I Ronnys time hadde han dette innlegget i går, onsdag 18. mai 2016. Jeg ba om å få legge det ut på bloggen, og det fikk jeg. Han skrev da:
Veldig mye av det jeg skriver har jeg plukket fra andre artikler og debatter på nett. Og så er det vendt og vridd litt på for å passe til våre forhold.
Her er det han sa:
Jeg vil ta opp en tråd Arne Trondsen prediket i sin tale på 17. mai 2016
Kommunesammenslåing!
Hvorfor i allverden er det behov for dramatiske endringer i et system som i all hovedsak har fungert svært bra?
Det finnes kanskje gode grunner til å samle noen kommuner, og jeg er slett ikke imot alle former for kommunesammenslåing, eller for endret kommunestruktur. Problemet er bare det at nesten alle argumentene for sammenslåing er ullne og lite konkrete.
«Vi må være robuste nok for framtiden».
«Vi må møte de nye utfordringene».
«Vi må være framoverlent i forhold til økende krav om tjenesteproduksjon»
Dette er jo ikke håndfast. Og det er langt fra klar tale. Og kan det ikke like gjerne være et argument for å ikke slå sammen kommunene som å slå dem sammen? Det finnes jo ikke kjøtt på beinet!
Det er nesten umulig å forstå og derfor også tro på hva disse føringene for kommunereformen egentlig inneholder.
Og jeg har to innfallsvinkler til dette.
1: Jeg tror at fra Regjeringens, og statsrådens, side er hele kommunereformen, og det helt ferske forslaget til fylkesreform der de nå vil ha 10, og ikke 19, fylker i Norge, er ønske om en omfattende sentralisering.
Det dreier seg om å flytte makt, ressurser og folk til sentrale strøk. Først og fremst hovedstadsområdet. Jeg forstår ikke hvorfor dette er så maktpåliggende, men nesten alt denne regjeringen gjør er preget av denne forflytningen.
2: Jeg har stor respekt for folk i distriktene i Setesdal, og resten av landet, som mener at sammenslåing av kommuner kan danne en motvekt til sentraliseringen mot Oslo.
Jeg tror ikke på at det nødvendigvis virker slik at regionalisering motvirker nasjonal sentralisering, men jeg ser slett ikke bort fra at man har noen poenger der likevel.
Jeg tror ikke mange av våre gode, lokale folkevalgte, egentlig er for sentraliseringen som regjeringen står for.
Jeg tror regjeringen jobber i det åpne, og i det skjulte, for en massiv sentralisering av landet vårt. De har fått for seg at det meste utenfor de store byene er dyrt, dårlig, tungdrevent, gammeldags og ineffektivt. Selv om svært mange tall beviser det motsatte. Denne holdningen tror jeg også kan bli ødeleggende for mye av de kvalitetene som vi liker, er stolte av og er glad i ved de enkelte landsdeler og hele Norge.
Jeg tror at det kan være en del motkraft i en regionalisering. Problemet med det siste er at det er så lite konkret. Jeg har ennå ikke lest eller hørt hvordan dette skal foregå, og hvordan det skal virke. Og det er ganske opplagt for meg at om man bruker sentraliseringsgrepene i det små, så er det vanskelig å stå imot de samme grepene i det store.
Vi husker sykehusstriden i Telemark? Sykehusstriden lagde uro og store protester i Telemark for få år siden. Mange var arbeidsmessig knyttet til Sykehuset Telemark, og mange innbyggere i Grenland hadde en klokkertro på at bare man fikk lagt ned sykehusene på Rjukan og i Kragerø, så ville det styrke sykehuset i Skien. De hadde også, langt på vei, løfter fra de ansvarlige om dette.
Nå henger dette i luften. Det er slett ikke sikkert at det blir slik. Mye tyder på at både tjenester og penger til lokalt ønsket utbygging i Skien, kan havne i Vestfold og Buskerud. Man kan risikere at man har mistet et godt tilbud til mange mennesker og mange arbeidsplasser i Vestmar og øvre Telemark, uten å få noe igjen.
Og årsaken til det, er at om man først aksepterer den ofte sviktende logikken i en type sentralisering, så har man heller ikke gode argumenter nesten gang det kommer opp og rammer en selv på andre områder.
Dette er ikke så komplisert: Skal det finnes levende bygder, levende småbyer, og skal vi ha distrikter med bærekraft og liv i hele Norge, så kan vi ikke flytte tjenester, tilbud, oppgaver og arbeidsplasser bort fra disse områdene. Da må vi gjøre det motsatte.
Det burde være helt opplagt for de fleste at det blir umulig å opprettholde et desentralisert bosettingsmønster i Norge om man støtt og stadig fjerner jobber, om det så er i helsevesenet, politiet, offentlige arbeidsplasser og masse annet og flytter alt til Oslo og deromkring.
Når man legger ned politiarbeidsplasser i distriktene våre og flytter det hele mot Oslo og Vestfold, og når Politidirektoratet på Majorstua er blant dem som spiser opp den økte satsingen på politiet, så burde det være opplagt for de fleste at veldig mange folk kommer til å flytter etter. Til dit hvor jobbene er. Og at tilbudet og tryggheten i Setesdal, Åseral og Iveland blir dårligere. Og jobbene blir færre.
Hvor lenge må man sitte i en regjering for ikke å skjønne dette?
Og jeg ser dessverre hele kommunereformen i denne sammenhengen. Jeg er overbevist om at noen politikere har de beste intensjonene for sine kommuner når de prøver å få til en sammenslåing av kommuner i Setesdal.
Men jeg frykter at det ikke ER det beste. Jeg frykter at de har latt seg lure av retorikk og «trusler» fra statsråden.
Om økonomi. Om robusthet. Om fremtid.
Jeg har ikke funnet noe i noen papirer, forslag, utredninger eller utviklingstrekk som tyder på at Setesdal over natten blir kvitt noen problemer ved å slå sammen noen kommuner.
Tvert imot.
Det er slik at det å være en utkant i en liten kommune kan være krevende. Det å være en utkant i en større kommune er sannsynligvis enda mer krevende. Det blir vanskeligere å opprettholde skolen, barnehagen, butikken og dermed bosettingen. Og det å oppsøke et offentlig kontor vil for mange bli vanskeligere på grunn av lengre og mer tidkrevende reiseveg. Og kanskje måtte ta fri fra jobb for å kunne reise.
Det som er helt sikkert er at om man slår sammen Setesdalskommunene så er det ingen vei tilbake. Men om man ikke gjør det, så kommer det til å dukke opp ordninger, forslag, reformer og økonomiske lokkemidler i lang tid framover. Antakelig bedre enn det første tilbudet/trusselen statsråden lokker med. Jeg tror ikke han har spilt ut trumfen sin i første runde.
Og før noen forteller meg, og dokumenterer, hva som er så smart med å slå sammen kommuner som fungerer godt som tjenesteprodusenter og noe dårligere som økonomiske enheter, så skal jeg lytte godt.
Om noen tror at tre kommuner med dårlig økonomi, slått sammen blir en kommune med (plutselig og uventet) god økonomi, er jeg redd vi bokstavelig talt forregner oss.
Jeg har sterk tro på folkeviljen. Jeg thar sterk tro på sunt bondevett. Og jeg har sterk tro på fremtiden. Om det er smart å slå sammen Setesdalskommunene, så vil flertallet i alle kommunene vise det. Og viser flertallet noe annet, så er ikke folk dumme, da er argumentene for sammenslåing for dårlige.
Personlig synes jeg det blir lagt for mye vekt på et «tog som går». For når det gjelder kommunereformer her i landet kommer det alltid et nytt tog. Og det toget vil kanskje være mer fristende å hoppe på.
