Haugebevegelsen satte dype spor i Amerika

Haugebevegelsen satte dype spor i Amerika er en artikkel som Torbjørn Greipsland la ut på sin Facebookside i august 2022.

Innledning

Jeg visste tidlig at Olav Golf hadde tatt den filosofiske doktorgrad med tema «Red Wing Seminarium: et haugiansk skoletiltak i Amerika : forhistorie og pionertid frem til 1885». For i flere år traff jeg ham på årsmøtene i Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening og pratet mye med han om norsk utvandring. Dessuten var han gift med ordførerdatter Marit fra min hjembygd Holum.

Men jeg tenkte en doktoravhandling om en høyskole i USA, ikke blant de mest kjente, er litt for avansert for meg og for snevert i tema. Men deri tok jeg feil. Jeg burde jo ha skjønt at doktoravhandlinger kan være altomfattende, slik doktoravhandlingen til Ingrid Semmingsen «Veien mot vest», nesten tusen sider, er. (Ikke helt altomfattende er den, hun skrev lite om borgerkrigen, jeg husker hun sa i en forelesning at hun likte ikke krig, ingen protesterte på det, men man må nå likevel skrive om krig. Hun har ikke med ett eneste ord om de grusomme dødsleirene et par hundre norske soldater kom i, glemte å få med hvem som vant krigen, hadde ikke med noe om de langt over tusen norskamerikanske misjonærene som ble sendt ut til andre land, enda de satte spor i lokalmiljøet både når de reiste ut og når de kom tilbake).

Pensjonisten tok en doktorgrad

Så fortelles det at Olav Golf var på besøk i biblioteket ved St Olavs College i Northfield, Minnesota. Han skulle være der en tid og spurte om han kunne få en fast plass. Men fikk til svar at det bare var for doktorgradsstudenter. Han måtte godta svaret. Men fast plass ville han gjerne ha for å oppbevare bøker mm på ett sted mens han var i USA. Da var det én ting å gjøre, ta en doktorgrad. Som tenkt så gjort.

Som pensjonist satte han i gang og fikk etter fem års arbeid sin filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1995, 73 år gammel. Temaet er «Red Wing Seminarium : et haugiansk skoletiltak i Amerika : forhistorie og pionértid frem til 1885».

Nå har jeg lest avhandlingen på 250 maskinskrevne A4-sider, og synes den er svært interessant og opplysende. En del hadde jeg vært borti før i bøkene til Semmingsen, Odd Lovoll og Sverre Mørkhagen, og ikke minst Golfs egen bok om Elling Eielsen. Han var smeden fra Voss som ble kjent forkynner i Norge og Sverige og Danmark, til og med på Slottet i København. Han emigrerte i 1839.

Elling Eielsen

Elling Eielsen ble ordinert til prest i 1843 og ble dermed den første norske prest i USA. Så dannet han det første norske kirkesamfunn i Amerika i 1846, Evangelical Lutheran Chuch in America (Eielson Synod).

Så står spørsmålet om nødvendigheten av å etablere et utdanningssted for prester sentralt i Golfs avhandling. For haugianerne var jo lekfolk. Var det nødvendig med en presteutdannelse? Og kunne man ansette prester for eksempel fra Den norske kirke (statskirken) som prest i et haugiansk kirkesamfunn i USA? Noen var klart for å etablere et eget presteseminar, flere og flere etter hvert. Eielsen selv ble mer og mer positiv til det fordi han skjønte menighetene må ha prester og ikke bare forkynnere. Men noen var sterkt imot nærmest alt som hadde med prester å gjøre. Mye av den motstanden hadde de med seg fra Norge der vi kjenner vel til mange presters klare motstand mot Hans Nielsen Hauge.

En skrev i et innlegg med utgangspunkt i opplysning fra haugianere i Norge, om «hvor meget ondt de lærde hadde utrettet «høiskoler ere vide Porter til Helvede. (Også sitert i Hauges tidsskrift «Christendommens Lærdoms Grunde», 1800.

Eielsen var imot at prestene skulle bære embetsdrakt som prestene i høykirkelige Den norske synode gjorde, det stod ikke noe i Bibelen om at Jesus og apostlene brukte prestedrakt,. I USA la Den norske synode mer vekt på å bruke norsk språk enn haugianerne gjorde. I en kirkekonstitusjon stod at barn skulle opplæres i begge språk, men i morsmålet først. Da Eielsen gikk på beina til New York ( i alle fall en av veiene) for å få trykt Pontoppidans forklaring og Luthers lille katekisme, skulle den første være på norsk, den andre på engelsk.

Ellers var uenighet mellom Den norske synode og haugianerne stor når det gjaldt synet på slavehold. Golf siterer Brynjar Haraldsø, som hevdet at flertallet av prestene i Den norske synode mente at «det i seg selv ikke er synd å holde slaver». Eielsen og andre haugianer mente derimot : «Vi forenede frasiger os aldeles den skræksomme Synd at give vort Bifall til Slavehandelen; men heller bruge al mulig flid i at bevirke og understøtte dennes Motstand, til Negernes Frihed».

Lyktes i Red Wing

Fra 1850-tallet og utover ble det gjort forsøk i både Chiacago og Lisbon på å etablere presteutdanning, men begge tiltakene ble nedlagt etter kort tid, mest pga økonomi. Kanskje også på grunn av Eielsens manglende lederegenskaper. Men så ble det satset for fullt på å legge utdanningsstedet til Red Wing i Minnesota. Første kullet begynte høsten 1879 og snart var det over hundre studenter til sammen. Bare et mindretall gikk på en to-årige linje for å bli prest, mens de fleste valgte en tre-åring college-udannelse med et vidt spektrum av fag. Det var en nøye undersøkelse av om søkerne til presteutdannelsen hadde gjennomgått en «sand omvendelse».

Betydde mye

De nyutdannede prestene fikk raskt tilbud om å bli ansatt i den og den menigheten. Men noen ble også misjonærer, slik Halvor Ronning fra Bø i Telemark ble, omtalt av Gracia Grindal i boka «Helt til jordens ende. 1000 norskamerikanske misjonærer». Også broren Nils N. Ronning fikk sin utdannelse her, og ble en kjent forfatter. Ingen tvil, seminaret betydde mye for mange og for menighetene som fikk ansatt prester de hadde tillit til.

Golf skriver at i 1870-årene var det bare rester igjen av den haugianske bevegelsen i Norge. Men i Amerika var den haugianske synode i vekst. I 1873 hadde den 20 prester, og ca. 60 menigheter og ca. 7 000 medlemmer. Seminaret ble nedlagt i 1917 da flere norske kirkesamfunn slo seg sammen.

Olav Golf sammenligner haugianismens stilling i Norge og i USA. Det er svært interessante sammenligninger. En av konklusjonene er: Det var flere kvinner i Norge enn i USA som hadde lederstillinger og forkynneroppgave i haugebevegelsen på 1800-tallet.

Lettlest

Da det gikk mot slutten av lesningen, slo det meg: Golf bruker ikke fremmedord! Det er svært uvanlig, ikke minst i en doktoravhandling. Men det viser at pedagogen Golf ikke glemte den side av seg da han skrev doktoravhandlingen. Og helt utenkelig er det heller ikke at det var hans lærerkone Marit som passet på at språket ble lettlest.