Orgler fra Mander organbuilders

Postludium 4. august 2020 var en del av tirsdagssendingen den kvelden. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

I kveldens Postludium henter jeg frem fem ulike orgler fra Manders organbuilders, en bedrift som dessverre har måttet legge inn årene. Jeg skulle gjerne hatt opptak av bare en organist som kunnne ha spilt på alle orglene, men den gang ei. Orglene jeg har funnet frem til har byggeår fra 1986 til 2002, de varierer i størrelse og befinner seg i USA og Storbritannia. Det blir mest om orglene, og mye mindre om komponister og organister i kveld.

Det første orgelet ble bygget med en fransk romantisk karakter som utgangspunkt i 1993, men det skulle samtidig være allsidig nok til å kunne være et godt barokkorgel. Kritikeren fra The New York Times beskrev orgelet til St. Ignatius Loyola-kirken på Park Avenue i New York som imponerende. Det har 64 registre, 91 piperekker, har fire manualer og pedal, og var, kanskje er, dermed det største mekaniske orgelet bygget av en britisk orgelbygger. John Pike Mander var prosjektleder, og med seg som konsulenter hadde han kordirigenten og organisten Kent Tritle, den ansvarlige for St. Ann & Holy Trinity i Brooklyns femmanualers Skinner-orgel John Randolph og organisten og komponisten McNeil Robinson. Stephen Bicknell fra Mander organs ledet det tekniske designet og design av orgelhuset.

Organist, underviser og dirigent David Enlow skal spille tredje sats fra Bachs orgelsonate i d-moll, BWV 527, «Vivace». Han er utdannet ved Juilliard School of Music, og har undervist der siden 2007. Blant annet er han musikalsk leder ved synagogen i Park Avenue fra i år, og har vært virksom der i flere år. Orgelet i St. Ignatius Loyola-kirken i New York, Bachs «Vivace» (den tredje satsen fra orgelsonate i d-moll, BWV 527) spilt av David Enlow:

1993 – St. Ignatius Loyola-kirken i New York: J.S. Bach: «Vivace», tredje sats fra orgelsonate i d-moll, BWV 527. Spilt av David Enlow.

Det neste orgelet vi skal få høre befinner seg lengre sør i USA, i Atlanta, Georgia. Kororgelet i Peachtree Road United Methodist Church ble ferdigstilt i 2002. Det tok mer enn fire år å planlegge og å bygge det. Pipene er delt i to asymmetriske hus, til venstre for korset i koret er hovedverk, svellverk og korverk, alt mekanisk. På høyre side er pedalen, også mekanisk. Orgelkonsollen står separat i korbenkene på venstre side. Dette gir en av de lengste overføringene som finnes mellom spillebord og instrument. Manualens overføringer er på 5,5 meter horisontalt før de når orgelet, og korverkets strekker seg deretter 9 meter opp, mens pedalens overføringer er ti meter lange. Orgelet har fire manualer, 72 registre, 92 piperekker og pedal.

På dette orgelet skal den amerikanske organisten Scott Montgomery spille andre og tredje sats av Nicholas de Grignys Ave maris stella. Montgomery studerte orgel med dr. Dana Robinson ved University of Illinois, Urbana-Champaign. Organisten og komponisten Nicholas de Grigny ble født i Reims i 1672 og døde samme sted i 1703. Av hans verk er kun Livre d'Orgue bevart, og fra dette hører vi nå «Fugue» og «Duo», andre og tredje sats, fra Ave maris stella, spilt på orgelet fra 2002 i Peachtree Road United Methodist Church i Atlanta, Georgia:

2002 – Peachtree Road United Methodist Church, Atlanta, USA – kororgelet: Nicolas de Grigny: Ave maris stella, spilt av Scott Montgomery.
- II: «Fugue»
- III: «Duo»

I London, nærmere bestemt i St Andrew’s Holborn, finner vi et Mander-orgel fra 1989. Orgelhuset er fra det 18. århundre, og designet av orgelet har trekk fra store engelske orgelbyggerne som Gray & Davison og William Hill, uten at noe er en direkte kopi. Alle bevegelige deler er av tre. Den som skal spille er australske Anne Page. Hun fikk sin utdannelse i Perth og flyttet til Europa for å videreutdanne seg i orgelspill med Marie-Claire Alain, Peter Hurford og Jacques van Oortmerssen. Den siste ved Sweelinck-akademiet i Amsterdam. I 1980-årene ble hun invitert av Hurford til å undervise i orgel sammen med ham ved the Royal Academy of Music. Hun skal spille et koralpreludium skrevet av Johann Sebastian Bach, «Wenn wir in hochtsten Nothen sein», BWV 641, fra Orgelbüchlein;

1989 – St. Andrew's Holborn: J.S. Bach: Koralpreludium «Wenn wir in hochtsten Nothen sein», BWV 641, fra Orgelbüchlein. Spilt av Anne Page.

Vi forblir i London, og skal straks få høre orgelet i Mill Hill School. Dette er fra 1986, og erstattet et Comptonorgel fra 1958. Orgelet ble bygget i et orgelhus designet av Basil Champney i 1890-årene, og Stephen Bicknell tilpasset orgelhuset til det nye orgelet, samtidig som oppsettet av de fremste pipene ble gjort slik at de passet i dette huset. Pipene er delt i tre tårn, og har fått en plassering diktert av deres lengde. Spillebordet har blitt plassert en fenêtre, og orgelet har to manualer og pedal. Det er igjen Anne Page som skal spille, og hun skal denne gangen spille «Schmücke Dich, O Liebe Seele» av Johannes Brahms. Det er hentet fra Fire koralpreludier (Op. 122):

1986 – Mill Hill School: Johannes Brahms: «Schmücke Dich, O Liebe Seele» fra Fire koralpreludier (Op. 122). Spilt av Anne Page.

Fra London skal vi til et college i Oxford, nærmere bestemt Pembroke. Dette er kveldens eldste orgel, ferdigstilt i 1980, og John Pike Mander var ansvarlig for forarbeid og prosjektstyring i tillegg til det tekniske designet. Sammen med Stephen Bicknell stod han også for det som på engelsk kalles «Tonal finishing». Det opprinnelige orgelet stammet fra 1708 og Charles Quarles stod bak det. Manders orgel var et av de første seriøse forsøkene på å gjenskape et så tidlig engelsk kirkeorgel, altså ikke et kammer-orgel. Belgene er elektrifisert, men størrelsen kommer overens med beskrivelser fra rundt 1708. Mellom belgene og pipeverket er ekstra belger plassert for å fjerne effekten de elektriske belgene har på lyden så godt som mulig. En del av pipene stammer fra det opprinnelige orgelet.

Robert Costin er en britisk musiker som har studert ved Royal Academy of Music og Cambridge University, der han var orgelelev ved Pembroke College. Blant lærerne er Nicholas Danby, David Sanger, Benjamin Frith og John Toll. Han skal spille tredje sats fra triosonate nr. 5 i C-dur, BWV 529: «Allegro».

1980 – Orgelet i Pembroke College, Oxford: J.S. Bach: Tredje sats fra triosonate nr. 5 i C-dur, BWV 529: «Allegro». Spilt av Robert Costin.

Kveldens siste orgel er fra 1986 og det er et av Chichester-katedralens fem orgler. I årene 1984-86 restaurerte Mander kirkens hovedorgel. Det har piper fra 1678, noen av de eldste i England. Det var taust fra 1973 til det igjen ble tatt i bruk i 1986 fordi blant annet økonomiske problemer gjorde vedlikehold vanskelig, og dermed kom orgelet til å få en dårlig teknisk stand. Det ansees i dag for å være et spesielt element i engelsk kulturarv, det eneste overlevende klassiske engelske katedralorgelet, fremfor et romantisk instrument.

Den som skal spille er Sarah Baldock som var katedralens organist og korleder eller Master of Choristers, da opptaket ble gjort. Hun var den gang den andre kvinnen som innehadde en så høy posisjon innen musikk i en av Church of Englands katedraler. Som Costin var Baldock også en orgelstipendiat ved Pembroke College i Cambridge. Hun studerte med David Sanger og Thomas Trotter, og nå skal hun spille Bachs koralpreludium «Liebster Jesu, wir sind hier», BWV 731.

1986 – Chichester-katedralen: J.S. Bach: Koralpreludium «Liebster Jesu, wir sind hier», BWV 731. Spilt av Sarah Baldock. Fra albumet The organ of Chichester Cathedral (2011).

Spilleliste

1993 – St. Ignatius Loyola kirke i New York: J.S. Bach (1685–1750): «Vivace», tredje sats fra orgelsonate i d-moll, BWV527. Spilt av David Enlow. Fra albumet BACH on Park Avenue (2019).
2002 – Peachtree Road United Methodist Church, Atlanta, USA – kororgelet: Nicolas de Grigny (1672–1703): Ave maris stella, spilt av Scott Montgomery. Fra albumet Water and Light (2019).
- II: «Fugue»
- III: «Duo»
1989 – St. Andrew's Holborn: J.S. Bach (1685–1750): Koralpreludlim «Wenn wir in höchtsten Nöthen sein», BWV 641, fra Orgelbüchlein. Spilt av Anne Page. Fra albumet Two Mander organs (1990).
1986 – Mill Hill School: Johannes Brahms (1833–1897): Fra Fire koralpreludier (Op. 122): «Schmücke Dich, O Liebe Seele». Spilt av Anne Page. Fra albumet Two Mander organs (1990).
1980 – Orgelet i Pembroke College, Oxford: J.S. Bach (1685–1750): Tredje sats fra triosonate nr. 5 i C-dur, BWV 529: «Allegro». Spilt av Robert Costin. Fra albumet Bach: Trio sonatas (2014).
1986 – Chichester-katedralen: J.S. Bach (1685–1750): Koralpreludium «Liebster Jesu, wir sind hier», BWV 731. Spilt av Sarah Baldock. Fra albumet The organ of Chichester Cathedral (2011).