I dag var det vedlegg til Aftenposten og Fædrelandsvennen med 565 spørsmål. Det la grunnlaget for ein quiz-kveld her i stova. Eg fekk æra av å vere quizmaster og lese spørsmåla.

Eg er jo imponert over alt det dei andre veit, svara kjem raskt og er som oftast rette.

her har du ei rekke med spørsmål du kan prøve deg på. Den er henta frå Vårt Land:

1. Hvor langt nord i landet kan du treffe huggorm?

2. Hvem har medvirket i «Nytt på nytt» og skrevet «Døde menn går på ski»?

3. Hvilket europeisk land har et fjell med tre hvite topper i flagget?

4. Hvem har regi på filmen «Birkebeinerne»?

5. Kan du et norsk navn på brokkoli?

6. Hva er det norske navnet på Martin Luthers mest kjente salme?

7. Hvilke tre hunderaser er i dag de mest populære i Norge?

8. Hvilken kommune i Rogaland har flest sauer?

I dag ville svigerfar Nikolai Eskeland vært hundre år. Her i huset markerte vi det med kake, Reidun laget bløtkake og Helge laget sjokoladekake i langpanne. Vi har sjokoladekake til jul, tror jeg, det var en diger porsjon. Begge kakene ble dekorert med jordbær.

Like etter at vi hadde smakt på delikatessene dukket min søster Solvor og hennes mann Gaute Rasmussen opp. De var på hjemvei etter dager i Danmark og Sverige. Begge er nå pensjonister og gjør som de vil, så de endte nok opp på hytta på Helleland i kveld. Om de så dro til Varhaug i morgen, det fikk de finne ut etter hvert.

Rønnaug og hennes familie kom til Stokmarknes i dag og tok en runde på Hadsel Folkehøyskole der hun vokste opp. Det var 22 år siden sist hun hadde vært der og mye var forandret. Hun delte noen bilder med oss på Facebook slik at vi kunne se.

Jeg måtte tenke på en gang Nikolai kom til oss på besøk på Stokmarknes. Det var fin sommer og vi dro ut for å fiske sei. Vi var sammen med Håkon Bolsøy, mener jeg å huske. Så kom vi inn i en stim med sei og det var vanskelig å slutte. Problemet var at da vi kom til land hadde vi 200 småsei og slitt større sei som skulle renskes og klokka var halv to på natta, mener jeg å huske.

Mange ganger i nord dro vi ut og trakk opp en nok til å koke til et kveldsmåltid. Å spise småsei som krøller seg på tallerkenen med bare smør og flatbrød til er et herremåltid mange burde oppleve og man sover ualminnelig godt etter et slikt måltid.

Men denne gangen var det ikke tid til å koke fisk, her skulle 200 fisker renskes og fryses. Jeg tror Nikolai stod til halv fire om natta og stelte den gode maten.

Flere slike minner kunne jeg trekke fram. Svigerfar hadde omsorg for alle sine etterkommere. Da Helge var liten, bygget han egen sandkasse til ham, gjerdet den inne slik at han ikke skulle komme seg ut på veien som går forbi huset vårt.

Vi var av de som reiste langt fra foreldre og svigerforeldre. Det var ikke så ofte de så sine barnebarn. Men kjærligheten til dem var til stede i rikt monn. Fred være med minnet deres.

Det er ikkje alltid like lett å finne tema for eit innlegg på bloggen. I kveld blir det nokre få linjer om gleda ved å ha barnebarn i huset. Til vanleg held dei seg på Valderøy, men i sommar gir dei oss ei lita veke og det skapar glede for både farmor og farfar.

Farmor har funne tonen med Camilla, dei puslar litt og er saman på kjøkkenet når det er matlaging på gang. Henrik synest det er fint at farfar likar å sjå sykling på tv, for då får han også sjå. Så sit vi saman og leitar etter norske som er med i Tour de France.

Dei seier at barnebarn er livets dessert for besteforeldra, for dei kan jo nyte godene medan foreldra må ta seg av problema. Eg skal ikkje diskutere slike utsagn, eg gleder meg over hyggeleg samvær og er takksam for at dei ikkje synest besteforeldra er heilt umulege å vere hos.

Bloggskrivinga går i rykk og napp, av og til langt, andre gonger kort. I kveld vart det den korte varianten.

Gjennom arbeidet mitt med Setesdalswiki har eg hatt stor glede av NLM-leksikon, for det er stadig predikantar og misjonærar frå Misjonssambandet som er innom i Setesdal.

I dag fekk eg hjelp av Helge til å få heile leksikonet inn på datamaskinen min. Dermed er det lettare å finne opplysningane eg treng når eg skal skrive noko. I utgangspunktet var dette ei bok som kom ut på 1990-talet, etter det eg les. Men den vart utseld og sidan vart det lagt ut ei nettutgåve ein periode. Den fann han og fekk laste ned, så no har eg mykje å kose meg med framover. Den utgåva er frå 22. april 2012.

Tobias Salmelid, forfattaren av leksikonet skreiv:

I kveld tenkte eg at eg skulle teste dei små grå på litt kryssord. Det er jo kryssord i mange aviser og blad til helga. Før hadde eg mykje glede av å løyse kryssord, men no har det vore tørke på den fronten ganske lenge.

Reidun likar best å løyse sudoku. Eg trur ho fiksar sudoku i Lindesnes Avis kvar dag. Men den puslinga med tall synest ikkje eg så mykje om, så ho får ha dei for seg sjølv.

Kryssord, derimot, det gjev høve til å teste synonym på ein god måte. Men no var eg ute av trening og måtte gå nokre rundar før det etter kvart kom i orden.

Juniorkryssord i Fævennen hadde mange av nøkkelorda i form av bilete. Dei fleste fekk eg til, men ein laks som spratt i elva måtte eg ha hjelp til å sjå kva biletet skulle forestille. Det blei helst for smått for auge som ikkje er like nærsynte som før.

Den store kryssorden i Fædrelandsvennen gjekk likare, men den gata ein skulle fram til, var ikkje heilt god språkleg sett. Nøkkelorda var imidlertid nokså enkle, så eg kom meg i mål.

Når ein løyser kryssord, må ein også følgje assosiasjonane som den som har laga kryssordet nyttar. Når dei blir litt innvikla, fell eg nok fort av.

Men det var fin syssel ein laurdagskveld når spørsmåla frå ulike quizzar var unnagjorde.

Jeg skrev i går at Ole Jakob Stakkestad ville komme innom oss i dag. Han kom ved to-tiden, han hadde kjøpt en bil i Rogaland og skulle kjøre den hjem til Stokke.

Dermed fikk vi tatt opp igjen en kontakt som vi hadde for 40 år siden da jeg var rektor på Hadsel Folkehøyskole og ansatte han som miljøarbeider på skolen.

Selv om det altså har gått lang tid, gikk praten som om det var forrigeuke vi så hverandre. Slikt er rart noen ganger. Selvfølgelig har det runnet mye vann i havet disse årene, men kontakten var der med det samme.

Vi fikk et par timer sammen før han fortsatte hjemover. Dermed fikk vi rekapitulert noe av at det som har skjedd i våre liv på disse årene.

Slik er det ofte når vi møter folk vi ikke har sett på lenge, man er på en måte innstilt på samme bølgelengde og kan ta opp kontakten direkte. Det er godt å oppleve når det skjer.

Takk for at du stakk innom, det gjorde godt å møtes å la praten gå et par timer.

Vi har en god evne til å omstille oss og den fikk jeg bruk for i dag. Jeg hadde huset for meg selv, Helge og Reidun dro på tur til Kongsberg for å besøke Reiduns onkel Børre Lohne, og de dro allerede klokka 8.30 og kom ikke tilbake før ved 22-tiden-

Jeg var hjemme og skulle passe katten, den vil både ut og inn og er ikke helt lett å bli klok på. Når den kommer ut, er det ikke lenge før den vil inn, i dag hørte den at jeg kom på soverommet for å ta en formiddagslur, og da satte den seg utenfor vinduet med sine Mjau. Man kan ikke sove med kattemusikk i ørene, så det var bare å stå opp og slippe den inn igjen.

En hyggelig samtale med Geir Daasvatn om litt av hvert rundt Setesdalswiki ble det også plass til på morgenkvisten. Han er for tiden opptatt av OpplevEvje sitt informasjonsprosjekt, og plutselig kom det en kunde og ville ha informasjon, så da ønsket vi hverandre en god dag videre.

I kveldingen ringte min bror Hermund fra Ålgård. Han er ikke så ofte på tråden, så når det skjer, har vi mye å snakke om,, alt fra ferieplaner til Forever Living sine produkter, som han mener jeg har godt av, noe som jeg ikke er uenig med ham i.

Men dagens mest overraskende telefon fikk jeg fra en kjenning jeg ikke har møtt tror jeg siden 1980-tallet en gang. Ole Jacob Stakkestad bor nå på Stokke i Vestfold, men vi jobbet sammen på Hadsel Folkehøyskole da jeg var rektor der. Han skulle kjøre forbi Mandal i morgen og lurte på om det passet å komme innom. Dermed blir det et gjensyn og sikkert litt mimring om gamle dager i morgen.

I går kveld vart eg sitjande og sjå på filmen om Smokey and the Bandit. Den handla om ein lastebil som skal kjøre ei frakt på ei viss tid. Wikipedia skriv dette:

Ungkaren Bandit regnes som en legende innen trailermiljøet i USA. En dag blir han oppsøkt av de to utspekulerte forretningmennene Big Enos Burdette og hans sønn, som gir ham en utfordring ingen tidligere har klart. Utfordringen er at han og trailer-kompisen skal kjøre til Texarkana for å hente 400 kasser med ulovlig øl som de skal bringe til Atlanta i Georgia. Alt dette må skje på 28 timer. Før han takker ja klarer han å forhandle seg frem til en anseelig sum penger til en rask bil. Dermed legger de i vei; Bandit foran i en sort Pontiac Trans Am og Snowman et stykke bak i en stor lastebil. På turen fra Texas plukker han opp en haikende ung kvinne ved navn Carrie. Det Bandit og kompanjongen ikke vet er at hun egentlig har stukket av fra et bryllup hvor hun skulle gifte seg med sheriffens sønn. Etter en stund har de sheriffen og hans sønn i hælene, og han er villig til å forfølge dem langt utenfor sin egen jurisdiksjon.

Og sanneleg, i kveld er det ein oppfølgar av den filmen på TV. Då vert eg nok sitjande oppe ei stund i natt også.

I kveld hadde Siri vridd litt på dei faste postane i sendinga, så ein kunne nok kalle det ein sommarvri sjølv om modellen var til å kjenne att.

Birgit Rike Lund fortalde om støyls- og budeieliv. det var mykje arbeid, men også tid til å nyte sommadagar på heia. Kjetil Rike veslebror hennar, hadde til og med trekkspelet med seg på støylen.

Av aktuelle tema var Sentrumsfrukost eit innslag med Ørnulf Hasla som samtalepartnar. Desse frukostane er jo store hendingar i ei lita bygd og førstkomande laurdag brakar det laust att. Men brusteinsballet var han kanskje for gammal til, for han skulle vere barnevakt for barnebarn.

Denne veka er det Bygland Bibel og misjonscamp på KVS Bygland, og Siri hadde fått med seg to av dei vi kan møte der-Først var det ein fin samtale med Charlie Blackwater, der vi også fekk høyre han spele ein nydeleg eigen komposisjon og sidan ein prat med pensjonert frikyrkjepastor i Arendal, Halvard Myhren. Den var også verd å høyre på.

Endeleg hadde Siri funne sommarmusikk for orgel, så Postludium gjekk som ein leik. Men då det vart Kyrkjebakken, fall sendinga ut, så den fekk eg ikkje med meg.

Heile programmet er lagt ut på Setesdalswiki. DU kan sjå dei ulike programpostane der.  

I dag vil jeg dele en historie som Torgeir Moseid sakset fra Agderposten. Tor Liltvedt var opphavsmann til artikkelen i avisa:

En taler fra DNT kom på besøk. I bygda møtte han kirketjeneren som ville vite hva han skulle snakke om. Når man kommer fra DNT, er det jo avholdssaken som er tema, og det bekreftet taleren-

Kirketjeneren veier på det og er enig i at det er et bra tema, men vi har en veldig snill lensmann her i bygda og han liker å ta seg en dram. Om taleren talte om avholdssaken, kunne lensmannen bli støtt. Så kanskje han kunne finne et annet emne?

-Jeg kan tale ungdomssaken, et rent og godt ungdomsliv, sa taleren-

-Det var også godt, mente kirketjeneren, men jeg må si at vi har en riktig fin og bra ungdom her i bygda. Tross alt kunne det finnes en og annen som kunne føle seg fornærmet.

-Kå ska’ eg då tale om?

-Du kan tale om mormonerne, for dei har me ikkje nokon av her i bygda.

Det er viktig å unngå de ømme tær også når man blogger 🙂