Otra: Skilnad mellom versjonar
s Begynt på ei omskriving av teksten til nynorsk |
s →Elveløpet: omskriving til nynorsk |
||
| Line 5: | Line 5: | ||
== Elveløpet == | == Elveløpet == | ||
[[Fil:Otra.jpg|thumb|Otra]] | [[Fil:Otra.jpg|thumb|Otra]] | ||
Otra er 245 kilometer lang og | Otra er 245 kilometer lang og med det [[:no:Norge|Norge]]s sjuande lengste elv. Middelvassføringa ved utløpet i Kristiansand er 150 m³/s. Høgaste vassføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m³/s nedstraums Vigeland. Høgaste registrerte vassføring ved Syrtveit VM etter år 2000 er i underkant av 550 m3/s (oktober 2017). Vassføringen dei siste 30 år er høgare enn for dei 30 åra før (1960–1990).<ref>''Melding med forslag til utredningsprogram for Syrtveit kraftverk i Evje og Hornnes kommune, Agder fylke'', [[Agder Energi Vannkraft]], 2021, side 9–10</ref> Nedbørsfeltet er 3 738 km² stort.<ref>[https://snl.no/Otra Artikkelen om Otra i nettutgaven av Store Norske Leksikon]</ref> Høgdeskilnaden frå kjeldene i nord til Kristiansand er rundt 1 150 meter. <ref>''I skiftende tider'', s. 16</ref> | ||
Det er to store | Det er to store innsjøar i vassdraget, [[Åraksfjorden]] og Byglandsfjorden. Andre innsjøar er [[Breiflå]] i [[Hornnes]] og [[Kilefjorden]], [[Gåseflåfjorden]] og [[Nomelandsfjorden]] på grensa mellom [[Iveland]] og [[Vennesla]]. Dei to siste fjordane er kome til ved oppdemming av elva til kraftmagasin for [[Iveland kraftverk]] og [[Nomeland kraftverk]]. [[Venneslafjorden]] lager det nedste innsjøpartiet i vassdraget.<ref>[[Tom Egerhei]] og [[Janne Johnsen]], ''[[Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark]]'', MIdt-Agder Friluftsråd, 2020, s. 16</ref> | ||
==Fisk== | ==Fisk== | ||
Versjonen frå 23. april 2022 kl. 10:21
Otra er den største elva på Sørlandet. Ho har løpet sitt frå Sæsvatn/Breidvatn ved Bjåen nord for Hovden i Bykle kommune i Aust-Agder til ho renn ut i havet ved Kristiansand i Vest-Agder i sør. Namnet kjem frå det norrøne ordet otr, som i dag er blitt til oter. Altså dyrenamnet oter.[1] [2] [3] Elva er lakseførande opp til Vigeland i Vennesla. I tillegg finnast den spesielle relikte laksen bleke i Byglandsfjorden. Otra er ei av dei mest regulerte elvane i Norge.[4]
Elveløpet
Otra er 245 kilometer lang og med det Norges sjuande lengste elv. Middelvassføringa ved utløpet i Kristiansand er 150 m³/s. Høgaste vassføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m³/s nedstraums Vigeland. Høgaste registrerte vassføring ved Syrtveit VM etter år 2000 er i underkant av 550 m3/s (oktober 2017). Vassføringen dei siste 30 år er høgare enn for dei 30 åra før (1960–1990).[5] Nedbørsfeltet er 3 738 km² stort.[6] Høgdeskilnaden frå kjeldene i nord til Kristiansand er rundt 1 150 meter. [7]
Det er to store innsjøar i vassdraget, Åraksfjorden og Byglandsfjorden. Andre innsjøar er Breiflå i Hornnes og Kilefjorden, Gåseflåfjorden og Nomelandsfjorden på grensa mellom Iveland og Vennesla. Dei to siste fjordane er kome til ved oppdemming av elva til kraftmagasin for Iveland kraftverk og Nomeland kraftverk. Venneslafjorden lager det nedste innsjøpartiet i vassdraget.[8]
Fisk
Laks
I Otra er det produksjon av lakseunger og laksesmolt. Vannkvaliteten de siste årene har vært så god at det ikke er registrert forsuringsskader på smolten. Laksen klarer seg godt i Otra fordi elvevannet ikke er så surt. Det er kalkrik berggrunn i nedbørfeltet øverst i Setesdal som gir elvevannet en viss bufferevne mot forsuring.
Fangstene de siste årene har vært varierende:
- 2001: 7,2 tonn
- 2002: 5,3 tonn
- 2003: 7,4 tonn
- 2004: 5,8 tonn
- 2005: 9,9 tonn
- 2006: 10,7 tonn
- 2007: 5,9 tonn
Bleke
Bleke er en laksefisk som bare finnes i Otravassdraget.
Aure
Ørekyte
Også karpefisken ørekyte har fått innpass i Otravassdraget. Frem til 2008 var det bare funnet ørekyte i hele vassdraget ovenfor Hekni. Denne fisken er uønsket i vassdraget, og det foregikk et arbeid for å hindre videre spredning. Dette arbeidet var mislykket og sommeren 2008 ble det først funnet ørekyte på Frøysnes og senere andre steder i Åraks- og Byglandsfjorden. Den vil trulig også gå videre ned vassdraget.
Regulering
Otra er en av Norges mest regulerte elver med en rekke kraftverk i vassdraget[9]:
- Holen kraftverk
- Skarg kraftverk
- Brokke kraftverk
- Bjørgum småkraftverk
- Straume småkraftverk
- Hekni kraftverk
- Hovatn kraftverk
- Langerak kraftverk
- Fennefoss kraftverk
- Uleberg kraftverk
- Iveland kraftverk
- Nomeland kraftverk
- Steinsfoss kraftverk
- Hunsfoss kraftverk
- Vigelandsfoss kraftverk
I tillegg til kraftstasjoner er det etablert pumpestasjoner for overføring av vann mellom reguleringsmagasin:
I et normalår produserer disse kraftstasjonene om lag 4 700 GWh (4,7 TWh). Det er mer enn 3 % av den norske vannkraftproduksjonen.[10]
Miljøtilstanden
Hovedbildet er at Otra i dag (2021) har god badevannskvalitet langs hele elveløpet. For nedre del av elva har det vært en vesentlig forbedring fra tilstanden på begynnelsen av 1980-tallet. De viktigste faktorene som påvirker miljøtilstanden i dag er: Sur nedbør, vannkraftutbyggingen, krypsivbegroing, fremmede fiskearter, klimaendringer med økt årsnedbør g hyppigere episoder med høye nedbørsintensiteter og forurensning.[11]
Sideelver
Denne oversikten (som bare er påbegynt) viser sideelver som renner ut i Otra:
Bykle
- Hemla
- Lislefjøddåi
- Lundebekken
- Mjåvassåi
- Byrtemannsbekken
- Auvervassåi
- Kaldsåni
- Løyningsåni
- Geiskeliåni
- Hoslemobekken
- Berdøl
- Tverråni
- Glidbjørgsåni
- Tveiteråni
- Hagabubekken
- Iverosbekken
- Bjorbekken
- Trydalsbekken
- Hisåni
- Vasstøylsåni (Bjørnarå)
- Ljosåni
Valle
- Ljosåni
- Kåvåne
- Bronebekken
- Veiåni
- Rygnestadåni
- Homsåni
- Espetveitsåne
- Haugebekk
- Gryte
- Kveasåni
- Faråne
- Bjørgåni
- Faksebekk
- Kvernåni (Straume)
- Kvernåni (Besteland)
Bygland
.jpg)
- Eislandsbekken
- Kvernåni (Langeid)
- Heisåni
- Kvernåni (Sordal)
- Kvernåni (Hegland)
- Bytedalsbekken
- Vrongevjebekken
- Kvennåna (Moi)
- Kvernhusbekken (Frøysnes)
- Anvorsbekken
- Kvålsåna
- Fossåbekken
- Reiårsåna
- Kattedalsbekken
- Landsåni
- Nautedalsåni
- Longeraksåni
- Stallemoåne
- Meleåni
- Dalsåna
- Bøåni
- Vikåni
- Veråni
- Vinddalsbekken
Evje og Hornnes
- Dåsåna
- Bjoråna
- Oddeåna
- Gymsåna
- Klepsåna
- Lindåna
- Kjetsåna
- Hannåsbekken
- Bjørnefjellbekken
- Steansbekken
- Syrtveitbekken
- Bjørndalsbekken
- Sagebekken
- Vinbekken
Iveland
Vennesla
.jpg){kind=link}
Kristiansand
Se også
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Bjarne Tveiten, Otra, kapittel i Hovden. Arkeologi og historie, utgitt av Bykle kommune, 1991, s. 29
- ↑ Artikkelen Frøyrakshorgi på Setesdalswiki med vidare tilvisingar
- ↑ Sigmund Skomedal, I skiftende tider, s. 16
- ↑ Artikkelen om Otra i nettutgaven av Store Norske Leksikon
- ↑ Melding med forslag til utredningsprogram for Syrtveit kraftverk i Evje og Hornnes kommune, Agder fylke, Agder Energi Vannkraft, 2021, side 9–10
- ↑ Artikkelen om Otra i nettutgaven av Store Norske Leksikon
- ↑ I skiftende tider, s. 16
- ↑ Tom Egerhei og Janne Johnsen, Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark, MIdt-Agder Friluftsråd, 2020, s. 16
- ↑ Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark, s. 19
- ↑ Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark, s. 19
- ↑ Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark, s. 20