Harald Rise og norske komponister

Harald Rise og norske komponister var Postludium i tirsdagssendingen 27. august 2024. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

Velkommen til kveldens Postludium. I kveld er alle komponister, orgler og også organisten i programmet norske.

Martin Andreas Udbye

Foto: Gravering etter foto av Johan H. H. Rostad

Ilen kirke der Jensen-orgelet fra 1889 befinner seg

Cato Edvardsen (2009)

Rieger-orgelet fra 1997 i Bergen domkirke

Joseph Battaglia (2009)

Harald Rise er fellesnevneren for kveldens musikk. Han er organist, musikkviter og professor emeritus. han var seksjonsleder for orgel- og kirkemusikkutdanningen ved institutt for musikk på NTNU i Trondhjem. Der underviste han i solistisk og liturgisk orgelspill, orgelkunnskap, musikkhistorie og musikkvitenskap.

Rise ble født i 1956, og fikk sin utdannelse innen kirkemusikk og orgel ved Norges musikkhøyskole. I 1981 debuterte han som orgelsolist, og turnerte deretter både som solist og akkompagnatør i Europa og Nord-Amerika. Etter mastergrad og debut fortsatte han innen akademia og forsvarte i 2002 en doktorgradsavhandling med tittelen Orgelet og impresjonismen. En studie av impresjonistiske aspekter i orgelverker av Maurice Duruflé. Fra 2015 er han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

I tillegg til udannelsen jeg allerede har nevnt, har han også hatt opphold i Paris og London der han har studert orgelinterpretasjon med Daniel Roth og David Sanger. Rise har spilt inn flere album med orgelmusikk av blant annet Ludvig Nielsen, Kjell Habbestad, Louis Vierne og Johann Sebastian Bach. Et annet verk fra hans hånd kom i 2020 og omfatter en bok og en CD med norske komponister, den er kalt Orgelportretter fra Trondheim : orgelkulturen i konsentrat. Dette har vært en viktig inspirasjon for kveldens Postludium.

Martin Andreas Udbye er kveldens første komponist. Han ble født i Trondhjem i 1820, og døde der i 1889. Hele livet arbeidet han i byen, som organist i Hospitalskirken og i Vår Frue kirke, og som sanglærer på Katedralskolen i tillegg til at han komponerte for ulike instrumenter, kor og scene.

Han lærte noter da han var rundt ti år, og begynte å studere fiolin. Udbye lærte seg selv å spille cello og orgel. Trolig fikk han anledning til å arbeide mer med orgelet i tiden fra da han seksten og et halvt år gammel ble huslærer hos sognepresten i Sparbu. I 1838 flyttet han tilbake til Trondhjem der han hadde fått en lærerstilling, og seks år senere ble han ansatt som organist i Hospitalskirken. På denne tiden hadde han på egenhånd begynt å studere harmonilære, og samtidig begynte hans komposisjoner for cello og klaver, i tillegg til romanser og mannskorsanger, å bli mer kjent.

Fra 1851 studerte han orgel med Carl Blecker og komposisjon og teori med Moritz Hauptman i Leipzig. Der komponerte han en rekke studieverk, og dessuten flere sanger for mannskor, han fikk også utgitt en strykekvartett på forlaget Schuberth. Dermed ble Udbye den første norske komponist som fikk et større kammermusikalsk verk utgitt i Tyskland.

Høsten 1852 ble han ansatt som sanglærer ved Latinskolen, og der vokste samarbeidet med skolens rektor, Carl Müller, frem. Det resulterte i flere musikkdramatiske arbeider og korverk, blant annet Norges første opera, Fredkulla.

I 1857 ble han etter manges mening forbigått ved ansettelsen da domorganist Johan Christian Tellefsen døde. Etter dette søkte og fikk Udbye statens studie- og reisestipend. Det brukte han til et studium i Dresden og ellers studier i kirkemusikk i ulike bayerske byer.

I 1869 etterfulgte han Lindeman som organist ved Vår Frue kirke, men sykdom gjorde at han måtte trekke seg tilbake i 1885, og han døde fire år senere.

Orgelet vi får høre har trolig også Udbye spilt på. Det ble bygget av Peter Adolph Albrechtsen i 1841. Albrechtsen fikk sin utdannelse hos Marcussen & Reuter i Aabenraa, og blant de 26 orglene han bygget i Norge er dette et av de største enmanualige. Opprinnelig hadde det ti stemmer og ingen pedal, men det fikk trolig sine to pedalstemmer tilføyd av Paul Christian Brantzeg i 1858. Det har nå en manual, tolv stemmer og pedal. I 1934 ble det solgt til Logtun kirke på Frosta, uten fasaden, men aldri gjenoppbygget der. I 2009 kom det tilbake til Hospitalskirken, og Brødrene Torkildsen måtte da rekonstruere mange tapte deler, i tillegg til orgelhuset og belgverket. Ved dette arbeidet bemerket man at pipeverket holder høyere kvalitet enn andre bevarte Albrechtsen-orgler.

Vi får nå høre Rise spille Udbyes Fire koralforspill, opus 36-37 – «Andantino», «Adagio», «Andante» og «Allegro moderato»

Fra Martin Andreas Udbyes koralpreludier skal vi over til den som etterfulgte Johan Christian Tellefsen som domorganist i Nidaros i 1857, Just Riddervold Lindeman. Han ble født i Trondhjem i 1822 og døde under en gudstjeneste i Nidarosdomen i 1894.

Han var en organist og komponist som kom fra musikerslekten Lindeman, og den yngste i søskenflokken. Faren Ole Andreas var en av hans lærere, og i 1840 reiste Just til hovedstaden for å studere ved universitetet. Der ble han også undervist av broren Ludvig Mathias i orgel og klaver. Våren 1847 sluttet han å studere ved universitetet for å bli profesjonell musiker. I noen år arbeidet han som musikklærer og pianostemmer i hjembyen, før han reiste til Kristiansand via Kristiania. I Kristiansand ble han i 1853 ansatt som organist. Fem år senere fikk han stillingen som domorganist i Nidarosdomen, og den hadde han frem til han døde på orgelkrakken septuagesimasøndagen 21. januar i 1894.

Lindeman ville også komponere, og Halfdan Kjerulf omtalte ham i 1851 som en flink og talentfull komponist da han fikk utgitt et hefte med Romancer uden Ord. Året etter oppførte han sin fiolinsonate sammen med fiolinisten Fredrik Ursin i Kristiania. Lindeman søkte om statens studie- og reisestipend i 1863, og la da ved Fantasi for klaver over norske melodier og en orgelfantasi. Han fikk stipendet og oppholdt seg fire måneder i København året etter. Der studerte han sang- og undervisningsmetoder, i tillegg til at han tok timer i komposisjon med Niels W. Gade. Våren etter reiste han til Dresden der han fikk fremført komposisjoner arrangert for orkester.

Et lite sidespor er Bakklandstillegget fra 1859. Det er en samling salmer som Bakke menighet brukte i tillegg til salmene fra den alminnelige salmeboken. Flere av de ekstra salmene var fra Lindemans hånd, og melodiene er visst ukjente for de fleste nå. Kanskje disse salmene kan hentes frem og spilles inn, eller brukes i hvert fall?

Orgelet vi får høre er tidlig-romantisk og befinner seg i Ilen kirke. Det er bygget av Claus Jensen fra Schleswig-Holstein, og stod ferdig i 1889. Orgelet er det eneste av hans større som er bevart i nesten original tilstand. Det regnes blant de fremste orgler i Norden, og bare mindre restaureringer har funnet sted frem til Brødrene Torkildsens i 2018-'19. Det har to manualer og 18 stemmer.

Verket vi får høre er Lindemans Variasjoner over et tema av Händel som han komponerte i 1896. Det er hentet, det vil si temaet er hentet fra operaen Rinaldo.

Just Riddervold Lindemans variasjoner over et tema av Händel, spilt av Harald Rise.

Fra Lindeman skal vi til kveldens siste komponist, Kjell Habbestad, som ble født i Bømlo i 1955. Han er professor emeritus ved Norges musikkhøyskole der han underviste i musikkteori og komposisjon frem til 2022. Han studerte kirkemusikk fra 1975 til '79, og tok deretter diplomeksamen i komposisjon i 1981 også det ved Norges musikkhøyskole. Hans lærere var Finn Mortensen, Olav Anton Thommessen og Lasse Thoresen. Etter studiene arbeidet han som organist, deretter som lektor i teorifag ved Bergen Musikkonservatorium, før han ble førsteamanuensis ved Østlandets Musikkonservatorium. Fra 1996 ble han ansatt som førsteamansuensis ved sitt alma mater, og fra 2012 til 2022 var han professor samme sted.

Habbestads verksliste er på mer enn 100 opus. De spenner fra korverk til operaer, oratorier, kammermusikk og musikk for ulike instrumenteringer. Flere av vokalverkene har libretto av valldølen Paal-Helge Haugen, mens sanger blant annet har tekster av Olav H. Hauge. I år kom hans siste utgave, foreløpig, albumet Songar om kjærleik. Grunnen til at jeg nevner det er at han der har med seg en del av Habbestad-ensemblet, sine tre voksne barn, Ida, Ingvild og Erlend, i tillegg til mezzo-sopranen Marianne Beate Kielland, barytonen Halvor Festervoll Melien og pianisten Nils Anders Mortensen. Det ensemblet teller ganske mange fler, for også barnebarn er en del av det.

Verket som skal få avslutte kvelden er hans Allmakts Gud og kjærleiks Fader. I følge komponisten er det inspirert av Widor, og her får vi høre Harald Rise tolke det verket på Rieger-orgelet i Bergen Domkirke. Orgelet ble bygget i 1997, og har 61 registre, tre manualer og pedal. For min del fortjener dette verket, akkurat som fler av de andre i kveld, å bli hørt med hodetelefoner så romklangen kan bli med. Med Allmakts Gud og kjærleiks Fader av Kjell Habbestad, spilt av Harald Rise, sier jeg takk for følget i kveld og ønsker dere velkommen tilbake kommende tirsdag.

Kjell Habbestad – Allmakts Gud og kjærleiks Fader

Spilleliste

• Martin Andreas Udbye: Fire koralforspill, opus 36-37, spilt på Albrechtsenorgelet fra 1841 i Hospitalskirken. Fra albumet Organ portraits (2020):
  • «Andantino», «Adagio», «Andante» og «Allegro moderato»
• Just Riddervold Lindeman: Variations on a theme by Händel, spilt på Jensen-orgelet fra 1889 i Ilen kirke. Fra albumet Organ portraits (2020)
• Kjell Habbestad: Allmakts Gud og kjærleiks Fader, spilt på Rieger-orgelet fra 1997 i Bergen domkirke. Fra albumet Gaudeamus. Organ works by Kjell Habbestad (2012)