Lettestokk: Skilnad mellom versjonar
Hopp til navigering
Hopp til søk
s Lenke kvernhuset |
s Fleire lenker |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Lettestokken''' (lettetreet) er ein del av utstyret i ei vasskvern. | '''Lettestokken''' (lettetreet) er ein del av utstyret i ei vasskvern. | ||
Under [[Kvernhus|kvernhuset]] er kvernkallen festa til grunnstokken. I den eine enden kviler grunnstokken på ein stein e.l. I den andre enden heng grunnstokken i lettestokken. Lettestokken går gjennom golvet i kvernhuset og opp til ei løfteinnretning, t.d. med trekilar. Den øvste kvernsteinen, oversteinen, kviler på seglet øvst på kvernkallen. Oversteinen kan såleis løftast eller senkast saman med kvernkallen ved å slå på kilane i lettestokken. Avstanden og trykket mellom kvernsteinane kan dermed regulerast. På det viset kan mylnaren styre at mjølet blir passe fint. | Under [[Kvernhus|kvernhuset]] er [[Kvernkall|kvernkallen]] festa til [[Grunnstokk (kvern)|grunnstokken]]. I den eine enden kviler grunnstokken på ein stein e.l. I den andre enden heng grunnstokken i lettestokken. Lettestokken går gjennom golvet i kvernhuset og opp til ei løfteinnretning, t.d. med trekilar. Den øvste kvernsteinen, oversteinen, kviler på seglet øvst på kvernkallen. Oversteinen kan såleis løftast eller senkast saman med kvernkallen ved å slå på kilane i lettestokken. Avstanden og trykket mellom kvernsteinane kan dermed regulerast. På det viset kan mylnaren styre at mjølet blir passe fint. | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
Versjonen frå 14. februar 2025 kl. 07:40
Lettestokken (lettetreet) er ein del av utstyret i ei vasskvern.
Under kvernhuset er kvernkallen festa til grunnstokken. I den eine enden kviler grunnstokken på ein stein e.l. I den andre enden heng grunnstokken i lettestokken. Lettestokken går gjennom golvet i kvernhuset og opp til ei løfteinnretning, t.d. med trekilar. Den øvste kvernsteinen, oversteinen, kviler på seglet øvst på kvernkallen. Oversteinen kan såleis løftast eller senkast saman med kvernkallen ved å slå på kilane i lettestokken. Avstanden og trykket mellom kvernsteinane kan dermed regulerast. På det viset kan mylnaren styre at mjølet blir passe fint.
Kjelder
- Oddvar Moen, Hægeland møllehistorie 1918–2018, utgjeve av Hægeland sogelag, 2018, side 25–29