Utslått

Kanskje kan ein vannbakkels hjelpe?

Når varmen slår inn, blir eg slått ut. Av og til blir det sagt at det er ekstra ille når varmen slår til fort, men for meg er det ingen forskjell. Difor blir nok morgondagen like roleg som den pleier å vere, vi har ingen barnebarn som går i tog i Mandal, så vi held oss heime og fylgjer feiringa på TV.

Der blir det også ei amputert feiring, for det blir visst ingen reportasjar frå rundt om i landet på NRK. Journalistane streikar, og det er ingen kontakt, etter det TV2 kan melde. Med andre ord, NRK er også utslått.

Valle Radio er også utslått, i alle fall onsdagssendingane. Det skulle vore sending i kveld, men den ble slegen saman med tysdagssendinga i går. Dermed fekk vi Tankar frå Bibelen ved Torleif Harstad i staden for andakt frå Norea. Det var ikkje noko dårleg bytte, Torleif brukar andaktsboka til Tormod Vågen, songar av Marit og Irene i tillegg til personlege opplevingar knytta til livet som kristen.

Tysdagskvelden hadde mykje musikk, både relatert til våren og 17. mai, men også folkemusikkhalvtime med Sigrid K. Jore. Og så kom Torunn Charlotte Nyberg i studio og fortalde om kva som skal skje 17. mai. I år er feiringa i Valle, noko som er høveleg, for Soknehuset på Rysstad er ikkje ferdig oppussa enno, så ein kan kanskje seie at det også er utslått for tida. Til slutt fekk vi eit flott postludium med norsk musikk, der hadde Siri funne fram desse stykka:

* Ludvig Nielsen: «Inngang (Entrance) fra Norsk orgelmesse ved Brudevigsel» spilt av Ole Karsten Sundlisæter på Mühleisen-orgelet i Trefoldighetskirken i Arendal.
* Elias Blix, melodi C.E.F. Weyse: «Gud signe vårt dyre fedreland» sunget av Kirsten Flagstad, akkompagnert av Sigvart Fotland på J.H. Jørgensen-orgelet i Ris kirke i Oslo.
* Oskar Lindberg: «Orgelkoral nr 4: Helige Ande, låt nu ske» – «Fagert er landet», spilt av Ralph Gustafsson på Åkermand & Lund-orgelet i Leksands kyrka.
* Edvard Grieg: «Fra Holbergs tid, op. 40: Rogaudon (allegro con brio)» spilt av Anders Johnsson på Casavant-orgelet i Sankt Pauls kirke i Bergen.
* Bjarne Sløgedal: «Fløyteljod» spilt av Jon Martin Høie på Jensen & Thomsen-orgelet i Lund kirke i Kristiansand.
* Signe Augusta Lindeman: «Søndagskvel på fjellet» spilt av Bjørn Andor Drage på Jørgensen-orgelet i Ålesund kirke

Koseleg prat

Medan eg hadde meg ein middagslur i dag, hadde min gamle kollega Øystein Berg prøvd å få tak i meg. Dermed måtte eg prøve å ringe tilbake, men då var han i møte og svarte ikkje.

Men i kveld fekk vi kontakt, og når vi er på tråden, blir det gjerne ein koseleg prat om gamle dagar og korleis det går med elevar vi har hatt. Etter at eg slutta på Valle Vaksenopplæring, er det kome mange nye elevar som eg ikkje kjenner. Dei kan vi hoppe over, men det er alltid triveleg å høyre korleis det går med gamle elevar.

Øystein kunne fortelje at det nesten er stopp når det gjeld busetting av flyktningar i Valle no, det er for så vidt ikkje unaturleg når ein tenkjer på situasjonen i landet som heilskap. Mange elevar som har vore i Valle dei siste åra,  tek grunnskuleeksamen, den er for øvrig i morgon, og elevane kom opp i matematikk. Deretter går ferda til vidaregåande skule, noko som fører til at dei flytter frå kommunen.

Han trudde difor at det kanskje går mot slutten for vaksenopplæring i norsk om ikkje så mange år. Det er gledeleg å sjå at folk kjem seg vidare, får seg utdanning med tanke på jobb. Det er jo det ein lærar jobbar med.

Elles var han redd at skulen kom til å flytte frå sentrum og bli lagt til ungdomsskulen, det skulle visst kome ei sak om det i kommunestyret i vår. Det har vi vore imot i alle år, det er ikkje greitt at foreldre og barn går på skule same staden.

Sjølv om det er interessant å snakke om saker relatert til jobben eg hadde, er eg glad for å ha avslutta og ikkje stå midt oppi alle problema som trass alt melder seg og som må løysast i deg daglege.

Takk for ein koseleg prat, Øystein!

Foto: Brit Obrestad

Der tysdag og onsdag møtest

Det var planen å ha siste onsdagssending før sommaren 16. mai 2018. Men det vart endra, så denne veka blir sendinga tysdag ei sending der tysdag og onsdag møtest.

Tysdag 15. mai
– ei sending der tysdag og onsdag møtest:
Ansvarleg og teknikar: Siri Johannessen
18.00 Programinformasjon
18.05 Tankar frå Bibelen med Torleif B. Harstad

18.40 Sang og musikk-time med (17.)mai i tankane

19.30 Folkemusikkhalvtime med Sigrid K. Jore
20.00 Valle kommune informerer med Torunn Ch. Nyberg
20.30 Postludium ved Siri Johannessen med norsk musikk
21.00 Kyrkjebakken
Onsdag 16. mai
– inga sending

Fødselsdagar i fleng

I min familie hopar det seg opp med fødselsdagar no i mai. Den store samlinga av dagar er for øvrig over, men vi har vore i gratulasjonskø omtrent dagleg siste veka.

Facebook gjev høve til å gratulere med dagen til venner som har oppgitt dagen til nettstaden, då kjem det ei påminning, så om ein er innom, er det enkelt å sende ei lita helsing. Nokre gonger er det flott, for då hugsar ein folk ein elles ikkje ville ha fått med seg. Men av og til tenkjer eg at ein nok kunne vore meir aktiv og teke ein telefon i staden for å sende helsing digitalt.

Etter kvart har Setesdalswiki fått på plass mange fødselsdatoar, så det er blitt rutine å gå innom framsida for å sjå kven som fyller år i dag. Det gjer eg kvar morgon, ofte må eg innom og lese om vedkomande, av og til kan det vere noko å fikse i artikkelen.

Geir er også oppmerksam og legg ut artikkel om runde tal på facebooksida til Setesdalswiki. Mange vil då få ei ekstra helsing, ikkje minst dei som ikkje har fødselsdato på facebook og difor ikkje får helsing på eiga side. Dermed fungerer Setesdalswiki også som sosiale medier, SoMe, som det blir kalla i våre dagar.

Ettersom eg ikkje har familie i dei indre bygder av Agder og difor ikkje har mange av mine med artiklar på Setesdalswiki, må eg nok likevel halde greie på fødselsdagar i familien på anna vis. I dag var det Brit Obrestad som hadde dag. Hennar bilete har ofte vore med når eg skriv blogg, så eg sender ei spesiell helsing til henne. Eg prvde å laste opp eit av bileta hennar, men det fekk eg ikkje til i kveld, så du får glede deg over eiga blomeprakt, kor du enn måtte vere i verda når du les dette.

 

Valletunet

Då Valle Radio starta, heldt vi til på loftet i det gamle kommunehuset. I etasjen over der eg seinare var lærar på Valle Vaksenopplæring var det trongt og kummerleg, men vi kom i gang og synte at prosjektet var liv laga.

Etter eit år, trur eg, kunne vi så flytte ned i Valletunet. Der fekk radioen plass i andre etasje på eit av dei fire husa i tunet, det var eit råbygg som vart innreidd på dugnad av dyktige folk som laga eit lokale vi har hatt glede av til denne dag.

I Valletunet heldt Posten og Politiet til i to av husa, Husfliden og Turistinformasjonen i det tredje, men eg hugsar ikkje kven som først var i første etasje i vårt hus, eg er ikkje sikker på om skulepsykologen kom dit først.

Denne veka las eg i Setesdølen at det nye bygget der det skal kome Prix-butikk, vert kalla Valletunet. Eg måtte google litt då eg las det, framleis står Bykle og Valle lensmannskontor med adresse Valletunet, så eg er ikkje heilt på viddene i minnet mitt.

Difor lurer eg på om eit nytt bygg bare kan ta eit gammalt namn eller om nokon har gløymt historia i Valle sentrum?

To av bygga i Valletunet. Foto: Britta Lise Homme

Komplikasjoner

Nordveggen på huset vårt i Tregdeveien hadde sett sine beste dager, så vi bestemte oss for å skifte kledning, Vi er heldige, vår nærmeste nabo er Ihme byggservice, så vi snakket med ham om å gjøre det. Han brukte litt tid på å få jobben inn i timeplanen sin, hadde han tatt den da det var frost, hadde det neppe blitt slike komplikasjoner som han nå har fått.

For noen år siden var det nemlig en bisverm som syntes at det kunne være flott å bosette seg under taksteinene til vårt bislag. Der har de hatt gode dager, vi har levd i fred og fordragelighet, jeg tror ingen har blitt stukket av dem til nå.

Vår snekker allierte seg med en oljearbeidende birøkter for å se om han kunne få tak i dronninga og kanskje slik skaffe seg et ekstra bifolk. Det viste seg umulig, han måtte konstatere at det ikke var annen løsning enn å prøve å utrydde dem. Men det er enklere sagt enn gjort.

Vi må nok skifte tak på bislaget før biene forsvinner. Men å gjøre det når det er sommervarme, gjør at biene har en fordel. Så enn så lenge nøyer snekkeren seg med å jobbe tidlig om morgenen på veggen. Da er ikke biene våkne, så det går bra. Så får vi se hvordan det går med resten av jobben etter hvert.

-Du må komme deg inn, om jeg treffer bolet,, kommer det en sverm med sinte bier og setter seg i håret ditt, sa han da Reidun tok dette bildet

Lokalt fokus

Kveldens sending i Valle Radio hadde lokalt fokus. Her er programmet:

Program onsdag 09.05.18
Ansvarleg Øyvind Jacob
Teknikar Ørnulf Hasla
19.00 Tankar frå Bibelen med Torfinn Brokke
19.30 Kommunen informerer fell bort, og vi tar kontakt med kvedaren Vetle Tveiten Hoslemo i Bykle og gratulerer med at han kom til finalen i Norske Talenter. Bykle kommune vil lage stor festivitas den 18. mai og vi taler med ordfører Jon Rolf Næss.
20.00 Øyvinds time
– Gunnar Greibrokk som investerer i nytt bygg i Valle sentrum
– Ingebjørg Brottveit (93år)om å vakse opp i Nordbygda i Bykle
21.00 Øyvind og Ørnulf drodler rundt musikk dei elsker.

I sendinga kom det fram at Bykle kommune steller i stand ope hus i Bykle samfunnshus 18. mai frå klokka 19. Ordførar Jon Rolf Næss meinte at dette var flott reklame for Setesdal og folkekulturen. I programmet kom det fram at det var Norske Talentar som inviterte Vetle med etter å ha fått tips frå Kirsten Bråten Berg.

I Øyvinds time var det først ein god samtale med Gunnar Greibrokk, mannen som investerer i nybygg der Coop Prix skal leige halvparten av arealet og Nordibø Landhandel skal etablere stad for å kjøpe lokal mat. Oppå dette kjem det åtte leiligheter, storleik 65 eller 85 kvm, alle med terrasse. Fleire er alt på lista som interesserte kjøparar til desse, dei får heis og er laga med universell utforming, slik krava er i dag.

Siste del av Øyvinds time fekk vi høyre eit opptak han hadde gjort med Ingebjørg Brottveit (Ruslehaugen) der ho fortalde om oppvekst i Nordbygdi i Bykle. Han åtvara på førehand om at det var ulik kvalitet og at han tok opp att mykje av det ho sa, og det var godt med den åtvaringa, for Ingebjørg sin stemme sette opptakaren på store prøver. Men det var interressant å høyre henne fortelje.

Siste del av sendinga snakka programleiar og teknikar saman om musikk dei sette pris på. Tema var litt Retro, dei såg tilbake på musikarar dei hadde til dels lytta til frå tidleg ungdom før Øyvind nytta høve til å promotere Ole og Silje Huleboer med ein sang til slutt.

Du finn lenker på Setesdalswiki: Onsdagssending i Valle Radio 20180509

Fridom med perspektiv

I kveldens sending i Valle Radio hadde Siri Johannessen fått med seg Leiv Rygg Langerak til å snakke om markeringa av fridomsdagen. Byglandsordføraren hadde mange fine perspektiv å vise oss og på spørsmål om korleis situasjonen er når det gjeld rasisme og relaterte tema, meinte han at det er forholdsvis lite synleg i regionen. Dette grunnga han mellom anna med at flyktningar som har busett seg i Setesdal, har fått rimeleg grei integrering i samfunnet.

Etter samtalen med han, tok Siri telefonen til Johannes Morken, som er redaktør i Stefanusalliansen. Her er ein presentasjon av han, henta frå verdidebatt.no:

Frå 1.2.2017 Redaktør i Stefanusalliansen. Alt eg har skrive før den tid vart gjort som tilsett i Vårt Land – frå 1987, skrivande i avisa sidan 1980. Var reporter på ulike felt innanriks (helse og etikk), utanriks (Midtausten) og kyrkjeliv i mange år til eg blei vaktsjef hausten 2003. Debattleiar frå hausten 2011. Debattredaktør frå hausten 2012 til 31.12.2016.

Dei snakka om arbeidet som blir gjort for å støtta kristne som blir forfylgde for trua si rundt om i verda. Av og til går det politikk i slike saker, som då Tyrkia arresterte ein amerikansk pastor som har budd i mange år i Tyrkia. Dei vil bruke han som bytte for at USA skal sende dei imamen Gülen, som Tyrkias president meiner stod bak kuppforsøket der for ei tid tilbake.

Johannes Morken hadde i dag eit innlegg på Verdidebatt, der han skriv om situasjoen for kristne i Irak. Eg tek med heile innlegget, det er til å bli klok av og til å forstå meir om arbeidet til Stefanusalliansen:

Irak: Djup mistillit til muslimar etter IS-barbariet

Publisert rundt 15 timer siden – 101 visninger

Desperasjonen er til å ta og føla på blant kyrkjeleierar i Irak. Det er dessutan djup mistillit til muslimar etter IS-barbariet. Bryr vi oss ikkje når Irak snart kan vera tømt for kristne?

På 1990-talet var det over 1,5 millionar kristne i Irak. I dag trur pessimistane at det berre er 150 000 igjen. Dei mest optimistiske seier at det kanskje er 250 000. Truleg er det færre. På slutten av 50-talet utgjorde dei kristne 3 prosent av folket, i dag under 0,1 prosent.

Profetisk rop

Ninive-sletta aust for Tigris i Nord-Irak er eit kjerneområde for kristendom i Irak. Vi er på bibelsk grunn. Til Ninive sende Gud ein motviljug profet, Jona, for å åtvara om undergangen dersom folket ikkje omvende seg. Ninive angra, og byen blei spart. Men så gjekk angeren over. Profeten Nahum måtte av garde med ny åtvaring. Den gongen vart Ninive øydelagd. Ruinane av Ninive, som også Jesus snakka om, ligg like ved dagens Mosul

Mosul, Iraks nest største by, skulle også oppleva øydelegging. IS-terroristane kom i juni 2014. Dei okkuperte Mosul og så landsbyane på Ninive-sletta. Mange muslimar flykta også. Men det gjekk brutalt utover alle minoritetar. 12 000 yezidiar blei drepne og over 6000 jenter tekne som sexslavar. Kristne blei jaga under trussel om å bli drepne, eller dei måtte konvertera til islam.

Mange kom seg ut av landet. Andre vart flyktningar i eige land, først og fremst i den sjølvstyrte kurdiske regionen. Dei kurdiske styrkane var dei einaste som stod imot IS.

Etter at IS til slutt blei nedkjempa frå 2016, har nokre tusen kristne  familiar vendt heim til landsbyane på Ninive-sletta. Men framleis er tusenvis av flyktningar.

Desperasjon
Under ei reise nyleg møtte eg ei djup fortviling. «Klarar vi ikkje raskt å byggja opp igjen landet og byggja bru over den djupe mistilliten mange kristne har til muslimar etter IS, vil håpløysa komme for alvor», seier Emanuel Youkhana. Han høyrer til den nestorianske kyrkja og  leier hjelpeorganisasjonen Capni – Christian Aid Program Northern Iraq. Capni er med på å byggja opp att kristne landsbyar og hjelper til med å skaffa arbeid. Dei hjelper også yezidi-flyktningar med utdanning.

Men det er ikkje berre knuste hus, øydelagde vegar og sundbomba straumforsyning som må byggjast opp att. Mistrua mot muslimar er sterk etter IS. Folk som hadde budd saman med muslimske naboar i tiår fram til IS, er no redde for at naboen er knytt til IS. «Det er fullt forståeleg», seier Youkhana.

Men Youkhana åtvarar mot å bli gislar for vonde minne. Han vil lækja såra. Det tek tid, som fortvilte flyktningar ikkje har. Endå meir tid tek det sidan Bagdad-regjeringa er passiv. «Snart fire år etter at IS slo til, er det ingen nasjonal debatt om kvifor tragedien hende og korleis vi kan hindra at noko slikt aldri skjer igjen. Regjeringa skrapar på overflata og gjer ingenting for å nå fram til grasrota og ofra for IS», seier Youkhana.

Han krev nytt skulepensum. Sidan Irak har skapt ein slik brutal ekstremistbevegelse, er det tid for å slutta å læra barna fundamentalisme og i staden læra toleranse, seier Youkhana. Nytt lovverk må sikra at minoritetane blir likeverdige borgarar og ikkje andre- eller tredjerangs.

Byggja bruer
Skal Irak ikkje enda opp som ei varig slagmark mellom sjia- og sunnimuslimar og mellom arabarar og kurdarar, må minoritetane sikrast. «Over heile Midtausten byggjer sekteriske grupper murar. Kristne kan byggja bruer», seier Youkhana

Storparten av dei attverande kristne i Irak bur i sjølvstyrte Kurdistan eller på Ninive-sletta. Fleire store kristne landsbyar ligg i område der Kurdistan og sentral-regjeringa i Bagdad kranglar om kven som skal styra. Krangelen vart krigersk etter den kurdiske folkerøystinga om sjølvstende i fjor haust då Bagdad-regjeringa tok kontrollen over nokre av byane Kurdistan hadde gjennomført folkerøystinga i. Youkhana krev dei kristne landsbyane i desse «omstridde område» innlemma i Kurdistan. Trass alt har livet der vist seg tryggare enn i resten av Irak – anten det er i sjia- eller sunnikontrollerte område.

Svikta
Andre kristne leiarar eg møtte, kjenner seg ikkje berre forfølgde av IS og lever i frykt for at IS kjem tilbake. Dei kjenner seg også svikta av Vesten. «Eg trur USA ønskjer å sleppa å ha kristne her, kristne som klagar på kva USA gjer», seier den syrisk-ortodokse erkebiskopen Nicodemus Daoud. Vi treng ikkje kjøpa forklaringa, men forstå desperasjonen.

Daoud har, sidan IS okkuperte Mosul, styrt kyrkja frå Erbil i sjølvstyrte Kurdistan. Kyrkja hjelper kristne som vil venda heim. Mange vågar enno ikkje dra heim eller dei kan ikkje fordi heimane ikkje er bygde oppatt. Mange vil helst forlata landet, dersom dei får sjansen. «Dagleg tek vi farvel med nye», seier erkebiskopen.

For Nicodemus Daoud er Irak heilagt land. Her har folk vore kristne i snart 2000 år. Han forstår dei som vil gje barna ei framtid utanfor Irak. Men han fryktar at identitet og røter blir borte.

Kanskje er det vanskeleg å ta innover seg tragedien. Skal vi stilla vi opp i ein fortvilt kamp mot klokka?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 8. MAI 2018

 

Stefanusalliansen, starta som Misjon bak Jernteppet i 1967, er ein misjons- og menneskerettsorganisasjon med særskilt fokus på trusfridom

 

8. mai

Frigjeringsdagen er i fokus i tysdagssendinga denne veka. I Bygland markerer dei denne dagen litt meir enn mange stader, for skulen møter opp ved monumentet over dei falne på Knutsbakk. Dette får vi nok høyre om når ordførar Leiv Rygg Langerak snakkar med Siri Johannessen i sendinga klokka 19.30.

Og så kjem Niklos K. Besteland med norsk musikk i Postludium.

Tysdag 8. mai
Ansvarleg og teknikar: Siri Johannessen
18.00 Kvarteret med Asbjørn Kvalbein
18.15 Andakt frå Norea radio ved Egil Sjaastad

18.30 Country(-gospel)time med Johs Bjørkeli

19.30 Byglandsordførar Leiv R. Langerak om frigjeringsdagen, og Johannes Morken frå Stefanusalliansen om (tros)frihet
20.30 Postludium ved Niklos K. Besteland og norsk musikk
21.00 Kyrkjebakken
Biletet av minnestøtta på Knutsbakk hadde Anne Haugen lagt ut i Facebookgruppa Bilete frå Bygland i gamle dagar i dag.

Snooker

Sjølv om VM i snooker først blir ferdig i morgon, vil eg i kveld fortelje om det er har hatt som hovudsport på tv dei siste 16 dagane. VM i snooker går frå eit teater i Sheffield med plass til 1000 tilskodarar. Billettane vert lagde ut eit år på førehand, her må ein skaffe seg billett utan å ane kven som kjem til å spele den dagen ein er der.

Kvar dag blir teateret fylt opp tre gonger, klokka 10, 14.30 og 19 lokal tid. Det betyr at ein blir engasjert heile dagane når Eurosport viser kampane om ein vil få med seg alt. Så hekta er eg ikkje, men eg har fått med meg ganske mykje, for eg synest det er ein interessant sport og eg let meg meir enn ein gong forbløffa over det spelarane får til.

Sjølv har eg knapt spelt biljard, men det var eit bord på Nomeland bedehus som eg prøvde meg på nokre gonger like etter at eg kom til Valle. Det var alt anna enn lett.

Noko av grunnen til at eg let meg fascinere, er at det er ein stille sport. Det høyrest klappsalvar når ein spelar gjer eit godt støt, men elles er det heilt stille. Skulle ein mobiltelefon ringe i publikum, kan den uheldige bli vist ut. Samanlikna med fotballkampar sitt støyande publikum er den nydeleg å sjå ein sport der ein kan høyre kommentatorane utan all bakgrunnsstøyen.

I morgon går dei to siste delene av finalen. Då kjem eg nok til å vere klistra til skjermen det meste av tida.