Matthias van den Gheyn

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Matthias van den Gheyn (også skrevet som Matthias Vanden Gheyn og Mathias Van Den Gheijn) var en sydnederlandsk carillon-spiller, organist og komponist født i Tienen (nå Vlaams-Brabant i Belgia) 7. april 1721, død i Leuven 22. juni 1785. Han var ansatt i Sankt Peterskirken i Leuven.

Matthias van den Gheyn kom fra en gammel klokkestøperfamilie med røtter tilbake til det fjortende århundre, og var klokkestøper André François van den Gheyns andre sønn. Frem til han var 18 år arbeidet han i sin fars klokkestøperi som onkelen Peeter van den Gheyn, en munk i ordenen Congregatio Fratrum Alexianorum Cellitarum, midlertidig styrte etter at Matthias' far døde. Matthias fikk også en utdannelse innen musikk, trolig av abbed Dieudonné de Raick som vara organist i Leuven.

I 1741 ble han organist i Sankt Peterskirken i Leuven, mens hans seks år yngre bror Andreas Jozef tok over klokkestøperiet og ble en av det attende århundres store mestere. Matthias van den Gheyn giftet seg i 1745 og fikk sytten barn.

Samtidige krønikeskrivere beskriver ham som den beste organisten fra denne pereioden, og i tillegg komponerte han ikke bare for orgel og cembalo, men også for carillon. I en kopi fra 1862 er femten av hans arbeider for carillon blitt bevart. Spesielt de elleve preludiumene er fremdeles en del av standardreportoiret for klokkespillere, og disse har gitt ham navnet «klokkespillets Bach». I 1995 ble hans eget partitur for disse komposisjonene gjenfunnet, og de befinner seg i universitetsbiblioteket i Leuven.

Matthias fortsatte å arbeide i klokkestøperiet til broren Andreas Jozef som rådgiver innen godkjenning av klokkene. Sammen med onkelen Peter VI Vanden Gheyn deltok han da 29 klokker for klokkespillet til Nijmegen ble støpt i 1738, og i 1774 støpte han et klokkespill på 40 klokker til Val Saint Lambert. Dette ble Collegiale Saint-Barthélemy i Lieges eiendom i 1804.

Verk

  • Fondements de la basse continuë, Utrecht, 1998 (faksimile av utgaven fra 1764)
  • Preludia voor beiaard, Leuven, 1997
  • Fugen, Veurne, 1991
  • Morceaux fugués, Veurne, 1985
  • Collection d'oeuvres composées par d'anciens et de célèbres clavecinistes flamands, Brussel, 1877
  • Morceaux fugués, Brussel, 1865