Byglandsfjorden: Skilnad mellom versjonar
s Flyttet et avsnitt |
Litt mer om kraftmagasinet + kilde |
||
| Line 16: | Line 16: | ||
==Kraftmagasin== | ==Kraftmagasin== | ||
Byglandsfjorden ble regulert til [[Byglandsfjorden synker stadig 1940|kraftmagasin]] i 1912 | Byglandsfjorden ble regulert til [[Byglandsfjorden synker stadig 1940|kraftmagasin]] i første gang i 1903. Denne første konsesjonen gav tillatelse til å demme opp fjorden med to meter om vinteren (til kote 202) og èn meter om sommeren (til kote 201). Ny konsesjon ble gitt i 1912, med en reguleringshøyde på 5 meter (mellom kote 198 og 203). Magasinet rommer 212,3 mill. m³. Kraftverkene [[Vigelandsfoss kraftverk|Vigelandsfoss]], [[Hunsfoss kraftverk|Hunsfoss]], [[Steinsfoss kraftverk|Steinsfoss]], [[Nomeland kraftverk|Nomeland]] og [[Iveland kraftverk|Iveland]] bruker alle vann fra magasinet. | ||
== | ==Kilder== | ||
*[[Sigmund Skomedal]], ''I skiftende tider. Otteraaens Brugseierforening gjennom 85 år. 1900-1985'', utgitt av [[Otteraaens Brugseierforening]], 1985, side 24 og side 40-43 | |||
==Eksterne lenker== | |||
[https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/sets/72157644960231539/ Geir Daasvatn sine bilder av Byglandsfjorden på Flickr] | [https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/sets/72157644960231539/ Geir Daasvatn sine bilder av Byglandsfjorden på Flickr] | ||
Versjonen frå 9. oktober 2016 kl. 09:33
Byglandsfjorden er en innsjø i kommunene Evje og Hornnes og Bygland i Aust-Agder fylke. Den er en del av Otravassdraget og strekker seg fra Vassenden i sør til Ose i nord. Arealet er 32,79 kvadratkilometer og fjorden har en omkrets på 87,57 kilometer. Den ligger 203 meter over havet.
Om sommeren trafikkeres fjordstrekningen fra Byglandsfjord til Ose av veterandampbåten Bjoren som er verdens eneste vedfyrte passasjerdampbåt som fortsatt går i rutetrafikk.
Riksvei 9 går langs østsiden av Byglandsfjorden. Fånefjell er kommunikasjonshistorisk et spesielt parti fordi det her er fire ulike traseer forbi: på innsiden, over, rundt på yttersiden og gjennom fjellet.
Fjorden er også habitat for den stedegne laksefisken byglandsfjordbleka. På grunn av sur nedbør har denne fisken ikke reprodusert naturlig siden midt på 1970-tallet og stammen er helt avhengig av utsetting for å overleve.
Navnet Byglandsfjorden brukes om hele den 40 km lange elvestrekningen til Ose. Den øvre delen nord for Storstraumen kalles også gjerne Åraksfjorden.
Deler av Åraksfjorden har navnene Bjåfjorden (i sør) og Sandnesfjorden.
Den sørligste delen av Byglandsfjorden kalles Årdalsfjorden.
Kraftmagasin
Byglandsfjorden ble regulert til kraftmagasin i første gang i 1903. Denne første konsesjonen gav tillatelse til å demme opp fjorden med to meter om vinteren (til kote 202) og èn meter om sommeren (til kote 201). Ny konsesjon ble gitt i 1912, med en reguleringshøyde på 5 meter (mellom kote 198 og 203). Magasinet rommer 212,3 mill. m³. Kraftverkene Vigelandsfoss, Hunsfoss, Steinsfoss, Nomeland og Iveland bruker alle vann fra magasinet.
Kilder
- Sigmund Skomedal, I skiftende tider. Otteraaens Brugseierforening gjennom 85 år. 1900-1985, utgitt av Otteraaens Brugseierforening, 1985, side 24 og side 40-43
Eksterne lenker
Geir Daasvatn sine bilder av Byglandsfjorden på Flickr