Jeg tror dette er Storaker skole og bedehus. Hva som er hva, er jeg ikke sikker på, men kanskje det største er bedehuset, for skolen hadde nok ikke så mange barn. Det var et bilde i Lindesnes Avis fra 1962, der var det åtte elever. Trolig kom det flere  på bedehuset når det var møter der.

Jeg tenkte jeg skulle finne ut noe mer om disse husene, så jeg googlet både bedehus og skole, men bortsett fra de to bildene fra Minneboken i avisa, var det smått med treff.

Så tenkte jeg at jeg ville se i Norges bebyggelse, de har ofte tatt med bygg som ikke er bolighus, så det er mange bedehus og skoler der. Men ingen av disse klarte jeg å finne.

Bildet tok jeg i farten da vi kjørte forbi, så det er jo ikke noe godt bilde.

De mange bedehusene rundt om i landet er kulturhistorie som holder på å forsvinne. De brukes ikke særlig mye lenger, og da blir det etter hvert vedlikeholdskostnader som ingen føler ansvar for å skaffe penger til. Allerede er noen solgt til boliger eller fritidshus, ja større bedehus er solgt til næringsbygg.

For en del år siden var det 3000 bedehus i Norge, nå forsvinner de i rasende fart, stod det i en artikkel jeg leste. Der ble det også sagt at det ikke skulle så mye til for å ta vare på et slikt lite hus på bygda. Det ser ut som om noen tar vare på de to bedehusene over, for de er nymalt.

Men hvem det er som gjør det, det er et mysterium som jeg ikke klarte å løse ved bruk av Internett.

I alle år har jeg trodd at jeg kjørte over Valand bru når jeg kjørte her. Men i dag lærte jeg at Valand bru er ei bru på veien mot Harkmark kirke. Den brua vi kommer til på bildet heter Røyrsundbroa. Jeg har også trodd at vannet vi ser til høyre på bildet var Dybovatnet. Men det er en kile i Skagestadvatnet som kalles Glupekilen.

Men i dag var jeg så glup at jeg begynte å undersøke litt. Jeg la jo bildet over ut på Facebook tidligere i dag og hadde feil navn, noe jeg oppdaget da jeg skulle skrive bloggen. Etter litt fram og tilbake kom jeg over et informasjonsark som fortalte at vassdraget heter Lona og har et nedbørsfelt på 39 kvadratkilometer. Høyeste punkt ligger 239 meter over havet.

Skagestadvatnet, som vi ser den sørligste enden av, er om lag 1,8 kvadratkilometer, Djubovatnet litt større. Skagestadvatnet  får vann fra Systadvatnet i nord. Lona-vassdraget er varig vernet og kan ikke bygges ut. Det er klausuler som gjør at man ikke få bygge i strandsonen heller. Og det er både sjøørret, ørret, abbor og ål for den som vil fiske.

Så da krysser vi faktisk over et vernet vassdrag når vi kjører over broa på bildet.

Det er stor forskjell på veibygging i Setesdal og i Søgne. Bildet over viser veibygging på grensen mellom Søgne og Mandal. Ny E39 krysser gammel vei ved Døle bro. Her ser vi østover mot deder hvor den høye broa over Trysfjord kommer. Der bygges nå de høye tårnene som skal bære broa. Jeg leste at de støpte med glideforskaling vel to meter i døgnet og jobben gikk døgnkontinuerlig.

I Setesdal åpnet man ny parsell av riksveg 9 i dag. På Facebook kunne vi se fra åpningen i en film lagt ut av Setesdal regionråd. Målet om Gul stripe til Hovden står fast, og det var flere talere som fortalte at man fikk mye for pengene der.

Enten man kommer til å kjøre på ny riksvei 9 eller ny E 39, er det mange som vil glede seg over at gamle og trafikkfarlige strekninger blir erstattet av nye veier. Man snakker om ankeret, øst og vest for Kristiansand og med veien nordover. Det må gjøres en jobb for å holde oppe finansieringen, det er mange som kjemper om bevilgninger, men alle gode krefter går sammen for å få ny vei til Hovden og ingen er i tvil om at det skal bli godt å slippe den smale og svingete veien mellom Mandal og Søgne.

Vei i vellinga, det liker vi.

I dag såg eg på programmet Matsjokket som handla om bananar. Eg er ikkje sikker på om eg høyrde rett, men vi kasta visst millionar av dei, bare litt brune flekkar, så vil folk ikkje ha dei, sjølv om ein kan gjere mykje med bananar som ein kanskje ikkje vil ete direkte. Å bruke dei i mat eller til smoothie går godt an, fekk vi vite.

Så såg vi korleis dei kutta opp banan og hadde noko søtt over og la på vaflar og banan på lune pannekaker såg jo ut til å vere ein god dessert. Vi hadde ikkje banan i huset i kveld, men eg fekk tak i ein pakke pannekaker til 40% rabatt på Tilbudssenteret i dag, så det vart lune pannekaker med brunost og syltetøy til kaffien i staden.

Eg kjøper gjerne varer til 40% rabatt på Tilbudsenteret her i Mandal og i dag kom eg heim med to posar, pris kr. 300. Den 200-lappen som eg fekk tilbake, gjekk til loddkjøp på Normisjons julemesse. Nokre trufaste damer sit på der på butikken og takkar hjarteleg når vi kjøper lodd. Det verkar mest som dei ikkje kan tru det er sant når nokon stoppar der.

Av det eg fann, kan eg nemne sitronmarinert laksestykke i aluminiumsform, rett i steikeomnen. I dag hadde vi blomkål til, det er vel ikkje så vanleg, men det også fann eg til sterkt rabattert pris. Jo, det er råd å finne billeg mat om ein ser etter og ikkje skal ha så lang haldbarheit på det ein kjøper.

Ettersom eg såg på Matsjokket, mista eg kva Bjørn Erling skal gjere med Valle Handel. Då eg fekk på høyretelefonane for å høyre nettradio frå Valle, handla det om Sprekleiken. Deretter kom Annemor Sundbø, ho er alltid interessant å høyre på, også for ein som ikkje spitar. Så vart klokka ni, då kom Sigrid og Sondre. Dei snakka om Folkelarm, men då vart eg oppteken med andre ting, så då var radiolyttinga slutt for min del.

Neste onsdag er det min tur til å ha onsdagssendinga. Så no får eg vel til å jakte på innslag eg kan ha då.

Kveldens sending i Valle Radio hadde både alvor og skjemt. Om vi skal ta skjemten først, så handla den om ein samtale med Tom Are Strømsvik i Hovdenrevyen. Han meinte at det ikkje vr godt nok med eit klipp på radio, for det er opplevinga og samspelet mellom humor på scenen og respons frå publikum som skapar dei store opplevingane både når det gjelde teater og amatøranes glade lokalrevy på toppen av Setesdal. Men eit lite glimt fekk vi jo, det handla om pirat-taxi og lovens lange arm og var meir enn godt nok for at den som ville ha meir humor kunne kjøpe billett.

Også Sveinung Hølmebakk var glad i humor og krydra gjerne konsertane sine med små fortellingar mellom sangane. Han har også gitt ut to vitsebøker, og både dei og CD-plater kunne ein kjøpe om ein kom på konsert i Bygland kyrkje komande laurdag. Konserten heiter Arvesang, og denne veka var siste veka med eigne konsertar før han legg ut på turne med De tre tenorer for å halde julekonsertar.

Sterkt lokalt preg hadde Torjus Åkre som fortalde om Valle kyrkje. Sjøl ein som har gått mykje i den kyrkja fekk her vite nye ting, mellom anna siterte han heile verset som er støypt inn i klokka, som for øvrig var laga av to gamle klokker som vart omstøypte då den eine var sprukken. Han funderte også på korleis altertavla kunne ha kome heilt frå Italia til Valle, gitt av ein kristiansandsmann. Då ho på 1960-talet vart sendt til Oslo for restaurering, måtte det ein stor lastebil til for å frakte henne. Tenke seg då til korleis det var lenge før lastebilane si tid!

Både dette programmet og andakten hadde Siri Johannessen funne på nettet. Andakten var ved Feda-buen Gudmund Vindskei,  han døydde i 1986, tidlegare misjonær og sidan administrator i Misjonssambandet med ansvar for Afrika.

Endeleg kom Niklos K. Besteland i studio med musikk til Helgemesse, Allehelgenssøndag som dei fleste nok seier no for tida. Der fekk vi først høyre eit av dei finaste stykka eg veit om, vi har hatt det med fleire gonger: Verleih uns Frieden av Mendelssohn før han varta opp med orgelstykke av Max Reger og Leo Sowerby. Som så ofte før hadde han også med eit stykke av Bjarne Sløgedal, denne gongen fekk vi høyre Se Guds bolig er hos menneskene med Kristiansand domkor.

Her er bildet av Valle kyrkje frå Wikipedia:

Så var det en tur innom på SSK igjen for å høre hva blodprøvene jeg tok på fredag kunne fortelle. Min lege Thor Kristian Støle er en hyggelig mann som er opptatt av om jeg har det bra.

Og når jeg har det bra og blodprøvene forteller at det ikke er noe særlig endring fra forrige gang, da er det heller ikke noen grunn til å justere medisineringen til en gammel mann.

-Du er helt fri fra diabetesen du hadde, sa han. Langtidsblodsukker er i overkant av 5, og det er jo det alle folk har. Selvsagt går det litt opp når du har spist en napoelonskake, men det gjør det hos meg også, sa han.

-Det er ikke ofte jeg spiser napoleonskake nå, sa jeg. Før, da jeg jobbet i Valle og kjørte til Mandal på fredagene, hendte det at jeg svingte innom til Heidi på Evje bakeri og kjøpte to stykker som vi kunne ha til kaffe på fredagskvelden, men nå når jeg ikke kjører der lenger, blir det svært sjelden jeg ser napoleonskake.

-Jeg kan røpe en hemmelighet, sa legen. -De beste Napoleonskakene får vi på Coop, men det må vi ikke snakke om.

Så da snakket vi heller om at neste kontroll kunne være i februar, og så var timen ferdig og jeg gikk ut hvor Reidun ventet på meg. Hun hadde brukt ventetiden på en vaffel og en kopp kaffe i kafeteriaen, men heller ikke denne gang hadde hun sett noen kjente, så våre bekjente må være ganske friske.

Da var det bare å vende nesa hjemover. Der ventet heller ingen napoleonskake, men en lunsj bestående av to skiver med cottage cheese og appelsinmarmelade, kaffe og melk.

Og så ventet wikipedia på at jeg skulle skrive en artikkel om en kvinne, det er månedens konkurranse denne måneden, så da måtte jeg innom igjen der også.

Når vi kommer til Valand østfra og kjører over broa mellom Skagestadvannet og Dybovannet, har vi om lag ei mil hjem. Vi kan velge å kjøre ytre veien om Harkmark og Tregde, det er litt lenger, så da reidun spurte om jeg ville ta ytre veien fredag, svarte jeg nei.

Jeg ville heller hjem til lunsj. Vi kunne nok stoppet på Valand kro, men den åpner ikke før klokka 13. Vi så noen som hadde stoppet og tenkte at de godt kunne prøve å få seg en matbit, men vi tok heller strake veien hjem.

Når vi er på Valand, kan vi også ta av til høyre og kjøre til Lindland i Holum. Det er trolig grunnen til at denne delen av Mandal kommune i sin tid var en del av Holum kommune før diverse sammenslåinger. Jeg har kjørt den veien et par ganger for å se hvordan den er, men den er jo nokså smal. De som bor på Lindland, har likevel en snarvei om de skal til Kristiansand. De slipper å kjøre nedover langs Mandalselva og så ta østover på Ime.

I dag begynte vi forresten å snakke litt om hva som var Ime og hva som var Berge på sletta nord for Jåbekk. Vi kom vel til at Ime jo måtte være området hvor det nå er byggefelt, Ime, Ime II og Ime III. Berge ligger lenger øst.

Når den nye veien kommer, vil tilførselsvei til Mandal komme ut på Ime. Noen har ment at den heller burde komme ut på Berge og kanskje gå rett til Tregdeveien, men bystyret i Mandal likte ikke den tanken. Om det hadde blitt en realitet, kunne tømmerbilene kjøre rett til havna i Strømsvika, men man kan jo ikke bare ta hensyn til tømmerbilene.

Men nå har jeg snakket meg helt bort fra Valand. Jeg får heller avslutte med å legge ut bildet jeg tok da vi kjørte der på fredag. Vi stoppet ikke for billig diesel heller.

Gratulerer, Geir Daasvatn, som Årets ildsjel i Aust-Agder. Det var ein vel fortent pris, for Geir er verkeleg ei brennande sjel for Evje og Hornnes når det gjeld både idrett og mangt anna. Ikkje bare har han vedlikehald av fotballbanen på Evje, klypper den, måkar snø og eg veit ikkje kva i tillegg til trenaraktiviteten sin. Har har oppmuntrande ord til alle og spreier glede med sine mange bilete.

Ikkje minst på Setesdalswiki, der vi mest dagleg får bilete frå Geir, bilete som speglar natur og peikar på verdiar i dei indre bygder.  raust deler han også bilete med gruppa Setesdalsnytt på Facebook, mange tusen fylgjer den gruppa.

Så står han bak OpplevEvje, nettstaden som materialiserte seg i eit informasjonsbygg i sommar der turistar og tilreisande under Landsskytterstevnet 2019 kunne få informasjon om turar og ting dei kunne gjere medan dei var i Setesdal. Sanneleg var ikkje også det dugnad. Eg hugsar ein morgon vi snakka saman, men så sa Geir at vi måtte slutte, for no skulle han lage kaffi til bussjåføren som kom innom før han skulle kjøre.

Her er ein omtale i forkant av avstemminga.

Bildet fann eg på Otra IL si side på Facebook:

I dag måtte eg til sykehuset i Kristiansand ein tur. Eg har ein kontrolltime der på mandag og då vil legen ha ein del blodprøvar. Eg har unna meg ein tur til sykehuset for å få ta dei, det er spesielt koseleg når Reidun kjører, for då set ho meg av like ved inngangen. Så kjører ho ein tur og ventar og så har vi ein triveleg tur tilbake etterpå.

Av og til er det vanskeleg å finne blodårene mine, men i dag gjekk det fort og greitt, så etter eit kvarter var eg ute att og kunne ta på heimveg,

Nå for tida er det mykje å sjå på vegen når det gjeld vegbygging. På turen innover fekk vi eit glimt av den sjølvgåande vegvalsen som var på TV denne veka. Nå stod han heilt stille, testkjøringa var sikkert over og no ventar dei på løyve til å bruke han.

På brua over E39 litt før vi kjem til Lunde såg det ut til at ein skuleklasse eller ein barnehage var på tur. Eg trur mest det er første gongen eg har sett folk på den brua.

Heller ikkje denne gongen vart vi tekne i fartskontrollen som fotoboksen held der, det ville vore rart, for bilen før oss heldt seg knapt i 70 også der det var 80, så då vi kom på motorvegen, speeda Reidun opp og kjørte forbi. På motorvegen var det no kome ei rundkøyring sidan sist, det tek til å bli mange etter kvart. Om det blir fleire uhell, slik dei snakka om i lokalsendinga på TV i kveld, veit eg ikkje, men farten går i alle fall ned.

På heimvegen gjekk det mykje raklegare. Men eg kom på at eg ville bruke nettbrettet og knipse nokre bilete medan vi kjørte, for å sjå korleis det fungerte. Det fungerte vel helst litt dårleg, men eg fanga denne holmen i Skagestadvannet og då kom eg til å tenkje på om det ikkje tidlegare var ei hytte på den holmen. No ser det ut til at om det har vore ei hytte der, så har eigaren rive den. Truleg vart det for mykje trafikkstøy for ein som ville ha fred og ro. Men no er det ikkje så lenge att, så blir det nok mykje fredelegare på heile denne strekninga.