Grieg på orgel

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Edvard Grieg.
Foto: Karl August Anderson/Wikimedia commons
Hovedorgelet i Oslo domkirke.
TormodF / Wikimedia commons (2012)

Postludium: Grieg på orgel var en del av tirsdagssendingen 26. juli 2022. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

Velkommen til det siste Postludium i juli 2022. Det blir et norsk program, med Grieg i fokus. Jeg har valgt å gå mot det jeg ofte erfarer fra andre kanaler, og har funnet frem komposisjoner transkribert for orgel.

Grieg levde fra 1843 til 1907 og var nært knyttet til norsk folkemusikk. Han komponerte innenfor romantikken, og kanskje da spesielt nasjonalromantikken der han ønsket å skape en ny norsk tonekunst inspirert av folkemusikken.

Kveldens første stykke er den andre av tre satser i hans opus 19, Folkelivsbilleder, og den heter «Brudefølget drar forbi». Disse tre humoreskene ble skrevet for piano i årene 1869 til 71, og Magne H. Draagen gjorde innspillingen vi skal få høre på Steinmeyerorgelet i Nidaroskatedralen i 2021. Det samme året gikk han av etter ni år som domkantor i Nidarosdomen for å bli ny Michelkantor i St. Michaelis-kirken i Hamburg. Draagen har studert ved Norges Musikkhøyskole, blant annet under Terje Winge og Kåre Nordstoga. Orgelet han spiller på ble bygget i 1930, og ble da satt opp i kirkens nordre tverrskip med 127 stemmer. I 1962 ble det redusert og faktisk delt i to. En del ble flyttet til vestveggen, under Rosevinduet, mens deler av det ble satt opp øst i kirken som kororgel. I 2014 ble det igjen samlet til ett orgel på vestveggen, restaurert av Orgelbau Kuhn.

Magne H. Draagen, «Brudefølget drar forbi», fra Griegs op. 19 spilt på Nidarosdomens Steinmeyer-orgel.

Nå skal vi straks få høre to satser fra et av hans mest kjente verk, suiten Fra Holbergs tid, op. 40. Den ble komponert for klaver i 1884 i sammenheng med 200-årsjubileet for Ludvig Holbergs fødsel. Grieg baserte seg på den stiliserte, franske dansesuiten fra 1700-tallet her, og fra denne skal vi få høre de to siste satsene, «Air» og «Rigaudon».

Den som skal spille er en av forrige organists lærere, domorganist Kåre Nordstoga. Nordstoga kommer fra Telemark, og studerte også ved NMH. Der hadde han lærere som Kaare Ørnung i klaver, Søren Gangfløt, Magne Elvestrand og Bjørn Boysen i orgel. Nordstoga debuterte i Oslo Domkirke i 1978, og har siden 1994 vært domorganist der.

Ryde & Berg-orgelet i Oslo domkirke som han skal spille på ble innviet i 1997, og har ca 3600 piper.

4. sats, «Air», og 5. sats, «Rigaudon», fra suiten Fra Holbergs tid. Spilt av Kåre Nordstoga på Ryde & Berg-orgelet i Oslo Domkirke.

Det neste stykket tar oss tilbake til Nidarosdomen, Steinmeyerorgelet og Magne H. Draagen. «Morgenstemning» er hentet fra et annet av Griegs mest kjente verk, faktisk to: Hans opus 23, og hans opus 46, Peer Gynt-suite. Det er litt ulikt plassert, i op. 23 har det fått nummer 13, og i op. 46 er det den første satsen. Opprinnelig så er det skrevet for 2 fløyter, 2 oboer, 2 klarinetter, 2 fagotter, 4 valthorn, 2 trompeter, i tillegg til pauker og strykere, mens det i 1888 også ble utgitt versjoner for 2- og 4-hendig piano. I op. 23, scene-musikken til Peer Gynt, så skal musikken beskrive en soloppgang i ørkenen, men er det virkelig bare DET som beskrives her? Hør og døm selv:

«Morgenstemning» spilt av Magne H. Draagen på Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen.

Vi nærmer oss slutten, det er to stykker igjen, og de blir begge spilt av en og samme organist, men på to ulike orgler. Organisten er Bjørn Andor Drage fra Saltdal i Nordland. Han ble utdannet ved Norges musikkhøgskole og debuterte i Oslo Konserthus i 1984. Drage har vært domkantor i Bodø, dirigent og kunstnerisk leder for Bodø Sinfonietta. Han er professor i orgel ved Musikkonservatoriet i Tromsø og professor ved Høgskolen i Bodø.

Han skal spille Griegs «Springdans», og her har jeg dessverre ikke noe opusnummer. Trolig var dette opprinnelig skrevet for klaver, men det vil bli fremført på Klais-orgelet i Reykjaviks Hallgrimskirkja som ble innviet i 1992. Orgelet har fire manualer og pedal.

«Springdans», spilt av Bjørn Andor Drage på Klais-orgelet i Hallgrimskirkja i Reykjavik.

Det siste stykket kommer fra Griegs op. 54, Lyriske stykker, og er den 4. av 6 satser der, «Notturno». Det er jo italiensk for nocturne, så hvem vet, han kan ha drømt seg bort til Italia når han skrev dette en gang etter 1885. Det ble opprinnelig skrevet for piano, som så mange andre stykker i kveld. Drage spiller her på Jørgensenorgelet i Ålesund kirke som skal være ett av de største i Norge med sine 70 registre, og med denne nocturnen takker jeg for følget i kveld.

«Notturno», 4. sats fra op. 54, Lyriske stykker, spilt av Bjørn Andor Drage på Jørgensenorgelet i Ålesund kirke.

Spilleliste

  • «Brudefølget drar forb»i fra Folkelivsbilleder, Op. 19, 2. sats. Spilt på Steinmeyerorgelet i Nidaroskatedralen av Magne H. Draagen. Opptak fra 2021 via youtube,
  • Fra Holbergs tid, op. 40, spilt av domorganist Kåre Nordstoga på orgelet i Oslo Domkirke. Fra albumet The organ of Oslo Cathedral (2016):
    • 4. sats: «Air»
    • 5. sats: «Rigaudon»
  • «Morgenstemning», fra Peer Gynt suite nr. 1, op. 46, første sats, spilt på Steinmeyerorgelet i Nidaroskatedralen av Magne H. Draagen. Fra albumet The Steinmeyer organ in Nidaros Cathedral (2014),
  • «Springdans», spilt av Bjørn Andor Drage på Klais-orgelet i Reykjaviks Hallgrimskirkja. Fra albumet Edvard Grieg played on the Klais-organ (1993),
  • «Notturno», fra Lyriske stykker, op. 54, 4. sats , spilt av Bjørn Andor Drage på Jørgensen-orgelet i Ålesund kirke. Fra albumet Norwegian romantics (2011).