Vi våknet til en enda finere dag og hadde jo absolutt forventninger til denne dagen. Mine tre søstre med ektefeller hadde varslet sin ankomst og vi hadde valgt å bestille tapas fra perivanscatering.no. Da kunne vi slippe unna på en enkel måte og selv få en opplevelse vi ikke har så ofte. Vi går jo ytterst sjelden ut for å spise.

Jeg unnet meg en formiddagslur mens vi ventet og da jeg våknet, hadde Reidun kjørt til Mandal for å hente maten. Søstrene hadde antydet at de kom klokka 13, men den ble minst et akademisk kvarter mer før de siste innfant seg. De hadde stoppet i Lyngdal for å finne en gave, 10 kilo sukker er jo godt å ha både til syltetøy og til te, selv om vi ikke bruker sukker i teen. Nyeste bok av Gaute Heivoll dukket også opp på presangbordet, men de største presangene var å kunne samles alle sammen.

Maten var utsøkt, Gaute, som er spesielt glad i ris og karri ytret velvalgte ord om sitt menyvalg, selv er jeg glad i sushi og kunne nyte to slike varianter i tillegg til alt det andre som stod på bordet. Vi spiste inne og satt oss ut etterpå,, men det var i grunnen for varmt i sørveggen, sola steikte skikkelig.

Heldigvis hadde gjestene ytret ønske om en tur til Skjernøy og kanskje en tur over hengebrua. Reidun ble med som lokal guide, selv fikk jeg en liten dupp etter all den gode maten mens de andre var på tur.

Vel hjemme igjen kom medbrakte kaker på bordet. Kringle, fromasjkake og eplekake med is, alt passet godt i sommervarmen. Nå gikk heldigvis sola etter hvert noe lavere og den siste delen av besøket kunne vi sitte ute og nyte den fine augustkvelden før de la på tur hjemover til Lyngdal, Varhaug og Sola. De rakk endatil en stopp på Kvavikstranda i Lyngdal for et raskt bad før kvelden senket seg.

Så satt vi igjen med gode minner om en enda finere dag.  Våre naboer Elin og Hans Kyllingstad var på kveldstur og kom på terrassen for en prat mens vi satt ute. Og naboen Tine Lise Larsen Holte var ute og luftet hunden, så hun kom også opp på terrassen. Dermed ble det en hyggelig og interessant samtale med folk vi sjelden snakker med, bare vinker til i forbifarten. Jo, sannelig var det en enda finere dag!

Solvor Rasmussen tok alle bildene og kom derfor ikke med på noen selv:

Ole Thorvald Moen, Jorunn Moen og Gunbjørg Sola

M

Med Sigurd Sola og Gaute Rasmussen

En strålende dag i Mandal i dag. I formiddag fikk vi Jean og Kåre Pettersen på besøk. Reidun hadde bakt krydderkake og vi hadde kaffe på terrassen før sola ble alt for sterk. Trafikken har minket nå når ferietiden går mot slutten, i morgen slutter skolens ferie, så blir det tilbake til mer hverdag.

Ofte har det vært fint vær når skolen begynner og mange har tenkt at ferien kunne vare litt lenger. En pensjonist tenker ikke slik. Jeg har jo ferie hele tiden.

Etter middag kunne vi ha en kopp kaffe ute og nyte en is. I kveld ble det snooker-finale på TV, den ble sjelden kort, for Ronnie O’Sullivan trengte bare et parti for å vinne hele kampen.

Det er meldt fint vær i morgen også. Det blir hyggelig å få mine søstre på besøk. De kommer til lunsj og har med kaffemat.

Svaen vart artikkel nr. 92 500. Eg fekk ikkje notert forrige hundretal, men denne gongen var det Geir som hadde laga artikkelen som runda nytt hundretal. Han har vore aktiv med å opprette datoartiklar framover hausten, så mange av dei siste artiklane er datoartiklar. Men Svaen ved Byglandsfjord er ein artikkel med både bilde og kart, så neste gong du reiser forbi, kan du sjå om du ser fjellsida. Vi brukte knappe to månader på desse to hundre artiklane, så om vi held fram i same tempo, vil vi runde nytt tusental før årsskiftet. Nå er det diverre ikkje så mange kulturelle hendingar i desse koronatider, men det kan jo vere litt av kvart å skrive om likevel, så vi held ut.

Det gjeld i grunnen bare å finne kjelder og så ta utgangspunkt i ei rød lenke, så kan ein artikkel kome ganske fort. Men i den varmen som har vore no i august, har i alle fall eg blitt noko utlada. Eg er visst ikkje laga for temperaturar over 20-talet. No held det seg vel slik over helga, så får vi sjå kor langt vi kjem utover i august.

Vi har en oppgradering av veggen på låven, det har jeg skrevet om tidligere Men vi har også oppgradert terrassen utenfor våningshuset. Den var av betong og var litt lav. Nå har vi fått løftet den med et tregolv og plutselig ble det mye lettere for oss gamle å gå ut og inn gjennom døra fra stua.

Når det er så varmt, unnet vi oss en is og en kopp kaffe sammen med snekker Christian Ihme i formiddag. Han venter på vinduene til veggen på låven, men så er han ferdig for denne gang. Han har mer enn nok å gjøre og liker å ha slike mindre jobber. Han hadde sagt fra seg en hytte beregnet til 1000 timer, fortalte han.

Neste vegg som skal tas vender mot vest, men den er godt beskyttet av skogen, så den får vente. Vi har brukt opp de bordene som var ferdig malt, og må få malt de som skal brukes på den andre veggen. Det er lettere å male når bordene er vannrette enn når det er loddrette og man må bruke stige.

I 2004 hadde vi slektsstevne for etterkommere etter Reiduns oldeforeldre fra Skjernøy. I kveld ryddet vi i noen papirer og da dukket deltakerlista opp. Den viste 25 deltakere fra USA og 108 deltakere fra Norge.

En felles samling i Skjernøy kapell, hvor det var en orientering for deltakerne. Etterpå var det fotografering, bildet fra arrangementet har hengt på veggen vår i alle år etterpå.

På disse 16 årene er mange av deltakerne gått bort. Noen av oss har ikke møtt hverandre siden den gangen, så kanskje hadde det vært på tide å begynne å planlegge en ny reunion. Den må nok vente til korona-epidemien er over, så kanskje 2024 kunne vært noe å tenke på.

Eller hva synes Margunn, som laget listene vi fant i kveld?

Botanikk og trafikk var to tema i kveldens sending i Valle Radio. Siri Johannessen hadde fått med seg botanikaren Per Arvid Åsen til å snakke litt om planter på heiene og i dalen. Det er visst fleire hundre ulike planter å finne for den som har augo med seg. Ein kan jo ta bilder av blomar og andre planter og sende dei inn om ein treng hjelp til å finne ut kva slags plante det er.

Viktig er det vel å skille mellom giftige planter og ufarlege planter, mellom planter ein kan ete og slikt som kan gjere deg sjuk. Det snakka dei ikkje så mykje om. Heller ikkje samtalen med kommunelege Maren Østvold i Bykle var inne på slikt, der var det korona-rapport som var temaet. Ettersom det ikkje er korona i Setesdal, kan ein sove trygt enn så lenge, men ein må huske på å halde avstand når ein er ute mellom folk.

Sigurd Langeid snakka om trafikken i ferietida. Nokre har fått forelegg, men ein har unngått dei store ulukkene, og det var både han og Siri glade for.

Siste del av sendinga måtte eg over på andre kanalar, så eg fekk ikkje høyre Postludium i kveld. Der var det Kåre Nordstoga som hadde funne musikken, han kjem jo til festivalen Klassisk i Setesdal no til helga og skal ha konsert.

Sommaren er slett ikkje pausetid i kulturlivet, og at Siri har program gjennom sommaren gjer at vi får glimt frå aktuelle hendingar. Men neste tysdag kom det ikkje til å bli sending i radioen.

Det hadde vore ei stund utan at eg hadde snakka med søster mi Jorunn i Lyngdal. Så i dag tok eg ein telefon til henne for å kommentere artikkelen om Sara Oust som stod i Vårt Land i dag. Eg har ein artikkel om henne på Setesdalswiki, skrive av same forfattarane som skreiv artikkelen i Vårt Land.

Jorunn hadde planar om å plukke rips, og ho ville gjerne dele med oss, så i ettermiddag kom ho  og Ole Thorvald på ein snarvisitt med fleire korger rips. Praten gjekk lett, ho er aktiv i NMS regionstyre og i prostiet og var oppteken med å planlegge kvinnestemne på Åpta seinare i haust.

Ripsa var gode å ha til dessert under dagsrevyen i kveld. Med vaniljesaus og kremtopp smaka dei nydeleg. Mange takk.

I dag svinga to bilar opp og parkerte under epletreet vårt. Ut av bilane kom søskenbarn Margunn og dottera Kirsten Malena og søskenbarn Odd Kåre og sonen Daniel. Dei hadde hatt ei veke på ei firmahytte nær oss. No var dei på veg heim og stansa for å seie hei.

Dagen i dag var jo ein av dei finaste vi har hatt i sommar, sola skein og isen frå Hennig-Olsen smakte godt medan praten gjekk om laust og fast, slik den gjerne gjer når slekt som ikkje treffest så ofte, av og til møtest. Vi gjekk ikkje tom for samtale-emne.

Dei såg vedlikehaldsarbeidet på låven vår, som er over 100 år gammal, men bygd av solid tømmer frå seilskutetida, skipsplank som truleg har vore i dørken på eit seilskip. På Husvegg der dei vaks opp, vart løa sett opp på 1970-talet og er alt no til nedfalls. Den står nok meir verhardt enn vår, men vedlikehald må også gjerast.

Reidun tok dei med på ein rundtur for å sjå seg litt rundt, og så la dei seg i køen vestover. Då dei var komne på vegen, og eg var inne att, kom eg på det: Eg gløymde å ta bilde. Her går vi alle med mobil i lomma, og så gløymde vi å dokumentere ei storhending. GRRR…

-Når de kjem til Varhaug, må de stikke innom.

-I sommar var me på Øgreid hos Solvor og Gaute. Lenger kom me ikkje i sommar.

-Velkomne innom når de tek turen lenger vestover.

Det skal vi hugse på

Bygninger må vedlikeholdes. I det minste må de males år om annet. Men annet vedlikehold kan også trenges, enten det gjelder tak og takrenner eller dører og vinduer, slik vi fikk hjelp av Lars Gustav og Rønnaug til å få gjort på våningshusets gavl i sommer. Med en lift kom de helt opp i toppen, og godt var det.

Låven vår er nå under vedlikehold. Vår nabo Christian Ihme har tatt jobben med å skifte kledningen på nordveggen. Den var etter hvert nokså slitt, noen bord var råtnet og da holdt de ikke mot fukt og kommende høsststormers regnfulle pisking og nordavind.

Denne helga står veggen åpen, men det var jo meldt godvær, så vi tenkte det kom til å gå greitt. Nå kom det visst noen dråper i dag, men jeg tror ikke de gjorde særlig skade.

I sommer malte barnebarna de bordene som nå skal bli til vegg. Det er lettere å male vannrett enn loddrett, var konklusjonen, så de fikk en liten sommerjobb med maling.

Når jobben på låven er gjort, har han lovet å fikse litt på terrassen vår også, slik at hele terrassen frå tredekke. Det skal bli greit å få ordnet også dette.

I dag starta eg på å skrive om forfattarane av andaktsbøkene som var på den lista eg fekk av Per Emanuelsen. Det var ein stor jobb å legge inn lista på Setesdalswiki, wikiformat er litt annleis enn word.

Det var ikkje så mange av desse forfattarane som var blålenker på då eg var ferdig, så det er mange å skrive om. Det vert ei spennande utfordring framover, for ofte dukkar det opp interessant stoff i samband med at eg skriv om noko, og så må eg skrive om det også.

I dag skreiv eg om Olav Myrstad, han var kretssekretær i Skien for NMS. I Presteboka mi fann eg også informasjon om son hans, men eg trong ikkje nytte den informasjonen, for eg fann det eg trong i ulike menighetsblad.

Nokon sa at eg burde lage ei kristenlivswikipedia, men det trur eg ikkje eg kjem til å gjere. Det er plass til alt mogleg på Setesdalswiki, systemet er slik at lenkene bringer lesaren rundt om ho klikka på dei, så ferda frå Setesdal og ut i verda går rimeleg lett når det er artiklar å lese.

Om eg står i beit for prestar, kan eg sikkert skrive om organistar, men dei er kanskje ikkje like lette å finne stoff om. Då får eg heller ta ein kveldssong eller noko anna.