Vi har hatt mange solskinnsdager i vår, og dagen i dag var ikke noe unntak selv om det i kveld begynte å regne. Alt som vokser, hadde glede av det.

Her i Tregdeveien er det litt ekstra folksomt denne helga, for vi har  vår datter Rønnaug med mannen Lars og sønnen Nikolai på besøk. De to eldste barna valgte å være hjemme i Nittedal, det var skole i morgen for Håkon og venner står høyt på Kristines prioriteringsliste.

På formiddagen fikk vi også besøk. Det stoppet en bil utenfor og ut av den kom Aud og Arne Wilhelm Haugland. De var på tur sammen med vennene Inger og Andreas Lauvland og tok en liten stopp hos oss. Aud og Arne Wilhelm er venner fra vår tid i Den indre sjømannsmisjon fra |1972-1976, Aud var endatil barnevakt for barna våre.

Arne Wilhelm fortalte en historie som jeg hadde glemt om hvordan jeg, som var redaktør av Fiskerens Venn, ble sett på som den Haugland man satte telefoner over til når noen spurte etter Haugland i Domkirkegaten 4. En dag ringte den ansvarlige for å arrangere møter i Frikirken og skulle snakke med Haugland. Han kom da til meg og spurte om jeg kunne tale hos dem på søndag. Det kunne jeg, så jeg svarte ja, men lurte jo litt på det, for jeg hadde ikke hatt noen kontakt med Frikirken før. Dette fortalte jeg også til Arne Wilhelm da jeg traff ham senere på dagen den gangen, og han tenkte nok at det var ham de var på leiting etter, for han var venn med pastor Reidar Paulsen i Frikirken.

Da jeg så kom for å tale på møtet, ble jeg introdusert som den gale Haugland.

Jeg hadde glemt den historien, men jeg husket en historie om ham fra hans tid som velferdssekretær for fiskere i Lofoten og Finnmark. Da han skulle hjem på juleferie, ville han ha med seg en frossen fisk i kofferten. Dessverre gikk ikke turen så raskt som planlagt, så selv om han hadde pakket torsken godt inn, begynte den å tine, så da han kom hjem, kunne alle lukte at han var ansatt i Fiskermisjonen, som Den indre sjømannsmisjon også ble kalt.

Et svært hyggelig besøk en solskinnsdag, både i naturen og i det sosiale fellesskapet.

Reidun og Arne Wilhelm

Aud

Andreas og Inger Lauvland

I år er det uvanleg mykje snø på Suleskarvegen. Det har vore mål kvart år om å kunne opne til 20. mai, men i år håpa Pål Arnfinn Haugen at dei kunne bli ferdige til pinse. Han har vore med på dette sidan vegen opna i 1991, og det har bare vore tre år med like vanskelege tilhøve som i år. Dei har endåtil måtta brøyte fleire strekningar fleire gonger, for etter at ein har brøyta opp, har det tetta seg til att med snø i traseen.

Alt dette fekk vi høyre i den aktuelle timen i Valle Radio i kveld. Eg fekk ikkje med meg alt, mellom anna fekk eg ikkje høyre To i tråd, om eg høyrde rett. Men det meste av samtalen med Marcel Tiedje fekk eg med meg. Eg hugsa knapt at han var teknikar i Valle Radio for ein del år sidan, no er han etablert fotograf og musikkprodusent (DJ) på ulike arrangement. Og så fotograferer han mat og klede så vel som folk i jobben sin.

Torleif Homme var også i studio og han fortalde at Valle kommune har mange prosjekt på gang innan teknisk drift. Arbeidet med underetasjen i kommunehuset, som skal gjerast om til næringsbygg og gje plass til Joker Valle, hoppa han likevel glatt over, han hadde ikkje noko med det å gjere. Kloakk frå Sylvartun til Otra Kraft og andre slike kommunale utbyggingar, det fortalde han villig om sjølv om han vart hefta av alarmtelefonen som peip nokre gonger; han hadde vakt i brannvesenet i kveld.

Kvelden enda med at Sondre Rua Dokken presenterte musikk relatert til 2. verdskrigen og krig meir generelt. Denne kvelden hadde noko for dei fleste, og alle ventar nok på at vegen vestover skal bli opna. Med brøytekantar på opp mot 8 meter er det litt av ein jobb dei gjer, og når han til slutt opnar, oppfordra Pål Arnfinn Haugen folk til å kjøre forsiktig, for i år er det dårleg sikt mellom dei høge veggane.

I kveldens sending i Valle Radio kunne regionleiar Livar Veggeland i Misjonssambandet fortelje at Evjetun opnar att. Leirstaden vart jo stengt ned saman med resten av Norge i mars, og det er ei tid då mange nyttar Evjetun til leirskule. Ikkje tvil om at det var glede då meldinga kom om at dei kunne opne, for faste kostnader stoppar jo ikkje. Straum, vatn, vedlikehald må jo betalast også når det ikkje er inntekter.

No kan campingen opnast til Kristi Himmelfartsdag og til pinse. Til sommaren blir det også bibelcamping to veker frå 5. juli. Og på Undeland er det drive in-basar komande laurdag.

Sigbjørn Åge Fossdal var også glad, for no er det blitt normal drift på kommunehuset i Bygland. Framleis er det restriksjonar på Byglandsheimen og Bjoren når den kjem i gang i redusert seilingsplan. grupper, det er påmelding til gravferder, gamaveka til sommaren er sterkt redusert og matfestivalen på Ose er avlyst. Men like fullt var han optimistisk.

Kommunestyret har handsama samfunnsdelen i kommuneplanen, no kjem arealdelen opp etter kvart. Sist rullering var i 2011, og mange ting har endra seg på desse åra.  Kulturminneplanen er godkjent, det var jo litt styr der. Og så er det viktig å få ny bru på Ose. Om det skulle brenne i Åraksbø må brannbil frå Valle som skal kome og hjelpe, kjøre om Storstraumen. Om det er trafikkuhell på Riksveg 9 mellom Storstraumen og Reiårsfossen, må trafikken gå på austsida, og då er også brua eit problem.

I dag kom jeg til Leonard Gudmundsen i min skriving om talere som har talt på Internatmøtene i Valle. Det er blitt en serie artikler etter hvert, disse møtene varte jo i 43 år, og selv om mange talere kom tilbake flere ganger, blir det en del biografiske artikler.

Denne gang var det Leonard Gudmundsen som fikk meg til å tenke tilbake til 1968-69, da jeg var ungdomsarbeider i Troms indremisjonskrets og møtte denne fine emissæren som fikk det aller meste av sin tjeneste i de små bygdesamfunn i Troms. For meg ble det med et år, jeg begynte på lærerskolen i 1969 og selv om vi kom tilbake til Nord-Norge i 1976, ble det til en annen tjeneste. Jeg kan ikke huske at Leonard var på Hadsel folkehøyskole noen gang, selv om det i grunnen var kort vei fra Harstad til Stokmarknes.

Noen minner har jeg fra fellesskap med ham på Holmen leirsted, hvor han kunne sitte å spille og synge, men også hvor han kunne ha fint fellesskap med deltakerne på leir.

Som sanger, musiker og komponist har han gitt oss så mye. I artikkelen skriver jeg at han laget 1600 sanger og melodi til halvparten, det hentet jeg fra Wikipedia. Det jeg ikke skrev i artikkelen var at han også laget melodi til en sang jeg skrev.

Det skjedde da jeg var redaktør av Fiskerens Venn etter at jeg hadde gjort unna lærerskolen og tatt et år norsk i tillegg. Da var jeg med John Olav Larssen til Danmark for å delta på Indenlandsk Sømandsmissions årsmøte i Hirtshals. En tale av daværende generalsekretær Frederik Vilhelm Eilschou Holm førte til sangen Jesus er mektig, miskunnsrik, så la da lovsangen runge. 

Sangen ble skrevet slik at den kunne synges til melodien Kirken den er et gammelt hus. Men det var egentlig ikke en melodi som passet så godt til teksten, så jeg sendte den til Leonard og spurte om han ville lage en melodi til den. Ikke lenge etter kom det en melodi tilbake i posten. Den ble trykket i Fiskerens Venns julehefte en gang før jeg sluttet i Den indre sjømannsmisjon i 1976.

Slik ble dagen i dag en dag hvor jeg nynnet på minnenes melodi, med både tekster og melodier av Leonard Gudmundsen.

Vi hadde en rolig søndag og fulgte sendingen på TV i formiddag. Så ble det pølser, og vi erfarte at Jens Eide har pølser av mange slag, endatil ramsøkpølse var på bordet i dag.

Etter en middagslur våknet jeg og hørte stemmer. Da hadde vi fått besøk. Det var Jorunn og Ole Th. som var innom med en bunke bøker. Han hadde fulgt litt med på mine skriverier om de mange indremisjonsfolk som var talere på Internatmøtene i Valle.  I sitt rikholdige bibliotek hadde han funnet noen bøker som han mente kanskje kunne være relevante.

Fredrik Wisløff og Ola Rudvin skrev sammen en bok om Johan Martin Wisløff. Den kom ut i 1950. Den var lettlest, jeg leste meg gjennom de første hundre sidene i et jafs etter at de var reist.

I tillegg var det en bok, Ordet i sentrum. Den kom ut da Bibelskolen i Oslo markerte 75 åt og hadde små biografier om flere av lærerne.

Bibelen, troen og livet hadde bidrag av flere av lærerne og opplysninger om forfatterne. Så var det en bok av Lars Eritsland, Herren kommer,  og en av Torleiv Austad, Skapt til å tjene.

Det blir vel artikler på Setesdalswiki av dette etter hvert.

I går morges rundet vi forresten et nytt hundretall. Det skjedde med artikkelen om Rodesteinen Bygland – Hylestad som Geir skrev. Vi brukte bare 16 dager på å nå 91.100 artikler, så selv om jeg følte det gikk litt tregt, gjorde det tydeligvis ikke det.

Hva serverte vi så til kaffe 17. mai? Jo, i går bakte Helge Tropisk aroma. Den smakte godt 16. mai og resten gikk i dag. Kanskje blir det en ny runde i uka, for da får vi igjen besøk. Ikke så raskt som i dag, de var bare innom en snau time, men fikk smake kaken ikevel. Jeg glemte å ta bilde av kaken, så jeg fant et på nettet.

Når du les denne bloggposten er det blitt 17. mai 2020. Det blir ein annleis dag for alle dei som brukar kle seg i bunad og ta turen ut for å sjå på barnetog eller gå i folketog. Sjølv har eg i mange år mest sett sendingane på NRK, våre barnebarn bur langt borte, så å sjå dei gå i tog har ikkje vore aktuelt.

Like fullt seier eg Gratulerer med dagen. Å ha ein dag der vi kan feire fridom og fred er ein god ting, den gjev oss høve til å stanse opp og minnast at det har vore folk som har ytt mykje for at vi kan feire dagen.

Eg meiner å hugse at vi lærte heile fedrelandssangen på skulen, men då eg høyrde Studentersangforeningen syngje alle åtte versa i dag i Ring inn musikken, var det nokre vers som var borte. Vi syng jo bare tre vers no for tida, om vi tok med alle, fekk vi omtrent heile norgeshistoria.

Vi har også fedrelandssalma. Den var det Elias Blix som skreiv, det høver å ta den med her:

I kveld skreiv eg ein artikkel om Even Fougner på Setesdalswiki. Han var talar på Internatmøtene i Valle i 1973, då var han rektor på Bibelskolen i Oslo. Det er snart 50 år sidan han var i Valle, så det er sikkert ikkje så mange som hugsar han.

Men eg var ein av Evens venner. Vi kalla oss det, vi som gjekk på Bibelseminaret i 1966. Då begynte han som seminarleiar etter å ha vore tilsett i Skolelaget i fleire stillingar. Bibelseminaret var eit toårig kurs på Bibelskolen der ein kunne ta eksamen i kristendomskunnskap på Universitetet i Oslo etter fullført utdanning. I tillegg fekk ein det sosiale fellesskapet med andre studentar. Vi budde på internat, det var vel til saman over hundre ungdommar, vår klasse var vel om lag 15, trur eg.

Lærarane på Bibelskulen var ute som predikantar i helgene. Vi elevar tok til oss av livet i Oslo gjennom å gå på møtene i Storsalen, Misjonssalen eller andre stader. Ofte kunne det bli seint, så måndag morgon var vi ikkje alltid like opplagde til å starte på ei ny veke medd studiar.

Ein måndagsmårgon kom Even på skulen og skulle ha oss i første timen. Han hadde vore på talarferd ein stad i landet og det hadde vore velsigna møter, så han var i høg stemning då han kom inn i klasseromet til oss trøytte studentar og sa: La oss begynne med å synge O Jesus, åpne du mitt øye.

Setningen fekk dobbel betydning for oss, der vi vel helst sat med augo lukka og ikkje akkurat gledde oss til forelesningane denne dagen. Han var oppteken av rikdommen som sangen fortel om, det var ikkje vi. Men sidan har eg mest alltid tenkt på denne opplevinga når eg syng denne sangen av Lina Sandell:

O Jesus åpne du mitt øye
at jeg må se hvor rik jeg er:
Jeg har en Fader i det høye
som faderomhu for meg bær.

Jeg har en bror som ved Guds side
vet om min sak og ber for meg.
Jeg har en nådestrøm så vide
som himlens hvelving strekker seg

Jeg har en talsmann tro i nøden,
en trøster og en hjelper god.
Jeg har et evig liv i døden,
en evig fred i Jesu blod.

Ei burde jeg da gå og sørge,
jeg er en mektig konges brud.
Skjønt tvil og vantro vil meg spørre
Hvor er din høyhet og ditt skrud?

O Jesus Krist, forøk meg troen,
at jeg må se min herlighet
og aldri, aldri glemme kronen
du har beredt fra evighet.

I denne koronatida har Siri Johannessen auka tilbodet i Valle Radio til også å omfatte torsdagssending. Då spelar ho musikk og småpratar med Anna Slaby Driel, som anten er heime eller ute på ein spasertur. No er restriksjonane ikkje så sterke som tidlegare, så Anna kunne vore med frå studio, men telefonen fungerer godt i dette konseptet.

Sendinga går frå klokka 10 til 12, så er det ein pause og frå klokka 13 til 14 er det musikk for barn som er i fokus.

Sangstunda har fast start og avslutning, til start får vi høyre Tulipaner fra Amsterdam, på nederlandsk og som avslutning er det først Ein fin liten blome med Vera Henriksen og så Fager kveldsol smiler med Inger Lise Stulien.

I dag hadde ho også funne fram eit kåseri av Svein Hovet i NRK sitt arkiv. Der fekk vi eit gløtt frå Austad – ei sogerik bygd. Her var både Tarkjell Aslakson Austad og Olav Eivindson Austad nemnde. Boka som kåseriet var henta frå heiter Fotefar i Setesdal, og eg har tilfeldigvis den boka. Ho er skriven av Svein Hovet, og om du ikkje fekk med deg kåseriet, kan du trykke på lenka over og lese det sjølv.

17. mai vil også Siri vere i studio og syte for at Valle Radio kan hjelpe slik at det blir ei sams digital oppleving av dagen i kommunen.

I kveld snakka eg med Steinar Straume Hjelmås i Valle Radio. Då han var ferdig med ungdomsskolen i Valle, reiste han til Hovden og gjekk på økonomi og handel på vidaregåande skule der. Etter to år gjekk turen til Bergen der han fekk lærlingeplass kombinert med å ta verneplikta. Etter to år i Bergen klarte han å få jobb i NATO i USA. Der var han hjelpar for NATO sine norske leiarar og var adjutant for generalar og høgare offiserar og fekk møte både Hillary Clinton og Barak Obama.

I løpet av åtte år i USA besøkte han 35 av statane. Han budde i Virginia, 3,5 timars kjøring fra Washington DC, men etter kvart gjekk kontrakten ut og han måtte returnere til Norge. Då hadde han sikra seg jobb i Forsvarsdepartementet i Oslo i 2013, og etter ei stund søkte han på jobb i Helsedirektoratet. Medan han var i USA hadde han skaffa seg meir utdanning også.

-Kva jobbar du no med, spurte eg.

-No jobbar vi med helseplan for samar, fekk eg til svar.

Det er eit stort arbeid og Steinar har vore i Finnmark fleire gonger medan han har jobba med dette. Med nær kontakt med helsedirektør Bjørn Guldvåg og assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, folka vi i denne koronatida har blitt kjende med over heile landet gjennom dei daglege sendingane på TV.

Vi kom også inn på at det har budd samar i Setesdal og at dei dreiv reindrift i Setesdalsheiane. Men tida gjekk fort og plutseleg var klokka 20.30 og Ørnulf sat i studio for å snakke med Siri Lande om Setesdal Vekst og arbeidet dei gjer for å hjelpe lokalt næringsliv.

Men ettertanken etter samtalen med Steinar Straume Hjelmås var at den som satsar, kan få luft under vengene og mange opplevingar på livsreisa.

I dag svinga Bjørg, søster til Reidun innom. Og trur du ikkje at på ein eller annan måte hadde Reidun laga Ole Bulls ostekake som vi kunne ha til formiddagskaffe. Den kaka fekk eg oppskrifta til då eg var lærar på Valle skule, og den har vore ein sikker suksess her i huset sidan den gongen.

Mandarinost, krem og egg, visstnok, og så knust bixit over og under, trur eg. Men eg er nok betre til å ete enn til å lage.
I kveld kom Jorunn og Ole Thorvald innom, Då fekk eg sanneleg også av kaka, så du kan tenke at det er lite att til i morgon, og det er sant.

Reidun og Lisbeth D. Homme har same fødselsdagen, så vi sende smakfulle tankar i retning Homme også, eg tenkte i alle fall på alle bøkene ho gjennom åra hjelpte meg til å finne og ha glede av. Framleis har eg glede av bøker, men no meir for å skrive informasjon eg inn enn for å lese romanar.

Eg tok eit bilde også i kveld, tenkte eg skulle laste det opp og dele det med dykk, men i kveld var internett så tregt at det ikkje kom med i denne samanhengen. For når vi har Helge heime, kan vi snakke slekt med basis i slektsdatabasen hans.. Eg treng i alle fall hjelp for å halde tunga rett i munnen når eg skal halde styr på søsken og halvsøsken bakover i tida. Mange forfedre var gifte fleire gonger då ein av foreldrene døydde tidleg.

Men Ole Bull har vi så langt ikkje funne slektskap til, så der er det nok bare å nøye seg med ostekaka.