Eg likar å markere når Setesdalswiki når eit nytt hundretal, og det skjedde i dag med ein artikkel som Geir Daasvatn skreiv. I kjølvatnet av konkursen i Nomeland Anlegg, kom det fram at selskapet var delt i eit driftselskap og eit eigaselskap og at det var driftselskapet som gjekk konkurs. Eigarselskapet Nomelands Anleggsmaskiner fekk ein artikkel og vart nr. 89.100.

I same farten laga han også ein artikkel om dagleg leiar i selskapet, Steinar Nomeland. Etter kvart har vi fått god dekning på artiklar om firma og bedriftsleiarar i Setesdal, men det er framleis mange å skrive om. Så vi har nok å gjere fram mot sommaren.

Fredagsprogrammet i Valle Radio var variert, men kort. Etter Tankar frå Bibelen med Håvard Viki komt Signe Sollien Haugå på telefonen for å prate med Øyvind Jacob i programmet Regionrådet informerere.

Truleg var dette siste gongen Signe var med i rollen som dagleg leiar i Setesdal Regionråd ein fredagskveld, for frå juni er ho på plass som plansjef i Bykle. Søknadsfristen for å søke på jobben er 8. april, altså sundag. Dei snakka om Setesdalskonferansen som skal vere neste veke, det er god påmelding, men framleis plass for etternølarar til å melde seg på. Dei var også innom andre tema som Regionrådet arbeider med, Signe må få ferdig ei årsmelding før ho sluttar, ho arbeider med å få fleire med i Inn på tunet-ordninga, der må ein sertifiserast for å kunne vere med.

I dag er det fem regionråd på Agder: Lister, Lindesnes, Knutepunkt Sørlandet, Østre Agder og Setesdal. Dei samarbeider om ting som er felles, og ofte må Signe på møte der felles tema blir tekne opp, så det er mykje reising i jobben. Etter ti år var det no på tide på gjere noko anna, så ho gleder seg til å kome tilbake til det som er hennar faglege utgangspunkt, planarbeid.

Etter den halvtimen med Signe fekk Øyvind besøk i studio av to 9. klassingar som har prosjekt å samle inn pengar til tur med Kvite bussar til Polen og Auswich før han hadde ein prat med turnuslegen som kom til Valle i mars, Kari Johanne E. Benitez. Ho er frå Vennesla og har hatt første del av turnusen på sjukehuset i Arendal. Ho skal vere i Valle til august, då er turnusen i distrikt over. Ho var ikkje lenge i studio, for ho hadde vakt i kveld både for Bykle og Valle. Til sist fekk vi eit opptak Øyvind hadde laga med Caren og David frå Nederland, som no driv Uppistog Gard på Flateland med geiter, einast geitegarden i Aust-Agder. I tillegg driv dei Flateland Camping om sommaren og Brokke alpinsenter om vinteren, så dei har nok å henge fingrane i.

Så er det tilbake til meir normal aktivitet i Valle Radio. Det er Øyvind Jacob som har ansvaret, Siri Johannessen er teknikar og Jorunn Helle og Solveig Rysstad er telefonvakter og skal ta imot telefonar frå heile dalen denne kvelden. Det blir nok ikkje så hektisk som påskesendingane, men vonleg blir det litt å henge fingrane i likevel.

Sending fredag 6 april

19.00 Tankar frå bibelen V/ Håvard Viki
19.30 Regionrådet informerer
20.00 Aktuell time med Øyvind Jacob
21.00 Open sending

I går fortalte jeg at jeg skulle bli intervjuet om 60-tallet. I ettermiddag ringte mitt barnebarn. Jeg tror han hadde forberedt noen spørsmål, da jeg spurte ham om hva intervjuet skulle brukes til, sa han at han ikke trodde det skulle bli vurdert, men heller var noe læreren la opp til for at de skulle bli kjent med hvordan forholdene var for 50 -60 år siden.

Spørsmålene hans var derfor ikke helt som jeg hadde tenkt meg. Han ville vite om mine foreldre, hva de jobbet med og om familien min, om hva jeg gjorde i fritiden, om jeg hadde kjæledyr og slikt. Mye var preget av dagens situasjon for unge var bakgrunn for spørsmålene, vi hadde jo ikke tv i min oppvekst, leken var mye mindre organisert.

Og så måtte vi jobbe. Jeg hadde sommerjobb på meieriet der jeg snudde ost, da han fikk høre om det, lo han, han trodde jeg spøkte, men man måtte jo snu ost hver dag slik at modningen skulle være jevn. Jeg hadde kaniner, om det var kjæledyr er jeg ikke sikker på, de fungerte som kjæledyr, de var heller matauk, for vi slaktet og spiste dem.

Vi snakket også om skolesituasjonen den gangen. Vi gikk 7 år på folkeskole, deretter var det realskole og gymnas. Jeg fortalte jo litt om det på bloggen i går. Den strukturen er det kanskje litt vanskelig for dagens unge å skjønne. De som ikke ville gå på skole etter folkeskolen, kunne begynne å jobbe allerede som 14-15-åringer. Han som intervjuet meg, fyller 16 i år og har ikke engang hatt sommerjobb, om man ser bort fra litt plenklipping, så det er store forskjeller fra den gang til nå.

Jeg satte pris på å bli intervjuet, for når barnebarna er på besøk, er det sjelden vi snakker om slike ting, så egentlig vet de nok veldig lite om ungdomstiden til både foreldre og besteforeldre, og det burde de kanskje gjort. Han spurte også om hvilke verdensbegivenheter som jeg husket fra den tiden, og da var det jo lett å minnes drapet på John F. Kennedy, det skjedde i 1963, og det var en egen stemning i gata på Sandnes da vi fikk vite det. Dagens markering av Martin Luther King jr. som døde i 1968, trekker jo også linjer tilbake til 1960-tallet, men da var jeg ferdig med skolegang. Reidun husket månelandingen som svært spesiell, den satte ikke så varige spor i mitt sinn.

Mitt barnebarn er svært høflig og kom ikke inn på når jeg traff Reidun og hvordan det skjedde, så det fikk jeg ikke fortalt ham.. Kanskje han spør en annen gang, da skal han få vite det. Jeg tror nok han tenkte at det var rart at morfar var så lite interessert i sport, selv sparker han fotball så sant det er en mulighet. Men jeg var lite interessert i fotball annet enn som tilskuer. Derimot var jeg aktiv med musikk, lærte å spille orgel og fiolin/ bratsj og sang i kor. Det tror jeg knapt han kunne tenke seg å gjøre.

Takk for at du spurte, Håkon!

I kveld kom det en melding fra mitt eldste barnebarn, Håkon. Han går i 10. klasse og de har fått i oppgave å intervjue noen som levde på 1960-tallet. Da ble det meg som skulle få æren. Han hadde ikke tid i kveld, men i morgen ville han ringe meg.

Jeg måtte tenke gjennom 1960-tallet for min del. Jeg kom til at det trolig var da det hele begynte. Årene før var vel helst bare forberedelse, for i 1961 ble jeg konfirmert. Jeg hadde skadet en tå den sommeren, så jeg gikk med ulike sko i konfirmasjonen, det var rart.

Vi gikk på realskole på Hana i Sandnes. Det første året i kjelleren på et bedehus. Jeg tror nok folk i klassen var minst like kreative som nå, for en dag var det en som hadde med en stinkbombe som ble sluppet i siste time, og da fikk vi tidlig fri.

Men det var også året jeg spilte bassblokkfløyte i skoleorkester. Jeg gjorde det ikke særlig godt i musikkorps, men der gikk det så bra at jeg ble med i juniororkesteret til Sandnes Musikkforening, lærte å spille bratsj og i løpet av 1960-tallet hadde vi store konserer.

I denne tiden var jeg mye på bedehuset Elim i Sandnes, de hadde et stort ungdomsarbeid, så vi vennene møttes der lørdagskveldene. Fredagskveldene var det møter i det kristne skolelaget. Da var det hyggelig å gå i Langgata etterpå, noen ganger kjøpte vi ei pølse med alt i pølsebua midt i gata og så var det å løpe til siste bussen til Ålgård 22.45 fredag eller 23.30 lørdag. Var man heldig, hadde man kansje også fått følge ei jente hjem først.

Bussturen var forresten god nå man skulle ta en siste runde på leksene om morgenen og om ettermiddagen fungerte den også bra for å lese lekser, da ble det mindre å gjøre hjemme. I alle fall er det slik jeg husker den nå, men trolig satt vi også en del og sløvet. Jeg brukte ofte å gå på biblioteket på Sandnes og sitte på lesesalen der når jeg skulle ut på noe på Sandnes om kvelden. Der kunne jeg slå opp i Encyclopedia Britannica, mange bind med lange artikler på tynt papir. Kanskje er det derfor jeg nå skriver leksikonartikler på Wikipedia og Setesdalswiki. Om jeg skulle være på Sandnes, spiste jeg ofte på Melkebaren, kafeen til meieriet på Sandnes. Jeg husker en gammel mann den gang som spiste der hver dag, tror jeg. Han kjøpte risengrøt og fikk et bløtkakestykke oppi grøten. Det var spesielt, syntes jeg.

Jeg tror jeg har litt å fortelle når han ringer i morgen kveld. Men nå er det leggetid slik at jeg kan være opplagt til intervjuet i morgen.

29. mars gjekk Setesdalswiki ned. Det var påskeferie og først nå i kveld kunne vi få starte opp att serveren. Den står i Oslo, men Helge, som styrer det tekniske, var i Mandal. Vi tenkte litt på om vi skulle sette oss i bilen langfredag og ta turen til Oslo, men fem timar fram, og så fem timar tilbake, det vart i meste laget.

Maskinen som gjekk ned, har ikkje hatt slike tendensar før, så vi vonar det var eit eingongstilfelle og har ikkje heilt funne ut kva som var årsaka. Men det var jo surt, for vi veit at mange nyttar nettstaden kvar dag. Med så mykje ekstra folk i Setesdal som det var i påska, hadde nettstaden kan hende fått ekstra mange besøk. I snitt var det likevel 532 besøk kvar dag i mars. Om vi hadde fått med oss dei siste dagane, hadde vi kanskje klart same snitt som februar, då var det 660 som besøkte Setesdalswiki kvar dag. Nå blir også april med nesten to dagar i manko, så statistikken vil vere litt ujamn når det gjeld desse månadene.

Å drive ein godt besøkt nettstad på slik dugnad, då må ein nok rekne med at ein ikkje kan vere oppe heile tida. Likevel meiner eg at det er bryet verd å halde fram vidare. Så får vi håpe at vi unngår nedetid i framtida og heller gjere vårt beste for at den blir så kort som råd om det skulle skje igjen.