannet år. Så kom hun til Sørlandet igjen og ble diakon i Randesund menighet fra november 2016. Etter hvert gikk hun også inn i et vikariat som daglig leder i menigheten der. Men fra juni 2018 til hun begynte i Otredal prosti, var hun hjemmeværende.

Per Emanuelsen (fødd 1951) var prostidiakon i Otredal prosti frå 2002 til 2013, då han gjekk over i tilsvarande stilling aust i Aust-Agder. Han er utdanna sjukepleiar og diakon. Han var landets fyrste prostidiakon då han i september 1984 vart tilsett i stilling i Vest-Telemark prosti. Han vart vigsla til tenesta i Nissedal kyrkje 10. januar 1985. Dette var eit forsøksprosjekt som gjekk til 1990, då ordninga vart permanent. Diakon Eiliv Erikstein overtok stillinga frå 1991. Frå 1990 var Per Emanuelsen tilsett som leiar for «Kontaktsenteret i Kristiansand», eit dagtilbod for menneske med psykiske problem. Frå 1995 var han og leiar for «Pårørendeprosjektet i Vest-Agder». Frå 1997 gjekk dette over til å verte eit permanent tilbod til etterlatte etter sjølvmord i Kristiansand.

Frå 2009 har han vore leiar i styret for Nordtun HelseRehab, eit rehabiliteringssjukehus i Meløy kommune i Nordland. Som hobby tok han til å samle på andaktsbøker, samlinga hans vart etter kvart ganske stor, og når han fekk dublettar, gav han dei bort når han møtte folk som kunne ha glede av dei. I 2013 gav han sjølv ut andaktsboka Omtanker, ei bok med 52 tekstar. Seinare kom Nye omtanker. Som diakon i Setesdal skreiv han ofte små stykker i Setesdølen.

I 2017 gav han ut si tredje bok, Godtanker. Boka handlar om å bry seg, om å la seg begeistre og om å handtere dei vanskelege sidene av livet.

Frå 2019 er han tilbake som diakon i Valle og Bykle i 30% stilling.

Eg fekk ikkje med meg alt i kveldens sending i Valle Radio, men eg fekk høyre siste del av Gunnar Stubseid sitt interesante kåseri om hardingfeler. Eg har lurt på om eg skulle bruke boka hans til å skrive om hardingfeler på Setesdalswiki, I si tid lånte eg boka om Gunnar Røsstad, men den gongen var fokus til Setesdalswiki noko snevrare, så Øvrebø var ikkje nært nok. I dag hadde eg nok sett annleis på det.

Her er kveldens program:

Program onsdag 13.02.19
Ansvarleg Øyvind Jacob
Teknikar Liv Gunn Viki
Telefonvakt Ingeborg Åkre Løyland
19.00 Tankar frå Bibelen med Torfinn Brokke
19.30 Møte med Valle sin nye bibliotekmedarbeidar Anne Kari Tinnesand (tilsett i mellombels stilling)
20.00 Øyvinds time
– Opptak av foredrag og konsert med Gunnar Stubseid i Bykle 29. januar i år, «Legendariske hardingfeler»
21.00 Opi sending med Jorunn Lund Harstad

Opi sending var litt annleis enn vanleg, Jorunn hadde laga både rebusar og quiz-spørsmål.

Vinnarane i kveld var:
Gyro Kopperud: flaxlodd,
Signe Rysstad: gåvekort Coop 250,-
Kristian Thaule: gåvekort Joker 250,-
Tora Åkre Lund: flaxlodd

I kveldens Postludium i Valle Radio spelte Siri Johannessen musikk av og med den britiske organisten Noel Rawsthorne, som døydde 29. januar i år, vel 89 år gammal. Han var organist i Liverpool Cathedral frå 1955 til 1980.

Musikken ho hadde funne var festleg fløytemusikk, men også meir meditativ til ettertanke. Her er spelelista:

• Pietro Yon: Humoresque «L’organo primitivo» – Toccatina for Flute, spilt av Rawsthorne på Willisorgelet i Liverpools anglikanske katedral. Fra albumet Great Cathredral Organs of England Volume II (2010).
• Pater Antonio Soler: Concerto No. 1 in C major for Two Obbligato Organs: «II. Minuet», spilt av Rawsthorne og Terence Duffy på orgelet i Liverpool Metropolitan Cathedral. Fra albumet Soler: Concertos for Two Organs (2015).
• Noel Rawsthorne: «I will lift up mine eyes» med The Boy Choristers of Wells Cathedral i Somerset, med guttesopranen Kieran White og organist David Bednall. Fra albumet Missa Brevis (2007).
• Noel Rawsthorne: «Psalm 130 «Out of the deep»» med Liverpool Cathedral Choir dirigert av Ronald Woan, Noel Rawsthorne spilte orgel. Fra albumet The alpha collection vol. 5: Choral music from Liverpool Cathedral (2017).
• Noel Rawsthorne: Aria spilt av Simon Lindley på orgelet i Leeds’ rådhus. Fra albumet Town Hall Organ Classics (1998).
• Noel Rawsthorne: Dance Suite: «II. Dancing feet» og «V. Line dance», spilt av Dr. Joseph Nolan på albumet The Organ of Buckingham Palace Ballroom (2008).

Når ein held på med prosjektet Setesdalswiki og har som mål å skrive inn overskriftene i Setesdølen, og så får ein periode der ein ikkje skriv, så blir det ein ryddesjau når ein kjem i gang att.

No har eg vore i gang nokre veker og etter kvart fann eg ut at eg hadde att to nummer å skrive inn før 2018 var komplett. Men kor var dei avisene. Det er her ordet ryddesjau dukkar opp.

I 2018 kom det 96 nummer av Setesdølen,  Dei to hadde gøymt seg mellom ein haug med gamle aviser, så eg måtte til å sortere og organisere for å finne dei. Og når ein held på med gamle aviser, er det alltid noko interessant å finne, så det tek litt tid.

Men i løpet av kvelden dukka dei opp og i morgon håpar eg å få dei på plass slik at eg kan avslutte 2018. På grunn av den lange perioden der ryggen ikkje ville spele på lag, vart det mange aviser som som vart liggjande utan å bli skrivne inn. Men no går det mot slutten, og det er bra.

Eg skriv inn overskriftene i Setesdølen, då blir det røde lenker som dannar grunnlaget for leksikonartiklar om mange saker.

I dag runda vi eit nytt hundretal, det var ein datoartikkel som kom på plass då Geir skreiv om hendingar basert på vårprogrammet til Norkirken Evje. Vi speglar det som hender i Setesdal, men stort sett ligg vi bare nokre dagar i forkant. Difor er det fint å få slike oversikter som grunnlag for artiklar på Setesdalswiki. I prinsippet kunne vi også ha dette organisert som lister, men det er flott å få dei dag for dag også.

I dag var det morsdag og telefonane kom frå barn i aust. Alle våre barn har busett seg langt frå oss, Brevik, Oslo, Nittedal og Valderøy. Dermed er det fjernkontakt som gjeld, og vi fekk nokre fine samtalar.

Vi gamle har ingen å ringe til, våre foreldre er gått bort for mange år sidan, men for min del saknar eg å kunne ta ein telefon til mor på Ålgård og sludre litt om laust og fast. No er det snart fem år sidan ho døydde.

I feeden på facebook har  det dukka opp mange markeringar av morsdag. Morsdagshelsingar med blomekort og bilete er jo hyggeleg å få, akkurat som alle gratulasjonane som kjem til bursdagar.

Reidun var ein tur til naboen i bursdag i dag, Jean var 75 år. Ho gler seg nok over at snøen minkar her i strandkanten, for ho er glad i hagearbeid, men har nok same synet på snø som eg har, han høver best på fjellet, der folk som likar snø kan oppsøke han om dei vil.

Sjølv tok eg dagen med ro og putla litt med å skrive litt på Setesdalswiki. Mellom anna kom det ein artikkel om organisisasjonen La Naturen Leve, som er sterke motstandarar av vindkraft og som står bak fleire lesarinnlegg i Setesdølen.

Og så var det snooker på tv, det er ein sport der heiarop er forbudt under kampane, så vi slepp så mykje ekstra lyd som det er når til dømes Vipers taper for Györ.

Debatten har blåst godt i avisene den siste tida, også i Setesdølen. Bør vi bygge ut vindkraft? Grunneigarar som blir med på utbygging, blir lova årlege inntekter. Slike avtalar er fristande. Men av og til lurer eg på om dei held vatn.

Om ein går inn for vindkraft på eigedomen, blir det nokre gigantmaster som kjem opp der det før bare har vore vindsus. No blir det bytta ut med turbinar om sviv i vinden og genererer straum som kan seljast til utlandet. Norge blir Europas grøne batteri,, seier dei.

Når eg kjører på Høg-Jæren, står slike turbinar og sviv i heia nær Undheim. Eg synest ikkje det ser særleg fint ut, landskapet som Arne Garborg skildra i dikt og prosa, med slike digre, svivande propellar.

Og det gjeld meg, eg som nok er eit innemenneske som sjeldan finn på å gå tur i skog og mark. Kva så med dei mange tusen som vil ut på tur? Store område blir gjort om til industriområde i praksis.

Det er vanskeleg å vege for og imot, i alle fall må det vere det for grunneigarar som kunne tene pengar på natur som elles i stor grad er unytta.