Postludium med Riegerorgelet i rådhuset i Christchurch
Postludium med Riegerorgelet i rådhuset i Christchurch var en del av tirsdagssendingen 24. januar 2017. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:
I kveld er det jeg som skal stå for Postludium, og ikke Niklos. Niklos fikk en flott omtale i dagens Setesdøl, vel fortjent etter mye god radiojobbing, og han har fått mye ros på Facebook har jeg også sett. Det orgelet jeg har plukket ut som vi skal få høre fra i kveld, det er down under. Det befinner seg i Christchurch på New Zealand. Det står i rådhuset der, og er bygget av Rieger i Tyskland. Det ble skadd under et jordskjelv, og er fra ca 1997, men har fått en del tillegg og restaureringer underveis. Organisten som spiller heter Martin Setchell, og kommer opprinnelig fra England. Han har hatt veldig gode eksamener der. Blant annet har han toppkarakterer i fransk musikk fra universitetet i Exeter, før han gikk over og lærte om klassiske orgelteknikker fra Pierre Cochereau som da arbeidet ved Notre-Dame-du-Paris, Marie-Claire Alain, Piet Kee og Peter Hurford. Flere av dem har vært spilt i Postludium tidligere. Da han fikk en stilling ved universitetet i Canterbury, og musikkdelen der. Han emigrerte til New Zealand i 1974. Han opptrer ofte, både på orgel og harpsichord, og i 1997 ble han kurator for orgelet han spiller på nå. Han har viet seg til å gjøre det internasjonalt kjent som et konsert-instrument. I tillegg er han komponist, og da skriver han stort sett melodisk og veldig tilgjengelig orgel- og kormusikk ved siden av at han tilrettelegger musikk for orgel. Dette kommer fra en CD kalt Great Australasian Organs VII og opptaket er gjort før jordskjelvet i 2011, nemlig i 2010.
Det er flere ulike komponister som vi kommer til å få høre. Den første, det er en jeg ikke har klart å finne så veldig mye informasjon om, han heter David German. Han skal være amerikaner, fra North Carolina, og han har arbeidet der i Calvary Church i Charlotte og Matthews. Dette stykket, «Festive Trumpet Tune», skrev han til sitt eget bryllup, men det ble virkelig kjent da det var det som innledet innvielsen av det store orgelet i Calvary church 24. august 1990. Den gang ble det spilt av organisten Dan Millar. Og da
- David Germans «Festive Trumpet Tune»
Det var altså en festlig trompetmelodi av David German. Nå skal vi over til en svensk-waliser som heter Karl Jenkins. Det er komponisten av «Celebratio». Han har en veldig bred bakgrunn, har blant annet spilt i en jazzgruppe som heter Nucleus, og det kan hende at dersom noen liker progrock - progressive rock - at de kjenner navnet hans fra Soft Machine. Men han har også spilt obo, han har gjort veldig mye forskjellig. Akkurat nå har jeg plukket frem et nummer som heter
- «Celebratio», som også er ganske så blidt, kan jeg vel si.
Det er en litt, kanskje utradisjonell programpost i kveld, Postludium. Det som kommer nå er kanskje like utradisjonelt tradisjonelt. Vi skal få høre en fransk neoklassisistisk komponist. Han ble født i Le Mans i 1912 og døde i 1997. Hans navn er Jean Françaix, og han ble tidlig sett som komponist. Faren var direktør ved konservatoriet i Le Mans, og musikolog, komponist og pianist, og moren hans var en sangdosent. Den første komposisjonen ble til da han var seks år, og han fikk publisert det første, ti år gammel, faktisk. Han sluttet aldri å komponere, og til og med i 1981 beskrev han seg selv som "kontinuerlig komponerende". Han har en stil som i følge litteraturen blir kjennetegnet av letthet og humor, og han har blitt påvirket av komponister som Emanuel Chabriet, Igor Stravinskij, Maurice Ravel og Francis Poulenc. Det jeg har plukket frem nå er filmmusikk han skrev, 'Suite Carmelite, Karmelittenes suite. Den er tilegnet Pierre Cochereau, og ble kjent i 1960 da den var musikk i filmen Dialog med Karmelittene. Det er seks korte stykker som beskriver seks av nonnene i klosteret. Det første er «Søster Blanche», det andre er «Mor Marie av inkarnasjonen», tredje «Søster Anne av korset», fjerde «Søster Constance», femte «Søster Mathilde» og sjette og siste «Mor Marie fra Saint-Augustin», og han tegner et bilde av de ulike nonnene med musikken han har skrevet.
- Jean Françaix
- Suite Carmelite
Jeg har ikke sett filmen, så sikkert kan jeg ikke si det, men jeg må si at det siste stykket som heter «Mor Marie av Saint-Augustin», den måten som det ble spilt på fikk meg til å føle at her kom priorinnen - med - jeg holdt på å si pomp og prakt - med tyngde.
Det siste stykket jeg har funnet frem i kveld, er av en komponist det ikke er så lenge siden vi hørte et stykke av i en av Niklos' sendinger. Det er Lefébure-Wély, men denne gangen en mer dans-aktig komposisjon. Lefébure-Wély var også en franskmann, og han har skrevet en «konsert-bolero». Det er hans Opus 166 i g-moll. Det ble først utgitt i 1865, og han tilegnet det sin elev, grevinne Bois de Mouzilly. Det kan jo være at han håpet ad de kanskje skulle kunne danse sammen.
- Louis James Alfred Lefébure-Wély
- «Boléro de Concert»
Og slik endte kveldens Postludium, neste uke blir det igjen Niklos K. Besteland som tar seg av hva dere får høre.
Spilleliste
Riegerorgelet i rådhuset i Christchurch i New Zealand, av organisten Martin Setchell, er i fokus. Fra albumet The Rieger Organ of Christchurch Town Hall, New Zealand, i serien Great Australasian Organs VII (2010).
- David German: «Festive Trumpet Tune»
- Karl Jenkins: «Celebratio»
- Jean Françaix: Suite Carmelite, som ble kjent gjennom filmen Dialogue with the Carmelites.
- «Sœur Blanche»
- «Mère Marie de l'Incarnation»
- «Sœur Anne de la Croix»
- «Sœur Constance»
- «Sœur Mathilde»
- «Mère Marie de Saint-Augustin»
- Louis James Alfred Lefébure-Wély: «Boléro de Concert», Op. 166 i g-moll.