I kveld reiste vi til Bykle for å spise. Vi hadde egentlig tenkt å spise på Sølvgarden, men der var det fullt, Setesdal vidaregåande skule hadde kurs og avslutning for lærerne, så de maktet ikke å ta imot gjester som ikke hadde bestilt eller bodde på hotellet.

Ja, ja, tenkte vi, og så reiste vi til Bykle Hotell i stedet. Jeg hadde sett en melding på facebook om at de åpnet restauranten klokka 14, dagens rett var lasagne, men vi valgte a la carte, og det ble biffsnadder på alle fire, meg, Øystein, Tracy og Htoo Thaw.

Vi har hatt mye god hjelp av våre to tidligere elever fra Burma opp gjennom årene, men den siste tiden har det vært vanskelig å få slå av en prat, derfor hadde vi prioritert denne kvelden til mat og prat sammen.

Mens vi ventet på maten kom servitøren med nystekt ventebrød til oss, god smør med saltdryss på, vi kunne nyte ventetiden og ble stelt godt med av hele staben på hotellet. Servitøren var født i Arendal av palestinske foreldre, fikk vi etter hvert vite.

Så kom fire tallerkener med smakfullt biffsnadder, stekte poteter kom i skål ved siden av. Det kom også mer brød, i det hele tatt ble sulten stilnet ettertrykkelig. Bykle Hotell vet å ta vare på gjestene, vi fikk påfyll av godt fjellvann mens vi lot praten gå. Dagen i dag var jo ganske så regntung, da jeg kjørte til Rysstad, bøttet vannet ned.

Sannelig fikk han ikke også avsetning på dessert, is og frisk frukt ble det plass til etter hvert. Jeg tror vi brukte tre timer på måltidet, man skulle nesten tro at det var bryllup, men det var bare en hyggelig sommerprat. Og Bjørn Erling satte så stor pris på at vi kom helt fra Valle for å spise hos ham at han ga oss et brød med på veien hjem.

Takk for maten og takk for praten.

Siste veka har eg skrive på bloggen om dei gjestene og tema eg hadde i den aktuelle timen i Valle Radio tysdagskvelden. Det var fire gjester og fire tema: Farid Bouras snakka om Ungdom mot Vold, Rita Kile om Evjedagane 2016 og gode tilbod i butikken (Homme Boxer), Signe Sollien Haugå snakka om Setesdal OHOI, og Hege Jokelid snakka om møteaksjonen som ungdom i Indre Agder held på jordet hennar i Krossen på Evje.

Medan eg har skrive desse blogginnlegga, har eg tenkt på at Setesdalswiki og bloggen utfyller kvarandre, for etter kvart har Setesdalswiki fått artiklar om Ungdom mot Vold, Evjedagene 2016 og Teltmøte på jordet i Krossen 2016. Enno har vi ikkje fått artikkel om Setesdal OHOI. Det er ikkje alltid like lett å få på plass artiklar om Regionrådet sine prosjekt, for det er ikkje alltid så lett å få svar på dei grunnleggjande spørsmåla: Kven, kva, kor og korleis i det skriftlege materialet eg finn. Her kan det gjerast meir for å bli tydeleg.

Men Ungdom mot Vold har no fått artikkel på Setesdalswiki. Grunnen til det er at det har vore vanskeleg å bli enige om korleis artikkelen på Wikipedia skal vere, så eg og Farid Bouras har kome til at i staden for å slåss om korleis artikkelen skal vere på Wikipedia, kan vi lage ei artikkelsuite på Setesdalswiki no når han har vore i Valle Radio. Det gleder eg meg til, det skal bli spennande å skrive om noko som er litt i utkanten av Setesdalswiki sine vanlege emne. Artiklane der trur eg at eg vil samle i ein eigen kategori, dermed vil det vere råd å finne dei og sjå samanhengar.

Slik kan ein nok gjere med andre tema og . Jobben med å følge opp tema blir ikkje mindre etter kvart som vi får fleire artiklar, kan hende tvert om. Men eg ser jo at vi oftare enn før får blå lenker på dei tema som Setesdølen sine overskrifter dekker, og det er jo flott.

Samstundes ser eg at vi kan følgje opp tema som nok er dekka andre stader ved å ha ei eiga vinkling på det. Artikkelen om Tord Lien er ein slik artikkel. Der har vi teke med litt frå Wikipedia, men når vi knyttar artikkelen opp mot dei to kraftverka han har opna i Setesdal, får artikkelen sjølvstendig verdi, det er ikkje bare uttrekk frå Wikipedia.

Det ser ut til å vere nok tema å følgje opp framover, så det skal bli fint å få litt meir tid til slik skriving i tida som kjem. Då eg kom oppover til Valle i kveld, svinga eg forresten innom jordet i Krossen og tok eit bilete av teltet. Det kan fylgje bloggen i kveld.

Siste sak i den aktuelle timen på tysdag var om Teltmøte på jordet i Krossen på Evje. Då snakka eg med Hege Jokelid, det er ho som eig jordet saman med mannen sin. Dei hadde fått 12 rundballar i år før dei sette opp teltet, i fjor fekk dei bare ein. Men tysdag kom lydanlegget og alt var klart til å starte onsdagskvelden.

Det er sjette året dei har desse teltmøta, og teltet rommar 300, i helgene er det fullt, men i veka er det noko mindre. Dei har lagt opp eit omfattande program, komiteen startar alt i august med å planlegge møta neste år og fastlegge dato og avtale med talarhjelp. Torgeir Skrunes har vore med alle åra, dei to siste åra har også Nils Kåre Strøm blitt med i teamet.

Teltmøte har ein lang tradisjon om sommaren, så desse møta går inn i denne tradisjonen. Også i Valle har det vore fleire teltaksjonar dei siste åra, då med predikanten Martinsen. På Justøy har det vore bibelcamping rundt teltkyrkja i 50 år, der starta John Olav Larssen arbeidet i eit tidlegare sirkustelt.

Hege fortalde at dei hadde vore ein stor dugnadsgjeng til å få opp teltet i år, så det hadde gått fint, og etter seks år har dei nok fått rimeleg kompetanse på det. Men det er mykje som skal på plass, benker og plattform og instrument og lydanlegg. Predikanten Skrunes budde hos dei, så han hadde ikkje lang veg for å kome på møtet. Dei likte godt å ha predikant hos seg desse vekene, og når folk kom på møta og vart oppmuntra og oppglødde, var det eit triveleg arbeid å halde på med, meinte ho.

Vi snakka litt om pengar, og då fortalde ho at overskotet frå arbeidet vart delt mellom dei organisasjonane som hadde talarar i aksjonen, no altså Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet. Og møta vert overførde på Radio Evje, men ho trudde ikkje at dei hadde tenkt på å sende til heile dalen, så truleg er det bare i nedre delen av Setesdal ein kan høyre møta.  Det var og planar om å streame møta på Internett, men om dei har fått det til, visste ho ikkje då eg snakka med henne.

Eg held fram med å skrive frå sendinga tysdagskvelden. Då snakka eg med Signe Sollien Haugå om prosjektet Setesdal ÅHOI. Eg siterer frå omtalen på regionrådet sine sider (kursiv tekst):

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har eit eige program der dei deler ut midlar til verdiskaping og næringsutvikling i fjellområda.  Blant over 30 søkjarar og av ein pott på 10 mill. vart Setesdal tildelt 1,8 mill. – resten gjekk til 9 andre prosjekt.

Ordninga er distribuert via Oppland fylkeskommune, og prosjektleiar Ola Idar Løkken ,  hadde innstilt på løyvingar til søknader som omhandla entreprenørskap der ungdom blir involvert,  eller har fokus på ungdom.  I tillegg la dei vekt på potensiale for verdiskaping og moglegheiter for varig næringsutvikling.

No er det tid for å tenke korleis dette skal realiserast. Det er sett opp nokre mål:

Setesdalsprosjektet skal:

• introdusere, motivere og mobilisere yngre folk til å ta del i samfunns- og næringsutviklinga
• skape fundament og regionalt nettverk/arenaer for kreativitet og fornying
• kople eksterne kompetansemiljø og lokale ressurspersonar /grupper for gjennomføring av tiltak.
• Bringe nye impulsar og medverke til at det blir skapt aktivitetar som appellerer til fleire og yngre
• Vekke heimkjensle,  lyst og tru på å skape og bu i Setesdal framover.

Prosjektsøknaden tok utgangspunkt i erkjenninga at unge må få både få makt og påverknad i høve kva form og måte ein skal arbeide med dei tiltaka dei meiner er viktige. «Ungdomspanelet» som var med på Arendalsuka vil bli førespurt som kjernegruppe i organisering og konkretisering av vår ungdomssatsing. Utlysinga av fjellregionssatsinga treffer mykje av det som har kome opp i ulike drøftingar her – både når det gjeld kopling mellom næringsliv og relevante utdanningstilbod til arbeidsmarknad / rekrutteringsbehov og ikkje minst gründerskap.

Den som har idear til å realisere noko av målsettinga, må ta kontakt med Signe på sms eller epost til regionrådet, fortalde ho i radioen.

Min reaksjon var at å ha regionrådet i arbeid er lønnsomt for regionen. Å få 1,8 millionar til næringssatsing hadde nok ikkje ein kommune klart åleine. Så no bør ein legge stridsspørsmål til sides og stå saman om å realisere noko som kan skape ny glød og driv i heile Setesdal.

I ein hyggeleg prat med Rita Kile i Valle Radio i går fekk eg vite kva Homme Boxer er. Grunnen til uttrykket er at det kom inn ein kar i butikken og ville kjøpe det. Boxer underbukse av merket Homme, altså ikkje nødvendigvis dei underbuksene som Helge Homme brukar.

Rita har mange gode tilbod under Evjedagane i morgon og laurdag, 200 kroner i avslag på jeans, mellom anna. Det er no 7 år sidan ho overtok butikken Lars Kile etter far sin, og dei åra har visst gått fort, etter det eg skjøna. I år skulle ho ha sommarferie for første gong, men først håpa ho at mange folk frå dalen kom innom butikken på Evjedagane. Og på dei mange andre arrangementa på Evje i sommarmånadene, det er både vassfestival og jordbærfestival.

I morgon skal også Miljøgata gjennom Evje sentrum opnast. Det arbeidet har kosta 20 mill. og no har Evje fått litt meir ordna parkering. Framleis er det gratis å parkere på Evje, så mange som skal handle noko, stoppar heller på Evje enn å kjøre inn i ein by med parkometer. Hyttefolk og folk som bur på Indre Agder nyttar Evje, noko som gjer at handelen der går over det meste. Så kan dei jo også ha gode tilbod. Ikkje alle var like glade for miljøgata, utearealet framom butikkane vart redusert for mange, men det snakka vi ikkje om denne gongen.

Derimot snakka vi om Tae Kwon Do, Rita Kile var instruktør og tok bare ein pause i treninga medan vi var på lufta. No er det gradspassering for dei ivrige ungane i gruppa hennar. Sjølv har ho svart belte og har halde på med det i over 20 år, glimrande trening, sa ho.

Og frå hausten av kjem Lars Kile med i reklamesnuttane på Valle Radio.

I tirsdagssendinga hadde jeg et innslag om Ungdom mot Vold. Jeg snakket med daglig leider av organisasjonen, Farid Bouras. Han arbeidet som vekter i Oslo tidlig på 1990-tallet og så at ungdom brukte vold mot hverandre og i samfunnet. Dette ville han gjøre noe med, så han gikk rundt i gatene og snakket med ungdom og spurte hva de syntes var viktig å gjøre. Så startet han organisasjonen, det er nå over 20 år siden.

I begynnelsen var det vanskelig å få det offentlige med i arbeidet, men etter hver har det løsnet, så nå jobber Ungdom mot Vold i Oslo og Akershus og har seks ansatte og veldig mange frivillige som på ulike måter jobber mot vold og kriminalisering. De oppsøker ungdomsmiljøer og snakker med de unge og følger dem opp i samarbeid med Kriminalomsorgen når det er nødvendig.

I samtalen var det mye vi ikke rakk å snakke om. Ungdom mot Vold samarbeider med Universitetet i Oslo ved at mange som studerer psykologi hospiterer hos dem. Det har resultert i flere masteroppgaver og det er gitt ut en bok som bygger på disse masteroppgavene. Den heter Morgendagen har nye muligheter. Samfunnsstraff og andre intervensjoner for ungdom og unge voksne. ISBN 978-82-533-0340-6 Boka kom ut i 2016 og består av artikler om Ungdom mot Volds møte med unge mennesker som er kommet skeivt ut. Her er det nok noe å lære også for våre forhold.

Med denne samtalen gikk jeg over noen grenser vi har hatt i Valle Radio, i alle fall har jeg hatt dem selv. Jeg har tenkt at det vi snakker om, må være mest mulig Setesdalsrelatert, i det minste. Men Ungdom mot Vold jobber mest i byer, de har ikke hatt kapasitet til å utvide arbeidet ut over Oslo-gryta. Min opplevelse av dette er at også slikt arbeid kan være interessant for lyttere i Setesdal, vi må ikke bli så navlebeskuende at vi konsentrerer oss utelukkende om dalstroka innanfor, selv om det er vårt primære anliggende.

Om vi åpner opp for noen innslag fra andre deler av landet, vil det gi perspektiv og grunnlag for å se hvordan vi har det i forhold til hva andre strever med, og det kan være interessant og tankevekkende noen ganger.

Nå er det også slik at programmene i Valle Radio i mange tilfeller også får sitt nedslagsfelt på Setesdalswiki i form av artikler der om tema vi har hatt i radioen. Det vil nok ikke bli slutt på det når jeg slutter, selv om mye av det er basert på det jeg har jobbet med i radioen. Uansett: Morgendagen har nye muligheter.

Bokomslaget er laget av Sandra Blikås/byHands

I samband med at eg hadde siste sendinga i Valle Radio i kveld, har eg fått gode ord på Facebook som eg vil takke for.

I går skreiv eg at tysdagssendingane truleg vil bli avslutta om ikkje nokon melder seg til å ta over stafettpinnen. Vi snakka om det i kveld, og teknikar Siri Johannessen sa at ho ville ta over. Då har eg endå større grunn til å seie takk. Siri har vore teknikar for meg i fleire år no, så ho kjenner profilen på tysdagssendingane og kan både ta vare på og fornye. At Niklos også blir med henne vidare, er jo også flott, då vil ein kunne ta vare på særpreget som Postludium har gitt tysdagskveldane på ein god måte.

Siri ville gjerne ha meg i bakhand på det viset at ho skulle kunne drøfte med meg når det var noko ho lurte på, og det er jo ikkje noko problem i vår mobiltelefontid. Dermed får eg bidra litt av og til, og det har eg ingenting imot, å drive med radio har for meg gitt glede og inspirasjon i dei åra vi har halde på.

Takk til medarbeidarar i Valle Radio for oppmuntring og samarbeid. Lykke til med å lage radio vidare, de gjer ein stor jobb for bygda og Setesdal.

I morgon er det siste tysdagssending før sommaren. Om ikkje nokon tek over stafettpinnen, er det kanskje siste tysdagssending i det heile, for når radioen startar opp att i september, er eg blitt pensjonist. Då bur eg i Mandal, så stemmen min blir nok bare av og til å høyre om eg skulle ringe inn i opi sending. Men om nokon vil overta tysdagssendingane, vil dei få ei triveleg oppgåve. Det har vore interessant å få lage programma med vekt på kristendom, kyrkje, kultur og etter kvart også nyheter frå kyrkje, kristenliv og lokalsamfunn. Ettersom eg har vore ansvarleg, har dei spegla tema eg har vore interessert i, slik vil det jo gjerne vere.

I morgon, tysdag 14. juni 2016 har eg sett opp dette programmet:

Tysdag hadde Ole Birger Lien eit bilete i Setesdølen frå eit islagt Håhellervatn. Eg tenkte eg ville skrive om vatnet på Setesdalswiki og googla for å finne meir informasjon. Til vanleg dukkar yr.no opp nokså fort når eg skal finne geografiske namn, dei skryt jo av å ha over ein million namn. Men her var det ingenting.

Imidlertid dukka det opp ei lenke til Kartverket, og då eg opna den, fekk eg vite at det offisielle namnet på Håhellervatnet er Sandvigvatnet. Håhellervatn er godkjent, men ikkje tilrådd.

Eg vil tru at dei fleste i Setesdal tenkjer på vatnet under Roskreppdammen som Håhellervatn. Sandvigvatn kan vere namnet på alle vatn som har sandviker, og det er mange, men Håhellervatn trudde eg var nokså unikt. Imidlertid syner det seg at Kartverket godkjende namnet Håhellervatnet på eit tjern i Forsand kommune i 1981, same året som vatnet på grensa mellom Valle og Sirdal fekk namnet sitt. Då hadde det frå 1966 hatt namnet Håhellervatnet, likevel vart det endra. Forstå det den som kan.

Du kan lese meir om Håhellervatn på Setesdalswiki.

Når du leser dette, har jeg vært 10 år på Wikipedia. Den første redigeringen min hadde eg 12. juni 2006. Gjennom de ti årene har det blitt 47 824 redigeringer, men ein del av de er slettet, så i det jeg runder 10 år, har jeg akkurat 46 000 aktive redigeringer.

Mest aktiv var jeg i 2007 og 2008, i 2009 startet jo Setesdalswiki, og da ble det meste av wiki-aktiviteten min flyttet dit. Du kan se på lenken som viser aktiviteten min om du har lyst. Den viser ikke hvilke artikler, men den viser at det er blitt mye mindre med årene.

Av og til lurer jeg på om jeg skal slutte helt, men så kommer det noe jeg får lyst til å skrive om som passer best på Wikipedia, så jeg har nå holdt ut både der og på Setesdalswiki. Når jeg blir pensjonist, blir det kanskje til at jeg skriver mer på Wikipedia igjen.

Hadde jeg ikke startet å skrive der i 2006, ville nok ikke Setesdalswiki vært noe lokalt oppslagsverk, for det var jo erfaringen fra Wikipedia som førte til at jeg etablerte Setesdalswiki. Dessverre er det ikke blitt så mange som er med på den lokale dugnaden som jeg hadde forestilt meg, men noen har heldigvis blitt med.

Erfaringen fra Wikipedia førte også til at terskelen for artikler på Setesdalswiki er mye lavere enn på Wikipedia. Når noen spør, pleier jeg å si at det er nok å ha reist gjennom Setesdal for å få en artikkel på vår lokale wiki, mens på Wikiepedia må man være nasjonalt kjent. Jeg harnok også tenkt at man kan lage artikler om folk som aldri har vært i Setesdal om de bare har blitt omtalt i Valle Radio eller på annen måte har gitt grunnlag for en lenke.

For det er lenker det hele handler om begge steder. Lenkene mellom artiklene binder dem sammen og gjør at de kan finne uten googling. I tillegg handler det om å dele kunnskap med hverandre. Og kunnskapen bør være fri. Både tilgjengelig og gratis. Det er Wikipedias visjon, og den deler jeg.