23. mai 2007 var det Britta Lise Homme og Knut H. Nomeland som hadde ansvaret for open sending. Britta Lise hadde funne nokre kommuneblomar som tema for rebusane. Informasjonen om dei hadde ho funne hos Blomstrende Sørland: http://www.blomstrendesorland.no/ Eg har teke med det dei har skrive om kommuneblomar i Setesdal, men det som er frå andre kommunar, har eg ikkje kopiert frå sida deira. Om du vil lese kva dei skriv om andre kommuneblomar på Agder, vil eg anbefale at du går til sida deira. Bileta der er flotte, uansett.
**Bykle: Søterot (Gentiana purpurea)**
Søterotfamilien. Den som ser søterot og smaker på den, glemmer den ikke så lett. Smaken er svært bitter, og sitter så lenge på tungen at en kunne tro navnet søterot var til for å narre andre til å smake på den! Men det var nok heller for å blidgjøre vettene i planten. Skulle en ha behov for hjelp, ville det ikke være mye hjelp å få hvis en kalte den “beiskerot”. Bykles kommuneblomst er altså en svært interessant plante med lange tradisjoner, både i folkemedisinen og skolemedisinen. Roten inneholder en rekke bitterstoffer og er blitt brukt som apetittvekkende og fordøyelsesbefordrende middel. Selv med utstrakt innhøsting og bruk av den, er det ikke noe som tyder på at søterotbestandene i Bykle har gått tilbake. Det er litt av et syn når hundrevis av søterot står i blomst i bjørkeskogen like i veikanten på Hovden.
**Bygland: Hassel (Corylus avellana) Hasselfamilien. **
Hasselen liker seg godt i de rike liene og urene i Bygland, og leder også hen til andre kravstore blomster i den gode jorda under det beskyttende lauvverket. Den som er heldig, kan finne både blåveis og den svært sjeldne orkideen fuglereir. Hasselrunnene står frodige og kan bære rikelig med nøtter. Så må vi spise dem om høsten før ekornene tar dem. Fra vår barndoms jul husker vi bollen med hasselnøtter med hamsene sittende på! Allerede i løpet av sommeren blir neste års rakler dannet, og lubne henger de gjennom vinteren, klar til å slippe sitt blomsterstøv svært tidlig på våren. Hunnblomstene gjør ikke så mye av seg, det er bare noe røde tråder (arr) som stikker ut av knoppene (natavon).
**Evje og Hornnes: Furu. (Pinus sylvestris). Furufamilien. **
Evje og Hornnes har valgt furu som kommuneplante. Ikke uten grunn. Treslaget dominerer skogen i kommunen, og er en viktig ressurs med flere tusen kubikkmeter tømmer avvirket i året. På de karakteristiske furumoene er tyttebær og blåbær vanlige i lyngsjiktet, og som en eksklusiv spesialitet for Evje og Hornnes, kan vi finne skogjamne og/eller grannjamne her.
Furua kan bli over 600 år gammel, nålene sitter normalt på i tre år. Rotsystemet er kraftig og går dypt. Sammen med forskjellige slags sopper danner fururøttene såkalt sopprot, som sørger for næringsopptak. Furuene blomstrer om våren, og det dannes utrolige mengder med blomsterstøv som blir spredt alle vegne med vinden. De vingekledde frøene slipper først ut av konglene året etter.
**Risør: Bjørnebær**
**Lillesand: Nyperose**
**Valle: Bergfrue (Bergbruske. Fjelldronning).(Saxifraga cotyledon). Sildrefamilien. **
Har du en god kikkert kan du om sommeren se Valles kommuneblomst henge i hvite kaskader utover Andenapens stupbratte fjellsider. For bergbruske eller bergfrue er den vakreste av alle fjellplanter, og den staselige blomsterstengelen som er overstrødd med hundrevis av blomster, er et syn vi sent glemmer! Men når blomstringen er ferdig og frøene er modnet, dør hele planten av denne kraftanstrengelsen. Heldigvis setter den små siderosetter som lever videre og starter på nytt igjen. Bergbruske er ganske vanlig i hele Setesdalen, men det kreves ofte litt anstrengelse for å nyte dens blomster. Planten freder seg selv!
**Farsund: Gyvel. (Cytisus scoparius). Erteblomstfamilien**
**Birkenes: Liljekonvall. (Convallaria majalis). Konvallfamilien**
**Iveland: Hvit nøkkerose. (Nymphaea alba). Nøkkerosefamilien. ** Innlandskommunene Iveland og Vegårshei har hvit nøkkerose som sin kommuneblomst-og med rette! Det finnes vel her knapt det vann eller lite tjern som ikke er pyntet med hvit nøkkerose. Den kraftige og næringsrike rotstokken ligger gjemt nede i mudderbunnen, og fra den skyter det opp luftfylte stilker med enkeltvise blomster og blad. Rotstokken får dermed alltid tilført friskt surstoff. De lange stilkene ble brukt i barnelek. Ved å bryte blomsterstilkene i passe biter, ble det flettet flotte blomsterlenker som ble båret rundt halsen! Trass i de gamles advarsler om ikke å svømme ut til “kolbladene” (nøkkerosene), fikk vi alltid tak i disse. Kanskje lå det et element av gammel overtro i dette, en kunne nemlig bli dradd ned (til nøkken?) av vannliljene. (Det har skjedd drukningsulykker fordi svømmende personer har fått vannliljestilker vikla rundt armer eller bein, så hold avstand til vannliljene når du er på svømmetur!). Når blomstene har gjort sitt og den store frukten er blitt moden nede i vannet, blir frøene etterhvert frigjort, de flyter opp til overflaten og blir spredd langt avsted.
**Kvinesdal: Hvitveis. (Anemone nemorosa). Soleiefamilien. **
**Lyngdal: Kristtorn. (Ilex aquifolium). Kristtornfamilien.**
**Hægebostad: Molte. (Rubus chamaemorus). Rosefamilien**
Premiane gjekk til
krus = Tora Lund
sekk = Torhild Lunden
rosa = Torbjørg Harstad (til G. + T. Espetveit)
Bjørg Svaland = piknic-skrin
Sonja Helle = veske m/hageredskap
Anne Lise Harstad = ost/biff tallerken
Marit Salvesen = duk (frå Gyro K.Homme)