Byglandsfjorden: Skilnad mellom versjonar
s Foreldrelenke |
s Lagt til en kategori |
||
| (19 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Byglandsfjorden.jpg|thumb|float|290px|Byglandsfjorden sett fra vestsiden i retning sør. Bildet er tatt noe sør for [[Bygland]]. Kameraposisjon for bildet er merket på kartet under. {{byline|Vetle Toreid}}]] | [[Fil:Byglandsfjorden.jpg|thumb|float|290px|Byglandsfjorden sett fra vestsiden i retning sør. Bildet er tatt noe sør for [[Bygland]]. Kameraposisjon for bildet er merket på kartet under. {{byline|Vetle Toreid}}]] | ||
'''Byglandsfjorden''' er en [[innsjø]] i kommunene [[Evje og Hornnes]] og [[Bygland]] i [[Aust-Agder]] fylke. Den er en del av [[Otra]]vassdraget og strekker seg fra [[ | [[Fil:Byglandsfjorden fra Horgeknipen 230714-2.jpg|miniatyr|høyre|Byglandsfjorden ein sommarkveld, sett nordover frå [[Horgeknipen]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | ||
'''Byglandsfjorden''' er en [[:no:Innsjø|innsjø]] i kommunene [[Evje og Hornnes]] og [[Bygland]] i tidligere [[Aust-Agder]] fylke, nå [[Agder]]. Den er en del av [[Otra]]vassdraget og strekker seg fra [[Vassend]] i sør til [[Ose]] i nord. Arealet er 32,79 kvadratkilometer og fjorden har en omkrets på 87,57 kilometer. Den ligger 203 meter over havet. | |||
== Navnet == | |||
Navnet Byglandsfjorden brukes om hele den 40 km lange elvestrekningen til [[Ose]]. Den øvre delen nord for [[Storstraumen]] kalles også gjerne [[Åraksfjorden]]. Deler av Åraksfjorden har navnene [[Bjåfjorden]] (i sør) og [[Sandnesfjorden]]. Den sørligste delen av Byglandsfjorden kalles [[Årdalsfjorden]]. Nord for Årdalsfjorden kalles den [[Fånefjorden]]. | |||
[[Riksvei 9]] går langs østsiden av Byglandsfjorden. [[Fånefjell]] er kommunikasjonshistorisk et spesielt parti fordi det her er fire ulike traseer forbi: på innsiden, over, rundt på yttersiden og gjennom fjellet. | == Kulturminner == | ||
Om sommeren trafikkeres fjordstrekningen fra [[Byglandsfjord]] til Ose av veterandampbåten [[DB Bjoren|Bjoren]] som er verdens eneste [[ved]]fyrte passasjerdampbåt som fortsatt går i rutetrafikk. [[Riksvei 9]] går langs østsiden av Byglandsfjorden. [[Fånefjell]] er kommunikasjonshistorisk et spesielt parti fordi det her er fire ulike traseer forbi: på innsiden, over, rundt på yttersiden og gjennom fjellet. | |||
== Bleka == | |||
Fjorden er også habitat for den stedegne laksefisken [[bleke|byglandsfjordbleka]]. På grunn av sur nedbør har denne fisken ikke reprodusert naturlig siden midt på 1970-tallet og stammen er helt avhengig av utsetting for å overleve. | Fjorden er også habitat for den stedegne laksefisken [[bleke|byglandsfjordbleka]]. På grunn av sur nedbør har denne fisken ikke reprodusert naturlig siden midt på 1970-tallet og stammen er helt avhengig av utsetting for å overleve. | ||
==Kraftmagasin== | |||
[[Fil:Byglandsfjord dam 140615.jpg|miniatyr|høyre|[[Byglandsfjord dam]] [[14. juni 2015]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | |||
Byglandsfjorden ble regulert til [[Byglandsfjorden synker stadig 1940|kraftmagasin]] i første gang i 1903. Denne første konsesjonen gav tillatelse til å demme opp fjorden med to meter om vinteren (til kote 202) og èn meter om sommeren (til kote 201). Den første dammen stod ferdig i 1905. Ny konsesjon ble gitt [[22. november 1912]], med en reguleringshøyde på 5 meter (mellom kote 198 og 203). Det ble bygd en ny dam (nr. 2), som var ferdig i 1917. [[Byglandsfjord dam|Dagens dam]] (nr. 3) er flyttet litt lenger sør enn de to første, og ligger i sin helhet i [[Evje og Hornnes kommune]]. Denne dammen var ferdig i 1973. | |||
Magasinet rommer 212 mill. m³. Det er ulike restriksjoner gjennom året i bruk av magasinet. I en normalsituasjon benyttes magasinet mellom kote 200 og kote 203. I sommermånedene ligger vannstanden normalt mellom kote 202/202,5 og kote 203. Minstevannføringen ut av Dam Byglandsfjord, målt ved Syrtveit VM, er 15 m3/s gjennom hele året. Kraftverkene [[Vigelandsfoss kraftverk|Vigelandsfoss]], [[Hunsfoss kraftverk|Hunsfoss]], [[Steinsfoss kraftverk|Steinsfoss]], [[Nomeland kraftverk|Nomeland]] og [[Iveland kraftverk|Iveland]] bruker alle vann fra magasinet. | |||
== Se også == | |||
*[[Byglandsfjorden - lokale namn]] | |||
==Kilder== | |||
*[[Sigmund Skomedal]], ''[[I skiftende tider|I skiftende tider. Otteraaens Brugseierforening gjennom 85 år. 1900-1985]]'', utgitt av [[Otteraaens Brugseierforening]], 1985, side 24 og side 40–43 | |||
*''Melding med forslag til utredningsprogram for Syrtveit kraftverk i Evje og Hornnes kommune, Agder fylke'', Agder Energi Vannkraft AS, 2021 | |||
== | ==Eksterne lenker== | ||
[https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/sets/72157644960231539/ Geir Daasvatn sine bilder av Byglandsfjorden på Flickr] | [https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/sets/72157644960231539/ Geir Daasvatn sine bilder av Byglandsfjorden på Flickr] | ||
==Kart== | ==Kart== | ||
| Line 29: | Line 37: | ||
[[Kategori:Byglandsfjorden| ]] | [[Kategori:Byglandsfjorden| ]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Vatn i Bygland]] | ||
[[Kategori:Innsjøer i Aust-Agder]] | [[Kategori:Innsjøer i Aust-Agder]] | ||
[[Kategori:Reguleringsmagasin]] | |||
Siste versjonen frå 27. desember 2021 kl. 21:43
Byglandsfjorden er en innsjø i kommunene Evje og Hornnes og Bygland i tidligere Aust-Agder fylke, nå Agder. Den er en del av Otravassdraget og strekker seg fra Vassend i sør til Ose i nord. Arealet er 32,79 kvadratkilometer og fjorden har en omkrets på 87,57 kilometer. Den ligger 203 meter over havet.
Navnet Byglandsfjorden brukes om hele den 40 km lange elvestrekningen til Ose. Den øvre delen nord for Storstraumen kalles også gjerne Åraksfjorden. Deler av Åraksfjorden har navnene Bjåfjorden (i sør) og Sandnesfjorden. Den sørligste delen av Byglandsfjorden kalles Årdalsfjorden. Nord for Årdalsfjorden kalles den Fånefjorden.
Kulturminner
Om sommeren trafikkeres fjordstrekningen fra Byglandsfjord til Ose av veterandampbåten Bjoren som er verdens eneste vedfyrte passasjerdampbåt som fortsatt går i rutetrafikk. Riksvei 9 går langs østsiden av Byglandsfjorden. Fånefjell er kommunikasjonshistorisk et spesielt parti fordi det her er fire ulike traseer forbi: på innsiden, over, rundt på yttersiden og gjennom fjellet.
Bleka
Fjorden er også habitat for den stedegne laksefisken byglandsfjordbleka. På grunn av sur nedbør har denne fisken ikke reprodusert naturlig siden midt på 1970-tallet og stammen er helt avhengig av utsetting for å overleve.
Kraftmagasin
Byglandsfjorden ble regulert til kraftmagasin i første gang i 1903. Denne første konsesjonen gav tillatelse til å demme opp fjorden med to meter om vinteren (til kote 202) og èn meter om sommeren (til kote 201). Den første dammen stod ferdig i 1905. Ny konsesjon ble gitt 22. november 1912, med en reguleringshøyde på 5 meter (mellom kote 198 og 203). Det ble bygd en ny dam (nr. 2), som var ferdig i 1917. Dagens dam (nr. 3) er flyttet litt lenger sør enn de to første, og ligger i sin helhet i Evje og Hornnes kommune. Denne dammen var ferdig i 1973.
Magasinet rommer 212 mill. m³. Det er ulike restriksjoner gjennom året i bruk av magasinet. I en normalsituasjon benyttes magasinet mellom kote 200 og kote 203. I sommermånedene ligger vannstanden normalt mellom kote 202/202,5 og kote 203. Minstevannføringen ut av Dam Byglandsfjord, målt ved Syrtveit VM, er 15 m3/s gjennom hele året. Kraftverkene Vigelandsfoss, Hunsfoss, Steinsfoss, Nomeland og Iveland bruker alle vann fra magasinet.
Se også
Kilder
- Sigmund Skomedal, I skiftende tider. Otteraaens Brugseierforening gjennom 85 år. 1900-1985, utgitt av Otteraaens Brugseierforening, 1985, side 24 og side 40–43
- Melding med forslag til utredningsprogram for Syrtveit kraftverk i Evje og Hornnes kommune, Agder fylke, Agder Energi Vannkraft AS, 2021
Eksterne lenker
Geir Daasvatn sine bilder av Byglandsfjorden på Flickr