I kveldens sending i Valle Radio fekk vi eit interessant møte med folkehøgskulen som no held til i bygningane eg kjente som Hylestad skule. Eg budde jo like ved skulen i mange år og gjekk ut og inn i dørene der, var til og med rektor der eitt år, så det var interessant å høyre om det som har skjedd.

Først snakka han lenge med Olav Hovet. Han er styreleiar og han nytta eit stort nettverk for å få skulen i gang og inn på Statsbudsjettet. Han skrytte av Kjell Ingolf Ropstad og Svein Harberg som hadde vore sterkt medverkandet til at skulen fekk godkjenning, først for 40 elevar, så for 70 og etter kvart heile 86 elevar om eg hugsar rett. I år hadde dei 61 elevar, og seinare i sendinga fekk vi vite at det bare var fire eller fem jenter.  Det er kanskje ikkje så unaturleg når det er motorsport i ulike former som har vore varemerket til skulen, det er nok fleire gutar enn jenter som driv med slikt.

No har dei også fått klatring som linjefag, og vi fekk høyra at dei klatra på alt mogleg. Olav mintest også då han gjekk på skulen og korleis han og Knut H. Nomeland hoppa på ski og der han klarte to hopp på eitt friminutt, men Knut klarte tre hopp. Det var flott å kunne svinge inn på rekka og spenne av seg skia når dei andre elevane stod oppstilte og venta på å få gå inn på skulen når friminuttet var slutt.

Etter det eg kunne skjøne var det gjort ein del ombygging på skulen i sommar etter at folkehøgskulen overtok. Dei måtte ha kjøkken, der laga Kristine Bjørgum Forde og dei andre på kjøkkenet mat til 250 personer den dagen intervjuet vart laga, for då var det Open Dag på skulen og alle i bygda kunne kome og få gratis middag. Elevane bur i brakkerigg, men planen er å få sett opp internatbygg til elevane med tida, men det vil kome på 40 millionar kroner, så dei må først ha finansieringa i orden, omregulering av området rundt skulen må også gjerast, no er området LNF og ikkje regulert til skuledrift når ein kjem litt bort frå sjølve anlegget slik det ligg i dag.

I mi tid var Randi Uppstad reinhaldar, og sanneleg var ho ikkje det framleis. Ho kytte veldig av elevane og av skulen, og elevane var med i reinhald og oppvask, det var ikkje bare motorsport dei heldt på med.

Folkehøgskulane har mange slags særmerke, men folkehøgskulen på Nomeland er dein einaste i sitt slag med motorsport. No vonar dei å få til ei linje med folkemusikk og har engasjert Sigrid Kjetilsdotter Jore som linjelærar. Om ho klarar å få nok elevar, har ho jobb neste år, viss ikkje må ho nok halde fram som freelance-musikar. Slik fungerer systemet, sa rektor Stig og Ørnulf måtte jo bekrefte det,

Bildet stod i Setesdølen.

Sauer er all righte dyr, er eit sitat som mange hugsar. I kveld var det sauesnakk i Valle Radio då Karin Flatøy Svarstad fortalte om arrangementet som skal vere på Revsnes Hotell 10. oktober. Der møtest folk frå landa rundt Nordsjøen for å snakke om om nordatlantiske, gamle saueraser og ull. Den gamle norske spelsauen har tilpassa seg ulike situasjonar, etter det eg fekk med meg var det ein stad at sauen bare levde på tang og tare og ikkje tålte å ete gras.

Ein av grunnane til engasjementet var at Karin Flatøy Svarstad opplevde at ull vart brent i staden for å bli nytta som ressurs. Ull er ikkje bare ull, fibrane har ulik kvalitet og må nyttast på ulik vis. Dette vil bli belyst frå ulike vinklar.

Setesdal er kalla spelsaudalen og ein dag under konferansen blir det tur til sauebonde Tor Espen Helle og til Setesdalsmuseet.  Mange lokale skal også halde foredrag, Sven Reiersen er leiar i programkomiteen og Annemor Sundbø skal snakke om spelsau og samspill. Randi Myrum skal også ha eit innlegg, det handlar om strikking.

Det blir eit tettpakka program, endåtil sauehald på Grønland skal vere tema i ein av sesjonane. Konferansen har vore arrangert i fleire år, og Karin Flatøy Svarstad var overraska over kor stor interesse det har vore for arrangementet. Ho hadde tenkt at det for det meste ville kome folk frå landa som er i fokus, men det har meldt seg folk frå Australia, New Zeeland og Sør-Afrika, så det blir ein retteleg internasjonal konferanse.

Kan hende får Siri det til slik at Valle Radio kan sende stoff frå konferansen seinare i haust. Då blir det meir sauesnakk i radioen. Sauesjå blir det også i år i Valle, men utan sauer, frykten for skrantesjuke er stor. Då kan ein vel kanskje like gjerne kalle det marknadsdagar.

Bildet fann eg på Wikipedia: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Norway_sheep_portrait.jpg

Eg var ein av dei utvalde til å svare på fylkesundersøkinga om levekår og helse. Det var mange spørsmål som måtte svarast på, og udersøkinga var konstruert slik at det var lett å svare feil. Til dømes er det lett å svare på ein skala frå 1.10 når spørsmålet er positivt, men når spørsmålet er negativt, må ein snu opp ned.

Til slutt i undersøkinga var det spørsmål om alkohol. Nå er jo eg ikkje særleg stor brukar av alkohol, for å seie det mildt.  Det var også fleire spørsmål om foreldres bruk av alkohol, om eg hadde sett dei krangle om alkohol, om eg hadde bedt dei slutte å drikke og slikt. For meg er slike spørsmål lette å svare på, fråhaldssak og kristenliv var to sider av same sak då eg vaks opp, tross alt ikkje så svært langt frå Asbjørn Kloster sin by.

Eg fekk også spørsmål om det var lett tilgang til kulturtilbod som bibliotek, svømmehall og anna. Hadde det bare stått svømmehall, ville eg ikkje kunne seie at eg var brukar av kulturtilbod. Men no stod det bibliotek, og den servicen eg får på Mandal bibliotek kan eg ikkje skryte nok av. Sist veke var eg også ein tur på biblioteket i Lyngdal, og der var det same opplevinga.

I dag var eg på Mandal bibliotek og fekk dei bøkene eg hadde skrive opp, dei spring og hentar bøkene for ein gammal mann opp og ned trappa til 2. etasje. Ei bok trudde eg at eg måtte bestille, for eg hadde ikkje sett den då eg søkte på Internettsida til biblioteket, men då eg var komen ut og var på veg til bilen, ropa ein bibliotekar meg inn att og sa at dei hadde den boka også, og så kom eg inn snarvegen og fekk den og kunne til og med gå ut same vegen. Snakkar om service.

Så var det nok ikkje alle svara som var pluss ti, men i det heile lever eg godt med dei tilboda som eg nyttar meg av.

Leonhard Jansen har gitt ut et flott hefte med oversikt over forfattere fra Setesdal. Her får man oversikt over hva de har gitt ut raskt og enkelt.

I gårsdagens Lindesnes Avis var det en stor artikkel av Torbjørn Greipsland hvor han trekker frem avisutgivere og forfattere som fortjener mer oppmerksomhet. De har blitt glemt i oversikter over slike, blant annet var Asbjørn Aavik utelatt fra boken Sørlandsforfattere gjennom tidene, noe forfatteren hadde beklaget da hun ble gjort oppmerksom på det. Aavik var kanskje den forfatter fra Sørlandet som har solgt flest bøker, trolig ble det solgt nærmere en halv million eksemplarer av hans bøker.

Aavik var fra Spangereid, nåværende Lindesnes kommune. En annen forfatter fra Mandal som solgte godt, var Laurits Nilsen. Han var lærer og predikant og ga ut De lille Samler, et ukeblad som da han døde i 1917 hadde et opplag på 9000. De siste årene før han døde ga han ut Skrifter i samling i 15 bind på tilsammen 2500 sider.

I Moderne tid har vi kanskje ikke så mange forfatter fra Mandal. Men Kjell Askildsen er jo en prisbelønnet forfatter, selv om bøkene hans neppe har fått så stor utbredelse som bøkene til de to første jeg nevnte.

Jeg tror jeg vil prøve å lage en oversikt og se hva som dukker opp etter hvert.

Her er minnesmerket over Asbjørn Aavik som ble reist på Aavik etter hans død. Foto: Rolf Steinar Bergil

For nokre dagar sidan fekk eg lista over onsdagssendingane i Valle Radio hausten 2019. Eg er sett opp tre gonger i haust og skal då ha sendingane frå Mandal. Etter det eg kan sjå er vi ikkje så mange som er ansvarlege programleiarar onsdagane: Siri, Ørnulf, Øyvind og meg. Men når vi plussar på alle som er med i ulike program deler av kveldane, blir det ganske mange likevel.

Teknikarar, telefonvakter, andaktshaldarar og ansvarlege for siste del av kvelden høyrer med i puslespelet. Kommunen informerer skal ha sine folk inn i oppsettet, men til slutt blir det ein stor sesongplan for alle oss som prøver å skape radioprogram i Valle Radio.

Ørnulf treng ikkje gjere noko for oppsettet for tysdagsprogramma, for dei ordnar Siri Johannessen med. Ho stiller også opp nokre onsdagar for å få heile kabalen til å gå opp.

Korleis det skal løysast med programma i Radio Evje veit eg ikkje noko om. Men også der skal det lagast eit oppsett som får det heile til å fungere.

Du kan sjå lista på Setesdalswiki. Og når du møter nokon av dei mange som stiller opp for å lage radio, er det flott om du gir tilbakemelding og fortel at du høyrer på progamma. Det er folk takksame for. Har du tips om saker som bør takast med, er det også fint, radioen har ein ide om å kunne spegle kulturlivet i heile Setesdal, vi sender jo til heile dalen.  Trykk på lenka, så kjem du til oversikta:

 Program hausten 2019

Rasteplassar er viktige stoppestader for sommartrafikken. Når ein er ute og kjører bil, treng både sjåfør og passasjer pause av og til. Her kjem rasteplassen inn som eit tiltak for trafikksikkerheit, ein kan kvile, kanskje ta seg ein høneblund og ein kan gå på do.

Dei som steller rasteplassane har nok av og til ein jobb som ikkje alltid er så fin. Ein ting er å stelle utearealet, slå graset og tømme søppelboksar og slikt. Men å vaske toaletta kan nok av og til vere meir illeluktande enn blomeangen i naturen rundt.

For vel 20 år sidan, sist på 1990-talet trur eg det var, leigde vi ut huset vårt til Nomeland Anlegg. Dei bygde rasteplassenpå E-39 ved Fasselandsvatnet på grensa mellom Mandal og Lindesnes kommune og trong husrom for nokre anleggsarbeidarar.

Mange gonger har eg kjørt forbi rasteplassen dei bygde, men denne veka stoppa eg og såg litt ekstra på det dei hadde gjort. Vegen vart lagd over ei lita bukt i vatnet, gamlevegen gjekk i ein sving rundt bukta. Dermed kunne dei få vatn og ei lita strand ved rasteplassen.

Nå på hausten er han nok mest tom, bare ein og annan som stikk innom for å nytte toalettet eller å raste ved eit av borda om dagen er fin nok. Men om sommaren er han nok mykje nytta.

Den pensjonerte songevangelisten Oddvar Høgevoll ligg ikkje på latsida sjølv om det no er Folketrygda som betalar lønna hans. Sundag 22. september er han igjen på Sølvgarden klokka 17 med sin country gospel musikk.

Eg fekk ei melding frå han der han lurte på om Setesdalswiki var ein like god plass å kunngjere ting som Setesdølen. Då måtte eg svare at det trudde eg neppe, for avisa hadde eit opplag i 2016 på om lag 4400 og dekkar vel Setesdal 100 prosent. Setesdalswiki har om lag 650 som er innom kvar dag. Kor mange av dei som slår opp på framsida for å sjå dei hendingane vi har registrert, er ikkje godt å seie.

Men sjølvsagt registrerte vi Oddvar Høgevoll si melding om at han skal til Sølvgarden sundag. Etter beste evne prøver vi å få med det som vi får melding om skal skje i tillegg til å skrive om folk og stader i Setesdal.

Oddvar Høgevoll er glad i Setesdal. Kvar sommar samlar han folk til sang- og musikkhelg på Ose. Han undrar seg over at det kjem fleire folk frå andre stader enn Setesdal til desse arrangementa. Men han held ut. Han er ikkje som ein vanleg emissær som reiser til bedehus, det gjer han sjølvsagt også. Men han gleder seg når han får høve til å presentere sangen og musikken sin i kafemiljø, anten det er i Setesdal eller på Lista.

Ta turen til Sølvgarden sundag. Kjøp deg middag og få med ein konsert på kjøpet. Det blir ei fin oppleving. Nedanfor ser du han under Reiårsfossen.

Valle Radio kjøper Radio Evje. Eg las saka i Setesdølen  nett no og tenkte: Det er fantastisk. Og så bare for ein hundrelapp.  Det er så flott at Valle Radio vil halde oppe tradisjonen med å ha lokalradio i heile Setesdal. Det burde vere grunnlag for noko slikt i regionsenteret.

Med Valle Radio si overtaking vil nok fokus endre seg litt, for Radio Evje hadde sterkt fokus på forkynning og var nok mindre journalistisk orientert. Eg meiner det eine ikkje utelukkar det andre, men skal ein lokalradio få fleire lyttarar, må den ha ein brei profil. Difor tenkjer eg at det vil bli meir fokus på å spegle hendingar i nedre Setesdal i sendingane i Radio Evje når dei startar opp att i regi av Valle Radio ut på hausten.

Ørnulf Hasla fortel til Setesdølen at dei først må gjennomføre ei oppgradering av studio. Og så vonar han å knytte til seg ei gruppe som kan stå for det som må til for å kunne halde oppe sendingane i framtida. Det er også viktig å kunne halde oppe sendarnettet sør i Setesdal, ikkje minst for å sikre at sendingane frå Valle Radio når ut til heile Setesdal. Og folk på Evje har jo vist stor interesse for påskesendingane, men også for andre samsendingar mellom dei to radioane, det har jo vore slik at det har vore fredagssendingar av og til i Valle Radio, og då har folk frå Evje vore ivrige til å delta på telefonen.  Under har Ole Birger Lien teke bilete av ein glad redaktør i Valle Radio.

Klippen Bykle er 60 år i år og i kveld var Sigrid Bjørgum i studio og Karl Torstveit på telefonen i den aktuelle timen i Valle Radio. Det var foreldrene til Karl Torstveit som hadde initiativet til å bygge Klippen Bykle. Dei hadde halde møte i heimar tidlegare, no fekk dei eige hus.

I dag er det Sigrid Bjørgum som er leiar for dei som nyttar huset. I dag vert huset nytta til møte og det er særleg Hans Erik Haldorsen som er talar på møtene. Men huset er også lagerplass for innsamlinga av klede til Halvard Hasseløy sine hjelpesendingar til Ukraina. Halvparten av møtesalen blir brukt til lager, så plassen til møtefolket er ikkje så stor, men Sigrid Bjørgum meinte det ikkje gjorde så mykje om folk sat litt tett

Karl Torstveit bur i Kristiansand, men vaks opp i Trydal og når han har møte, er det helst i Trydal grendehus.

Klippen Bykle blir også brukt av dei burmesiske baptistane som bur i Bykle og Sigrid Bjørgum var glad for at huset var i bruk.

Mange pinsemenigheter støtter misjonærer til andre land og Klippen Bykle støttet tidligere Kjell Kvarstein fra Vennesla som var misjonær i Paraguay. Men i dag har de ikke noen misjonsprosjekter.

I dag tok jeg turen til Lyngdal bibliotek. Jeg var på jakt etter boken Gustav Ballestad – røsten fra Rosfjord. Grunnen til det var at Valle Radio sender noen andakter av denne indremisjonshøvdingen fra Lyngdal. Selv ble jeg klar over ham da jeg var redaktør i Fiskerens Venn fra 1972 til 1976. Ballestad bodde i Bergen og døde i 1987, men selv om jeg leste om ham i Dagen og andre steder på den tiden, møtte jeg ham ikke. Han var jo 70 år allerede i 1960 og hadde for lengst sluttet som generalsekretær i Indremisjonsforbundet og redaktør av Sambåndet da jeg kom til byen.

Når Valle Radio sender, legger man jo ut oversikt over programmet og hvem som er med på Setesdalswiki, så jeg prøver jo å lage artikler om folkene som på den måten omtales på Setesdalswiki.

I Lyngdal fikk jeg god hjelp av de ansatte på biblioteket. De hadde akkurat fått nytt biblioteksystem og det var trolig første gang de skulle låne ut en bok fra magasinet i det nye systemet. Derfor plundret de litt med å finne ut hvordan de skulle få registrert boka, men etter hvert gikk det jo veldig bra. Jeg lånte også Lyngdalsboka 2007, der det var en artikkel basert på boka.

Da jeg senere gikk innom NMS Gjenbruk i Lyngdal for å se om det var noe interessant der, så jeg at de hadde heftet jeg hadde lånt, men jeg droppet å kjøpe det, jeg må redusere mengden av bøker og papir her i huset.

En tur til Lyngdal frisker opp i tilværelsen. Det er et sted med mye handel og virksomhet. Og så er det ingen parkometer der. Det kan være litt vanskelig å finne parkeringsplass, men når parkeringstiden er nokså kort, blir det jo sirkulasjon og da finner man en plass å få parkert.

Så nå leser jeg om Gustav Ballestad og snart kommer det en liten artikkel om ham på Setesdalswiki.