Kommunesammenslåing

Foto: Britta Lise Homme
Foto: Britta Lise Homme

I Ronnys time hadde han dette innlegget i går, onsdag 18. mai 2016. Jeg ba om å få legge det ut på bloggen, og det fikk jeg. Han skrev da:

Veldig mye av det jeg skriver har jeg plukket fra andre artikler og debatter på nett. Og så er det vendt og vridd litt på for å passe til våre forhold.

Her er det han sa:

Jeg vil ta opp en tråd Arne Trondsen prediket i sin tale på 17. mai 2016

Kommunesammenslåing!

Hvorfor i allverden er det behov for dramatiske endringer i et system som i all hovedsak har fungert svært bra?

Det finnes kanskje gode grunner til å samle noen kommuner, og jeg er slett ikke imot alle former for kommunesammenslåing, eller for endret kommunestruktur. Problemet er bare det at nesten alle argumentene for sammenslåing er ullne og lite konkrete.

«Vi må være robuste nok for framtiden».

«Vi må møte de nye utfordringene».

«Vi må være framoverlent i forhold til økende krav om tjenesteproduksjon»

Dette er jo ikke håndfast. Og det er langt fra klar tale. Og kan det ikke like gjerne være et argument for å ikke slå sammen kommunene som å slå dem sammen? Det finnes jo ikke kjøtt på beinet!

Det er nesten umulig å forstå og derfor også tro på hva disse føringene for kommunereformen egentlig inneholder.

Og jeg har to innfallsvinkler til dette.

1: Jeg tror at fra Regjeringens, og statsrådens, side er hele kommunereformen, og det helt ferske forslaget til fylkesreform der de nå vil ha 10, og ikke 19, fylker i Norge, er ønske om en omfattende sentralisering.

Det dreier seg om å flytte makt, ressurser og folk til sentrale strøk. Først og fremst hovedstadsområdet. Jeg forstår ikke hvorfor dette er så maktpåliggende, men nesten alt denne regjeringen gjør er preget av denne forflytningen.

2: Jeg har stor respekt for folk i distriktene i Setesdal, og resten av landet, som mener at sammenslåing av kommuner kan danne en motvekt til sentraliseringen mot Oslo.

Jeg tror ikke på at det nødvendigvis virker slik at regionalisering motvirker nasjonal sentralisering, men jeg ser slett ikke bort fra at man har noen poenger der likevel.

Jeg tror ikke mange av våre gode, lokale folkevalgte, egentlig er for sentraliseringen som regjeringen står for.

Jeg tror regjeringen jobber i det åpne, og i det skjulte, for en massiv sentralisering av landet vårt. De har fått for seg at det meste utenfor de store byene er dyrt, dårlig, tungdrevent, gammeldags og ineffektivt. Selv om svært mange tall beviser det motsatte. Denne holdningen tror jeg også kan bli ødeleggende for mye av de kvalitetene som vi liker, er stolte av og er glad i ved de enkelte landsdeler og hele Norge.

Jeg tror at det kan være en del motkraft i en regionalisering. Problemet med det siste er at det er så lite konkret. Jeg har ennå ikke lest eller hørt hvordan dette skal foregå, og hvordan det skal virke. Og det er ganske opplagt for meg at om man bruker sentraliseringsgrepene i det små, så er det vanskelig å stå imot de samme grepene i det store.

Vi husker sykehusstriden i Telemark? Sykehusstriden lagde uro og store protester i Telemark for få år siden. Mange var arbeidsmessig knyttet til Sykehuset Telemark, og mange innbyggere i Grenland hadde en klokkertro på at bare man fikk lagt ned sykehusene på Rjukan og i Kragerø, så ville det styrke sykehuset i Skien. De hadde også, langt på vei, løfter fra de ansvarlige om dette.

Nå henger dette i luften. Det er slett ikke sikkert at det blir slik. Mye tyder på at både tjenester og penger til lokalt ønsket utbygging i Skien, kan havne i Vestfold og Buskerud. Man kan risikere at man har mistet et godt tilbud til mange mennesker og mange arbeidsplasser i Vestmar og øvre Telemark, uten å få noe igjen.

Og årsaken til det, er at om man først aksepterer den ofte sviktende logikken i en type sentralisering, så har man heller ikke gode argumenter nesten gang det kommer opp og rammer en selv på andre områder.

Dette er ikke så komplisert: Skal det finnes levende bygder, levende småbyer, og skal vi ha distrikter med bærekraft og liv i hele Norge, så kan vi ikke flytte tjenester, tilbud, oppgaver og arbeidsplasser bort fra disse områdene. Da må vi gjøre det motsatte.

Det burde være helt opplagt for de fleste at det blir umulig å opprettholde et desentralisert bosettingsmønster i Norge om man støtt og stadig fjerner jobber, om det så er i helsevesenet, politiet, offentlige arbeidsplasser og masse annet og flytter alt til Oslo og deromkring.

Når man legger ned politiarbeidsplasser i distriktene våre og flytter det hele mot Oslo og Vestfold, og når Politidirektoratet på Majorstua er blant dem som spiser opp den økte satsingen på politiet, så burde det være opplagt for de fleste at veldig mange folk kommer til å flytter etter. Til dit hvor jobbene er. Og at tilbudet og tryggheten i Setesdal, Åseral og Iveland blir dårligere. Og jobbene blir færre.

Hvor lenge må man sitte i en regjering for ikke å skjønne dette?

Og jeg ser dessverre hele kommunereformen i denne sammenhengen. Jeg er overbevist om at noen politikere har de beste intensjonene for sine kommuner når de prøver å få til en sammenslåing av kommuner i Setesdal.

Men jeg frykter at det ikke ER det beste. Jeg frykter at de har latt seg lure av retorikk og «trusler» fra statsråden.

Om økonomi. Om robusthet. Om fremtid.

Jeg har ikke funnet noe i noen papirer, forslag, utredninger eller utviklingstrekk som tyder på at Setesdal over natten blir kvitt noen problemer ved å slå sammen noen kommuner.

Tvert imot.

Det er slik at det å være en utkant i en liten kommune kan være krevende. Det å være en utkant i en større kommune er sannsynligvis enda mer krevende. Det blir vanskeligere å opprettholde skolen, barnehagen, butikken og dermed bosettingen. Og det å oppsøke et offentlig kontor vil for mange bli vanskeligere på grunn av lengre og mer tidkrevende reiseveg. Og kanskje måtte ta fri fra jobb for å kunne reise.

Det som er helt sikkert er at om man slår sammen Setesdalskommunene så er det ingen vei tilbake. Men om man ikke gjør det, så kommer det til å dukke opp ordninger, forslag, reformer og økonomiske lokkemidler i lang tid framover. Antakelig bedre enn det første tilbudet/trusselen statsråden lokker med. Jeg tror ikke han har spilt ut trumfen sin i første runde.

Og før noen forteller meg, og dokumenterer, hva som er så smart med å slå sammen kommuner som fungerer godt som tjenesteprodusenter og noe dårligere som økonomiske enheter, så skal jeg lytte godt.

Om noen tror at tre kommuner med dårlig økonomi, slått sammen blir en kommune med (plutselig og uventet) god økonomi, er jeg redd vi bokstavelig talt forregner oss.

Jeg har sterk tro på folkeviljen. Jeg thar sterk tro på sunt bondevett. Og jeg har sterk tro på fremtiden. Om det er smart å slå sammen Setesdalskommunene, så vil flertallet i alle kommunene vise det. Og viser flertallet noe annet, så er ikke folk dumme, da er argumentene for sammenslåing for dårlige.

Personlig synes jeg det blir lagt for mye vekt på et «tog som går». For når det gjelder kommunereformer her i landet kommer det alltid et nytt tog. Og det toget vil kanskje være mer fristende å hoppe på.

Kommunen informerer

Tre glade ungdomar fekk stipend Foto: Øyvind Uppstad
Tre glade ungdomar fekk stipend Foto: Øyvind Uppstad

I kveld var det ordførar Steinar Kyrvestad som var gjest i den halvtimen som vi hari Valle Radio med tittelen Kommunen informerer . Han hadde mange saker på blokka si.

Først gledde han seg over kommunale stipend til tre unge idrettsutøvarar. Aron Åkre Rysstad, Elin Uppstad og Vilde Liestøl Kittelstad fekk kvar sin sjekk. Dei to første går på Skigymnaset på Hovden, Vilde går idrett på KKG i Kristiansand. Alle er målbevisste og satsar på idretten sin.

Dernest fortalde han om arbeidet med å få asylmottak på Valle Motell for enslige mindreårige. Den saka skal opp i kommunestyret neste veke.

Svært ofte er det tale om Rv9 i dette programmet. Neste parsell skulle vere Skomedal i 2017, men det ser ut til at den vert flytt og kjem inn i 2019 om ein ikkje klarar å påverke politkarane, og det er ein stor og viktig jobb no. Sidan står Bjørnarå-Optestøyl for tur før Besteland -Helle. Så det er mange parsellar å ta av. No er det og vunne gehør for å setje ned farten forbi Valle til 60 og lage sperrelinje slik at ein ikkje kan ha forbikjøring i krysset og nordover. Endeleg fortalde han at om to veker startar ein opp på sykkelstien mellom kyrkja og skulen.

Neste onsdag skal kommunestyret og vedta nytt slagord for kommunen. Valle – moglegheiter for alle er det nye slagordet.

Ein arbeider og med planar om å utvide Leite byggefelt sørover og oppover. Vidare gledde ordføraren seg over at arbeidet med renseanlegget på Rysstad no går for fullt, at det vert bygd ambulansebygg på Rysstad og at hengebrua over Prestfossen skal opnast den dagen det er sentrumsfrukost i Valle. Før det opnast Bergtun att. Vi treng eldsjeler som vil satse, det har vi fått på Bergtun, og det er ei stor glede, sa han.

Onsdag 18. mai 2016

Is høyrer med til 17. mai.
Is høyrer med til 17. mai.

Så er ei flott festhelg over, i dag har det gått mange festtog over landet både i nord og sør. Sjølv feira eg med ein kroneis framfor fjernsynet og kunne dermed få med meg heile landet si glede over dagen.

I morgon er det sending i Valle Radio. Den var kunngjort i Setesdølen torsdag 12. mai side 29. Men det er endring for teknikar i høve til kunngjeringa, eg skal vere teknikar denne onsdagskvelden.

Onsdag 18. mai

Ansvarleg: Ronny Stavsholt
Teknikar: Harald Haugland
Telefonvakt frå klokka 20.30 Ingeborg Åkre Løyland

19.00 Tankar frå Bibelen ved Bjørgulv T. Berg
19.30 Kommunen informerer ved Steinar Kyrvestad
20.00 Ronnys time
21.00 Opi sending med Jorunn Lund Harstad og Kåre Rike

NETTRADIO: http://159.171.56.26:8000/live.m3u
Facebook: http://www.facebook.com/pages/Valle-Radio/315158359845?fref=ts
Valle Radios blogg: http://blog.setesdalswiki.no/
Høyr oss på Internett: http://www.valleradio.com (trykk på «live streaming»)
Les meir om programma: http://www.setesdalswiki.no/wiki/Hovedside

Før nasjonaldagen

Debes

Mange tenkjer at nasjonaldagen er barnas dag, det flagg og bunad, pølser og is. Vi hadde forresten pølsene i dag, men isen ventar vi med til i morgon. Men dagen har eit innhald ut over barnetog og tale for dagen, min svigerson Stein skal for øvrig halde tale for dagen på Sandøya i morgon i tillegg til å spele tuba i opp til fleire tog.

På bloggen i dag vil eg trekke fram ei bok eg fann like før helga. Om eg skulle kjøpt den på antikvariat, måtte eg betalt 35 dollar. På gjenbruksbutikken i Mandal fekk eg den for ein tikroning, det same som eg la på parkometeret for å stå utanfor butikken ein halvtime.

Først må eg seie litt om forfattaren, Jan Debes (1925-1999). Eg skulle gjerne likt å vite korleis han alt som 25 år gammal juridisk student fekk gitt ut boka Det norske statsråd 1814-1949 i 1950. Han fekk etter juridisk eksamen arbeid i sentraladministrasjonen og vart avdelingsdirektør i Personaldirektoratet, les eg på Wikipedia. Den boka han laga som 25 åring er blitt ei viktig bok for å få oversikt over alle som var statsrådar heilt frå Norge vart etablert som eigen nasjon med eigen grunnlov.

I den alfabetiske lista er det om lag 250 namn, det er tale om 38 regjeringar og tidsrommet er 135 år. Å halde oversikt over alt dette i ei tid då datamaskina ikkje var oppfunnen og databasar måtte lagast på kartotek-kort, det er etter mi meining ei bragd. Han har også med små biografiar over statsrådane, det kan jo ikkje ha vore lett å finne den informasjonen utan internett. Då måtte han ha tilgang til biografiske leksikon og stor kompetanse på å bla i papirbasert informasjon. Han måtte også ha stor grad av orden for å kunne organisere stoffet til ei bok i ei tid der ein ikkje kunne setje inn eit nytt avsnitt like enkelt som vi kan, men måtte skrive sida om att når noko var gløymt eller skulle føyast til. 207 sider vart det til slutt, mange lister med svært lita skrift, forklarande tekst med vanleg sats.

Eg kjøpte boka for å sjå om det var nokre personar omtalt der som ikkje hadde biografi på Wikipedia. Men mine små stikkprøvar syner at dei aller fleste hadde biografiar der, mange var også svært omfattande, noko som er naturleg på Internett, der avgrensingar er mindre viktig enn i papirbaserte verk. Det fortel meg at Wikipedia er eit leksikon som dekker det meste av den politiske historia til Norge når det gjeld biografiar over folk som har hatt rollar i den.

Mange lurer på om ein kan stole på Wikipedia. Til det vil eg seie at opplysningane der er minst like truverdige som det ein elles kan finne, det er mange som kontrollerer det som vert lagt inn. Leksikonet har som føresetnad at ein skal oppgje kjelder, men det er mange av dei nærare 440 000 artiklane som ikkje har kjelder. Like fullt er det meste som står også i desse artiklane til å stole på, det er bare at ein ikkje har fått på plass kjeldene enno. Dette gjeld og artiklar om politiske tilhøve som vert dekka av Jan Debes si bok. Så sjølv om det ikkje er mykje å hente frå boka når det gjeld faktastoff, er det nok nokre artiklar som kan få påført kjelde frå denne boka. I kveld la eg inn kjelde til artikkelen Francis Hagerups andre regjering som var kjeldelaus tidlegare.

I morgon feirar vi grunnlovsdagen med flagg og barnetog, tale for dagen, is og pølser. Kanskje skulle ein og studere litt arbeidet som er gjort frå 1814 til i dag av folk som engasjerte seg politisk for å bygge det samfunnet vi kjenner. Då kan du ta for deg kategorien Norske regjeringer på Wikipedia og bli litt klokare.

Men det bør nok vente til over nasjonaldagen, for studiet vil ta litt tid.

 

Pensjonist og vikar

Lyngdal kirkes orgel som Jorunn skal spille på 17. mai 2016 og da vikariere for seg selv.
Lyngdal kirkes orgel som Jorunn skal spille på 17. mai 2016 og da vikariere for seg selv.

Søster mi, Jorunn Moen, har vært organist i Lyngdal siden 2000. Hun ble pensjonist nå i april, siste gudstjenesten hennes var 1. mai. Men det er vanskelig å finne vikar, så 17. mai stiller hun opp igjen.

I dag var hun og mannen Ole Thorvald på besøk hos oss. Vi fikk en hyggelig prat om mangt og mye, og hun fortalte da at hun skulle vikariere for seg selv 17. mai, da er det så mange gudstjenester på samme tid at det er vanskelig å finne folk. Men ellers var det ikke sikkert hun ville vikariere så mye, det var godt å kunne bruke søndagene litt annerledes enn hun har gjort hittil i livet. I dag var de i Mandal kirke, der var det flott sang av Da Capo, et kor som består av noe mer eldre folk enn Mandal Kantori.

Selv hørte jeg Egil Svartdal på NRK P1, der trengte de ikke organist, for der hadde de lovsangsband, det er det som nå er blitt det store i kirkene, bedehussang, ville Niklos K. Besteland kalt det. Og en undersøkelse gjort på facebooks kirkemusikkgruppe bekrefter inntrykket, de gamle kjernesalmene er ikke så mye i bruk lenger.

 

 

Pinsetrafikk

Vi reiste vestover til Varhaug fredag ved middagstid. Det er ikkje ofte, om nokon gong, vi har hatt så mykje trafikk på vegen vestover. Eg opplevde det som kø frå Mandal til Bue, der vi svingte av frå E39. Då tenkte eg at vi skulle få ein roleg tur over Høgjæren, men også der var det stor trafikk.

Så vart det ein flott fest på Lerbrekk skule, ein skule med over 150 års historie. Vi var i det nordlegaste klasseromet, det er laga til for utleige. Midtre stova står som skulestove frå gamle dagar, og den søndre stova er den gamle lærarstova. Her kunne vi vere i pausen i løpet av arrangementet.

Menyen var smørbrød, frukt og kakebord. Eg tek med bilete av kaka, då skjøner du kva som er Brit sin store interesse når det gjeld trim, i det minste. Eg veit ikkje kven som tok biletet, men kunstverket er laga av søster mi, Gunbjørg Sola.

Sykkelkake

I tillegg til mat og prat, til tider var det høg drøs-faktor i klasseromet denne kvelden, var det underhaldning av nokre av oss slektningar og vener så vel som av jubilanten sjølv. Brit spelte både preludium og postludium, ja, ho slo til og med til med ein velkomen-sang. Og sang var det mykje av, både av familien Moen, Torstein Obrestad og av heile festlyden. Sangheftet var absolutt verd å ta vare på.

Talar vart det og nokre av, eg tenkjer vel at sjølv om dei heilt seriøse var flotte å høyre på, var den muntre talen til Hildegunn med bruk av jærske ord, minnverdig. Kanskje kjem eg tilbake til det i ein blogg seinare.

Heimturen var mykje rolegare. Då var det blitt natt, og dei fleste hadde nok kome fram til der dei ville feire pinsehelga 2016. Sjølv kom vi heim vel eitt etter ein triveleg kveld med humor og fellesskap.

Bursdagsfeiring

I går var det bursdag her i huset, dei har i grunnen stått i kø no, bursdagane. Men feiringa var ikkje så veldig hektisk, vi hadde formiddagsmat med gode naboar og ein god prat, noko som skjer alt for sjeldan, i alle fall for mitt vedkomande. Eg burde jo ha teke bilete av det kalaset, men som vanleg tenkte eg ikkje den tanken før det var for seint.

Lisbeth Dalquist Homme og Reidun er fødde på same dagen. Lisbeth skreiv på facebook i går då ho takka for helsingar at ho ikkje ville vente til neste år med å feire, men planla større feiring med familie alt denne sommaren. Reidun har ikkje sagt noko om korleis ho vil feire neste år, men i dag skal vi feire Brit på Varhaug. Ho er mitt eldste søskenbarn på morssida. Ho har bede inn til lag på Lerbrekk skule i dag, og vi gleder oss til det. Difor skriv eg bloggen tidleg i dag.

Når ein skal feire bursdag, er det alltid spørsmål om gåver. Men for oss som har alt, husa våre er helst for små til alt vi har samla gjennom livet, er det eit alternativ, og det har Brit nytta. Ho sa at ho heller ville ha pengar til eit utviklingsprosjekt på Madagaskar. Bakgrunnen for det var nok at ho besøkte prosjektet for ei tid sidan, folk på Jæren har laga eit venelag for jordbrukskulen Tombontsoa, og dei har mista støtta frå NORAD, men treng jo framleis støtte. Elevane kjem frå fattige heimar. Du kan lese meir om prosjektet på http://jo-ve.no/

Lerbrekk skule ligg tett ved riksvegen.
Lerbrekk skule ligg tett ved riksvegen.

Bok-kupp

Såmann

I dag hadde jeg anledning til å gå innom bruktbutikken i Mandal som blir drevet til inntekt for Kirkens Hus. Jeg går jo som regel rett i hyllene der de gamle bøkene står. Jeg er jo på leiting etter stoff relatert til Setesdal, men i dag fant jeg en annen bok til 15 kroner: Ein såmann gjekk ut….

Boka kom ut i 2000 og har små andakter av predikanter fra Rogaland. I boka er det også små biografier om disse predikantene. Noen av dem har vært i Setesdal, og jeg har etter hvert fått på plass en del biografier om predikanter på Setesdalswiki, så her fikk jeg litt informasjon som jeg kan bruke.

Setesdalswiki har jo etter hvert fått et videre perspektiv enn bare Setesdal. En ting er at folk som har vært på besøk i Setesdal kan få artikkel, noe annet er at det noen ganger kommer relatert stoff som kan bli bruke. Jeg ser jo at det er mange områder som ikke blir dekket av oppslagsverk på nettet, så der kan Setesdalswiki bidra.

Onsdag med Sigrid og Sondre

I kveld var det Sondre og Sigrid som hadde ansvaret i radioen. Eg fekk ikkje høyre programmet i kveld, det var ikkje i avisa i går, men vart lagt ut på facebook i dag:

Program onsdag 11.05.16
Ansvarleg Sigrid K. Jore og Sondre Rua Dokken
Teknikar Torhild Sandnes
19.00 Tankar fra bibelen med Håvard Viki
19.30 Kommunen informerer med Wenche E Gundersen
20.00 Sigrid og Sondres time
21.00 Åpen sending med Sigrid og Sondre


Nettradio: http://159.171.56.26:8000/live

I kveld handla Open sending mellom anna om Valle kulturskule og det var både gjester og rebusar. 

Orgelmusikk

Orgelet i Verden Dom. Foto: Hans-Jörg Gemeinholzer/ Wikipedia
Orgelet i Verden Dom. Foto: Hans-Jörg Gemeinholzer/ Wikipedia

Niklos K. Besteland presenterte musikk på to 100 år gamle orgel: Verden Dom og St. Martinikerk Doesburg

  1. Louis James Alfred Lefebure-Vely (1817-1869): Marsj i G-dur. Tillmann Benfer (Verden)
  2. Max Reger (1873-1916): Wie schöhn leuchtet der Morgenstern. Jan Jongepier (Doesburg)
  3. Sigfrid Karg-Elert (1877-1933): Lobe den Herren, o meine Seele. Jan Jongepier. (Doesburg)
  4. Louis James Alfred Lefebure-Vely (1817-1869): Sortie i B-dur. Tillmann Benfer (Verden)

Dette var kveldens Postludium. Det vart ein fin kveld med livleg musikk på klangfulle instrument. Begge instrumenta var frå 1916, dei var altså hundre år i år.

Orgelet i Verden Dom er bygd av Fürtvangler und Hammer frå Hannover, eit firma som ikkje eksisterer lenger. Dei bygde orgel til Haderslev domkirke, det stod til 1957, til Braunsweig Dom og til Volda kyrkje. Det er frå 1930 og er det einaste dei leverte til Norge. Orgelet i Verden er restaurert i 1986, det nyttar fasaden frå eit tidlegare Schuke-orgel.

Orgelet i Doesburg Martinikerk er bygd av E. F. Walker & Cie i Ludwigsburg og stod først i Niuwe Zuiderkerk Rotterdam, men vart flytta til Doesburg i 1970. Walker bygde og orgel til Oslo domkirke.

Orgelet i Doesburg
Orgelet i Doesburg