17. mai, Hylestad 2011
Kjære alle sammen
Gratulerer med Norges Nasjonaldag!
En fantastisk dag, frihetens dag, barnas dag.
Dagen markerer Norge som en selvstendig rettstat med demokratiske rettigheter for alle.
Siden slutten av 1800-tallet feiret barn og voksne dagen bl.a. med barnetog.
I Norge har vi en flott tradisjon. Vi feirer nasjonaldagen og frihetens dag med stor glede. Vi pynter oss i bunad, har norske flagg og barna har barnas dag med leker, pølser, is og brus. Vi regner med at ca. 1 700 korps over hele Norges land spiller i dag. Å feire med så stor glede er det ikke så mange land som har mulighet til.
I min oppvekst i Tyskland feiret vi 17.juni i vest som nasjonaldag. Dagen hvor demonstranter i Øst-Tyskland ble meiet ned med russiske tanks. Ingen gledesdag, men en viktig merkedag som manglet frihet. I øst feiret vi nasjonaldagen med militærparader og det er også vanlig i mange land i dag..
Hvert år når vi feirer 17. mai i Norge blir vi oss igjen bevisst på hvor mye frihet betyr. Vi ønsker at alle land i verden kan feire en slik gledesdag, men dessverre er ikke alle så heldige som vi.
Akkurat nå er vi vitne til kampen om friheten i de arabiske land og vi håper at folket i Lybia en dag skal kunne feire demokrati og frihet slik vi kan gjøre her i dag.
17. mai i 1814 underskrev og beseglet medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll landets grunnlov.
Dette innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, før landet etter en kortvarig krig med Sverige måtte inngå våpenhvile gjennom konvensjonen i Moss.
Feiringen av 17. mai i Norge har også hatt sine problemer. Å få lov å feire 17. mai var gjennom hele 1820-tallet en kampsak. Kong Karl Johan forbød feiringen av nasjonaldagen i 1828. Våren 1829 hadde vi det kjente Torgslaget hvor studenter samlet seg foran Oslo Domkirke. Henrik Wergeland ropte høyt “leve konstitusjonen” som jo betydde leve Grunnloven. En rekke demonstranter ble ridd ned. Folk ble rasende. Feiringen av nasjonaldagen ble tillatt, men det tok likevel 4 år før den første offisielle talen i anledning dagen ble holdt av Henrik Wergeland i 1833. Å kjempe for frihet krever mot og engasjement.
Av nyere dato har vi også hatt konflikter. Etter heftige diskusjoner ble det tillatt å bruke samiske flagg i barnetoget i Oslo i 2007. Også i 2008 var det stor uenighet om bruken av utenlandske flagg i barnetoget. Enkelte kommuner har nedlagt forbud mot bruk av ikke norske flagg. Det har også vært rasistiske tendenser knyttet opp til innvandreres deltakelse i 17-mai feiringen.
Det første offisielle barnetoget hvor kun gutter kunne delta, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Jentene fikk først være med 19 år senere.
Mange nordmenn i utlandet og mennesker med norske røtter feirer i dag Norges grunnlovsdag. Det feires i Stockholm, i New York, i Singapor, i Florida og mange andre steder.
I dag gleder vi oss over den friheten vi har fått.
Den første president i den frie tsjekkiske republikk, Vaclav Havel, definerte frihet slik: “Frihet er når enhver står ansvarlig for hele verden”
17. mai feirer vi også i fredens tegn. Norge har siden 1945 hatt fred. For inntil 20 år siden snakket vi om kald krig og faren for utryddelse i en atomkrig. I dag trekker internasjonale forsvarsanalytikere opp helt andre scenarier for hva som kan true vår sikkerhet bl.a. terror, økonomisk sammenbrudd, angrep på datasystemer og
klimaforandringer.
2. verdenskrig førte til at vi fikk menneskerettighetene, slik at dette ikke skal skje igjen. Menneskerettighetene er vårt redskap til fredsarbeid. Menneskerettighetene blir innledet med ordene “Menneskenes iboende verdighet”. Når vi forstår at hvert menneske har en ukrenkelig iboende verdighet, vil vi forholde oss til hverandre på en helt annen måte.
Verden har blitt bedre. Det går fremover, men det kreves foruten engasjement også varsomhet særlig når det gjelder naturen og overbefolkning.
Våre muligheter er enorme nå. Aldri før har vi fått så mye kunnskap og muligheter til å skaffe oss den – som nå – gjennom de digitale media. Alle kan vi bidra til å skape en bedre verden hver på vår måte.
Helt uventet fikk jeg utfordringen som pensjonist å flytte til Setesdal og Landeskogen. Den vennlighet og imøtekommenhet jeg møtte, var en enestående opplevelse. Det at noen vil deg godt betyr mye. Vi streber alle med våre utfordringer, men du verden så godt det hjelper når man føler støtte og vennlighet.
Jeg kommer fra et alkoholikerhjem hvor vold og overgrep var vanlig. Jeg fikk ikke skolegang utover 8 års folkeskole. Min far mente at siden jeg var jente var utdannelse bortkastet og jeg måtte ut i arbeidsliv da jeg var 14, og fra da av måtte jeg også brødfø meg selv. Jeg er født i Heidelberg i Vest-Tyskland, men vokste opp hos bestemor i Øst-Berlin. Jeg opplevde både byggingen av Berlin-muren og fallet av den. Jeg fikk kjennskap til hjernevasking og diktatur i Øst. Jeg lærte mye i livets skole og denne spesielle kunnskapen bruker jeg i dag hvor jeg engasjerer meg sterkt for menneskerettighetene og menneskeverd.
Nelson Mandela sier:
Det er ikke spørsmål hvor mange ganger du faller, men hvor mange ganger du reiser deg opp igjen.
I 1992 startet jeg Hvite busser til Auschwitz og Osmund Faremo fra Byglandsfjord var en god venn og støttespiller. Han ble beskytter for organisasjonen. Aktive Fredsreiser startet jeg i 1998. Landeskogen Peace Center startet jeg i fjor og det ble veldig godt mottatt i Grendi og Setesdalen.
Det å bli spurt av valldøler og hylstringer om å holde denne 17. mai-talen er en stor ære for meg.
Det å bli betrodd en så stor eiendom som Landeskogen, er en stor utfordring. Mitt motto er: Viljen til å ville, skaper evnen til å kunne. Landeskogen Peace Center med sine 100 rom, 5000 kvm. gulvflate og stort uteareal skal bli et fredssenter med eksempler på fredsarbeid som har ført frem i verden. Jeg håper at stedet kan bli et treffpunkt for ungdom i alle aldre. Men det skal også bli et treffpunkt for setesdøler og folk i Aust- og Vest-Agder. Søndagsutflukter, naturopplevelser og bespisning. De gamle stiene blir restaurert nå gjennom dugnad av tyske ungdommer. Vi regner med sommerleirer for ungdom. Gjerne et treffpunkt for ungdom som har vært på klassetur med Aktive Fredsreiser og Hvite busser. Utstillingen skal ha en kunnskapsdel som gir kraft til å se muligheter til å skape en fredlig verden. Vi ønsker å vise “folkets kraft” Vi bygger opp om grunnverdiene i Aktive Fredsreisers arbeide, FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og FNs tusenårsmål. Vi ønsker at storpolitikk kunne møte folkelig engasjement. Ikke minst skal ungdom møtes og forstå at de kan være
med å skape fred og bygge ned fordommer ved hjelp av egen innsats.
Vi ønsker å gi ungdom i alle aldre tro på at konflikter kan løses og at fred kan skapes, og at deres egne holdninger og handlinger er avgjørende.
Aktive Fredsreiser deler ut Blanche Majors forsoningspris som i fjor gikk til fotograf Tom Hatlestad. Fotoutstillingen Freedom Track er et resultat av hans reise i en Landrover til Bangladesh. Underveis intervjuet og fotograferte han mennesker som beskrev hvordan de opplevde ordet eller begrepet frihet. Han fikk mange svar på spørsmålet sitt om Frihet. De fleste som svarte la vekt på ord som trygghet, samhold, å beholde helsa, å se at barna vokser opp og har det bra og selvsagt fred i landet, i landsbyen og mellom familiemedlemmer og naboer. Analfabeten Mithu forklarte frihet slik: “Vi kan fri oss fra det guddommelige, men det er likevel ikke frihet. Frigjøring gjennom fravær av verdier eller sjenerøsitet skaper bare en illusjon av frihet. Det er kun gjennom følsomhet for hverandres behov at frihet kan oppnås, når hvert dvelende spor av grådighet eller begjær er forkastet.”
I dag, Norges største festdag, blir vi minnet om hvor viktig frihet, demokrati og menneskerettigheter er. Vi blir minnet om at vi må engasjere oss for at land som er undertrykt må få samme muligheter som vi har fått.
La oss sammen glede oss over vår frihet, fred og demokrati og ta vårt ansvar.
Gratulerer med en viktig festdag.