Blant venner og familie har det vært vanlig å skrive julebrev. Vi har allerede fått noen, nå for tiden kommer de elektronisk i tillegg til at noen fremdeles sender papirversjon. Det er alltid hyggelig å lese slike brev. Avsender forteller litt om hva som har skjedd i nær familie i året som gikk. Slik kan vi holde oss oppdatert selv om vi ikke har så hyppig kontakt lenger.

Når man får julebrev, bør man også sende. Men jeg har ikke vært så flink til det. Jeg skriver blogg nesten hver dag, noen ganger vrir jeg hjernen mer enn ellers for å få noen ord ned på bloggen, men ettersom den ble startet som en blogg relatert til programma i Valle Radio, vil jeg ofte ha noe å skrive om dersom jeg har hørt på programmene. Men når man skriver hver dag, er det ikke så lett å skrive det årlig brevet, jeg skulle ønske at mottakerne leste bloggen min trofast og derfor ikke hadde behov for årlig oppdatering. Men det ønsket får jeg nok ikke oppfylt noen gang.

Så sitter jeg her og prøver å gå gjennom hendelser i året som gikk med tanke på å lage et julebrev. Det tar tid, noen år har jeg begynt i god tid før jul og ikke blitt ferdig før etter nyttår, og da er det for sent å sende julebrev. Men i år skal jeg få det til.

Tror jeg.

I denne førjulstida er det ange som monterer blinkande lys på tre ute i hagen. Eller, om dei ikkje blinkar, så lyser dei i det minste. Det er fint i mørketida, som jo dekker det meste av døgnet no, til og med her på Sørlandet.

Vi har ikkje blitt med på det kjøret som ein kan lese om der folk brukar tusenvis av lampar for å lyse opp i førjulstida. Men i år vann Reidun ein liten juledekorasjon i starten av desember. Den var litt stor og det var litt tidleg å ha den inne, så den fekk plass på bordet på terrase. Den hadde ei lyslenke rundt tre-forma, så det såg ut som eit lite juletre.

Det synte seg at den var tenkt til å vere innandørs, å då det kom væte på batteria, slokna heile dekorasjonen. Den let seg knapt reparere med nye batteri, så enden på visa vart at Reidun gjekk på Europris for å finne ei ny lenke. Men der hadde dei bare att lenker som var åtte meter, den var altså alt for lang for den lille dekorasjonen på bordet, så i helga la Stein den ut på hekken i hagen.

Det synte seg at den hadde ein timer, den lyste i åtte timar, så kvilte den i 16, då vi oppdaga det, vart den stilt inn slik at den starta å lyse i fire-tida, og så slokna den ved midnatt. Det vart både fint og stemningsfullt.

Inne er det ikkje særleg stemningsfullt med blinkande lys. I fjor til jul fekk vi ei LED-lys mor-datter-lampe, men i går, då Reidun skulle sette den på, var ho full av statisk elektrisitet, så då gjekk den over til å blinke. I dag døydde den heilt. Korleis vi skal reparere noko slikt, er ikkje godt å seie. Kan hende må vi klare oss med bare dotter-delen av lampa i jula.

I morgon er det tid for 9 lessons and corals i Valle Radio. Her får vi høyre meir om den britiske tradisjonen. Siri Johannessen har skrive om den på Setesdalswiki i samband med programmet for morgondagen.  Her er ei liste over songar:

Sang og musikk ved Truro Cathedral Choir under ledelse av Christopher Gray, organist: Luke Bond.

1. «Once in royal David’s city»
2. Den innledende bønnen
3. «I wonder as I wander», av Carl Rütti
4. Første lesning: 1. mosebok
5. «The truth from above», tradisjonell, arr. Ralph Vaughan Williams
6. Andre lesning
7. «O radiant dawn», av James MacMillan
8. Tredje lesning
9. «Of the Father’s heart begotten»
10. Fjerde lesning
11. «The angel Gabriel», tradisjonell baskisk julesang, arr. Edgar Pettman
12. Femte lesning
13. «Sans Day Carol», tradisjonell sang fra Cornwall, arr. Philip Stopford
14. Sjette lesning
15. «O little town of Bethlehem», biskopen velsigner krybben
16. Syvende lesning
17. «All my heart this night rejoices», av Richard Shephard (bestillingsverk til denne gudstjenesten)
18. Åttende lesning
19. «O holy night», av Adolph Adam
20. Orgelimprovisasjon
21. Niende lesning
22. «Sussex Carol», tradisjonell, arr. Philip Ledger
23. «O come, all ye faithful»
24. Biskopens Christmas collect og velsignelse
25. «Hark! The herald angels sing» (prosesjon)
26. «In dulci jubilo» – J.S. Bach (spilt av Rachel Mahon)
27. «Preludium og fuge i B» – Marcel Dupré

Det er noko å glede seg til.

Så er førjulsgjestene reist og det er blitt stille i huset igjen. De etterlater seg et tomrom, men på den annen side tenker vi at det er flott når de kommer og flott når de reiser. Vi har vent oss til med å være oss to og katten, og særlig katten synes det er uhøvelig når gjester inntar stedene den liker å ligge om natta. Første natta gikk den og mjauet utenfor rommene hvor gjestene lå, andre natta ble den kastet ut og måtte finne seg en plass i kjelleren. Den var rimelig i ulage før frokost i dag, men så ble det ledig på loftet, og da ble livet normalt igjen.

Jeg gledet meg over å se Kristine strikke julegaver. Hun engasjerte Reidun i prosjektet, sammen studerte de ulike måter å gjøre det på og ulike mønster man kunne bruke for små selvlagde gaver. Hun har ikke vært særlig interessert i strikking før, men nå hadde hun strikkepinner i hendene så fort hun fikk anledning. Det ser ut til at hun slekter på sin mormor, tenkte jeg da jeg så dem holde på.

Når vi har gjester på slikt førjulsbesøk, blir det gjerne litt ekstra i matveien. Vi hadde felles frokost, da var bordet dekket med mye godt, så jeg spiste trolig litt mer enn jeg hadde godt av. Middagene var også av velsmakende slag, selv om vi ikke foregriper julematen, verken vi eller barna synes den bør komme før tiden. Og så fant vi en gammel dessertkake på bordet, det vi kaller fromasjkake. Den falt i smak, vi har en ekstra mage til dessert, mente den yngste av de besøkende.

Joda, førjulsbesøk er hyggelig. Takk for at dere kom. Lykke til med innspurten!

Når vi er sammen i familien her, blir det ofte til at vi lager konkurranse om hvem som vet mest. Vi lager et ark med rubrikker for jentenavn, guttenavn, hovedsteder, byer, land, dyr og mat, for eksempel, men også andre rubrikker kan komme med ettersom vi føler for.

Så bestemmer vi en bokstav og gir tre minutter på å fylle ut skjema med ord som passer. Deretter hører vi hva de andre har svart. Hvis to har likt svar, blir det 0 poeng, men er det unike svar, får vi poeng.

I forsøkene på å få poeng, bir det mange originale løsninger der man håper at ingen andre dukker opp med samme ordet. Men så blir det jo lett at man finner på noe som ikke holder mål, da har man offisielle kilder å kontrollere mot.

En slik fredelig kappestrid gir oss noe felles å holde på med. Da legges mobilene bort, konsentrasjonen om konkurransen er desto større. I våre dager må man lage slike felles aktiviteter for å gi felles opplevelser, ellers tyr vi lett til hver sin digitale verden.

Mange liker også brettspill, der er jeg ikke så aktiv, men det blir noen runder med Rummicub når vi samles. Så kan vi glede oss over fellesskap og har fredelig kappestrid sammen. Når så Nikolai på 9 hevder seg sammen med de mer voksne, da deles en glede av oss alle.

I kveld vart stova vår heilt full. Frå Nittedal kom familien Lyckander og frå Sandøya kom Margunn og Stein. Kristine er handballkeeper på Nittedal sitt handball-lag, Nit-Hak jenter 16, så vi måtte få med oss kampen mellom Frankrike og Nederland. Det var jo rått parti med alle franske som heia på heimelaget.

Men så slo vi av tv-en og fekk oss ein triveleg prat om laust og fast, slik det er i ei fjørjulstid når ein møtest etter lang tid på ulike plassar. litt planlegging av morgondagen var og naturleg å ta i kveld.

Det har blitt ein tradisjon å ha eit slikt førjulsbesøk, for familien i Nittedal feirar jul heime. Denne jula skal Margunn og Stein til Valderøy og feire saman med Sigmund og familien, så det blir jul med Helge på besøk hos oss. Men han dukkar ikkje opp før sist i neste veke.

Reidun har hatt julegavepakking på lista si ei stund no, ho skriv begge namna våre på lappane, men sjølv har eg hatt ein rolle som konsulent. Julegavekonsulent, det erjo ein tittel ein kan smykke seg med i desember, men knapt elles i året. Då får nok pensjonist halde.

Men skattekort, det har eg fått!

Til kveldens sending i Valle Radio hadde eg laga julesongrebusar. Ørnulf bestilte 12, men han kom bare gjennom halvparten, for han fekk små samtalar med innringarane.

Her er rebusane som vart nytta og løysingane:

1. På låven sitter nissen

I dag runda vi ein milestein då Siri Johannessen la inn artikkel nr. 90 000. Den handla om Piet Kee, ein nederlandsk komponist og organist. Det var altså ikkje ein setesdøl, men ein nederlendar som fekk artikkel med rundt tal denne gongen. Setesdalswiki har ikkje bare artiklar om folk frå dalen og dei indre bygder, men også om folk som er til dømes utøvarar i Valle Radio, og ettersom Valle Radio er den einaste radiokanalen i Norge med faste orgelprogram, dukkar gjerne utanlandske komponistar og organistar opp i våre artiklar. Ofte er det ikkje informasjon på norsk om desse, så dersom folk googlar dei, vil dei lett hamne hos oss. Kan hende dei då les andre artiklar på Setesdalswiki når dei først er innom nettstaden. I tillegg syner det seg jo at sjølv om vi skriv regionalt og lokalt, er det mange tilknytningspunkt til nasjonalt og internasjonalt, og desse er det fint å peike på.

Sist gong eg skreiv på Såpekassen, hadde vi 89 700 artiklar. Det var 9. september 2018. Vi brukte altså vel tre månader på 300 artiklar. Forrige tusental runda vi 15. mars 2018. Ved inngangen til 2018 hadde vi 88 702 artiklar, så til no i år har vi fått 1298 nye. Tilveksten i fjor var på 1790 nye, men det var rekord, normal tilvekst ligg nok heller på om lag 1400. Takk til Siri for artikkelen som gav nytt rundt tal så vel som artiklar om andre komponistar og organistar (og alt anna).

Kveldens sending, tysdag 11. desember 2018 i Valle Radio hadde desse innslaga:

18.00 Kvarteret med Asbjørn Kvalbein om tilgivelse
18.15 Over ein open Bibel med Svein Anton Hansen frå Norea
18.30 Aktuell time
*Tom Teien, forlagssjef i Lunde forlag
*Ellen Jansen om englar
19.30 Musikktimen
*Kim Rysstad om plateslepp og musikk
*Adventsmusikk
*Postludium med Niklos K. Besteland

Av og til seier eg til meg sjølv at eg gjerne skulle skrive om anna enn folk på Setesdalswiki. No er det tid for politiske lister og for å skrive om folk som står på listene. Men eg tenkjer på alle andre ting ein kunne skrive om.

Problemet er bare at eg ikkje har tilgang til så mykje kjelder no som då eg budde i Setesdal. Då kunne eg gå innom på biblioteket om det var noko eg lurte på eller kanskje til og med finne boka eller publikasjonen som hadde informasjon.

På den andre sida må eg ikkje sjå meg blind på alle gode kjeldene eg har tilgang til, ein finn kjelder til det meste på nettet om ein leitar litt.

Dei siste dagane har Setesdalswiki fått artiklar om Knut Eldhuset og Ånund Eldhuset. Det er også pussa litt på artikkelen om far deira, Hallvard Eldhuset. Truleg kan vi også få artikkel om Kattedalsbekken i Åraksbø, der hadde Knut vasshjul som gutunge. Kan hende skriv han også om Kattedalen, eg lurte i alle fall på kvifor dalen fekk det namnet.

Slik sit ein og les og vex, som Jørgen Løvland sa det. Sjølv om Setesdalswiki no snart rundar 90.000 artiklar, har vi bare så vidt pirka borti alt det er å skrive om når ein tek for seg det som er relatert til Setesdal.

I dag lasta Geir Daasvatn opp bilde nr. 3000 på Setesdalswiki. Han skriv:

“LES og VEX”
I dag la eg inn mitt bilete nr. 3.000 på Setesdalswiki. Det begynner å bli ei lita samling. Biletet er av Myrstålmyrbua på heia til garden Lauvland sør i Evje. På Lauvland vaks utanriks- og statsminister Jørgen Løvland (1848-1922) opp, på bruket “Der nede”. Som dei andre gutane var han hjuring i oppveksten, og var oppe på heia med dyra. I ein vegg på bua på biletet skar han inn det som blei eit motto for han – “Les og vex”. Eg trur det skjedde då han var rundt 13 år gamal. Han skal ha lese uttrykket i “Dølen”, bladet til Aasmund Olavsson Vinje. 

Turen for å få tatt biletet var litt meir strevsam enn vanleg; eg ramla oppi ein bekk på vegen 🙂 Men heldigvis med beina først! Det var iskaldt å gå vidare i eit par kuldegrader og blaut til langt opp på låra. Men eg orka ikkje køyre heim att for å skifte tøy. Det var uansett ein bagatell, for som biletet syner var det ein aldeles strålande vinterdag på mine trakter. 

Det er veldig moro å skrive på Setesdalswiki, anten det er frå Bjåen heilt nord i Setesdal eller frå Lauvland på grensa mot Iveland i sør. Så prøver eg å illustrere kvar artikkel med eit bilete. Då blir det liksom litt meir interessant med teksten også. Eg lærer mykje nytt om dalen sjølv på denne måten, og blir mykje betre kjent enn eg ellers ville ha vore.