Herman van Vliet

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Herman van Vliet var en nederlansk organist og komponist som ble født i polderne øst i Zuid-Holland 17. januar 1941 og døde i Amersfoort 25. mai 2018. Minneordet som Marco den Toom skrev beskriver ham som en mann med en markant personlighet, «den siste mohikaner» ble han ofte kalt. Det var Jan Zwart, Feike Asma, Piet van Egmond, Klaas Jan Mulder og Herman van Vliet. van Vliet var levende opptatt av, og full av planer, for utgivelse av noter og CDer helt til det siste, og skeptisk med hensyn til den generelle orgelkulturen i 1992: «Jeg hører ofte unge organister som teknisk sett er virtuose, men de rører meg ikke følelsesmessig. Vi har gått for langt når det gjelder å sette utførelsen sentralt.» (Op de orgelbank, 1992).

Han delte også mange norske kantorer og organisters bekymring i sine tanker om den den nederlandske orgelkulturen: «Menneskene kommer ikke mer, uansett hva du gjør». Selv om han spilte Giovanni Morandi og Mons Leidvin Takle fra tid til annen likte han ikke å drive med det han mente var popkultur. Han brukte deres verk som kontrast i sammenheng med Bach eller en stor symfoni. van Vliet var også en perfeksjonist, noe som ofte kan ha stått i veien for at hans koralbearbeidelser kunne bli utgitt. Flere er utgitt i ulike versjoner. Under konserter visste han også å overraske tilhørerne med unike registreringer, og under en Widor-konsert i Leeuwarden i 1980-årene ble han overrasket over at det ikke var noen kobling mellom hovedverk og oververk (korriger meg gjerne!). Etter en del grubling ble problemet løst ved at registrantene spilte med (noe ingen måtte få vite om!), og han oppnådde det han ønsket med hensyn til klang.

Kilder

Henta frå «https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Herman_van_Vliet&oldid=172252»