Evje og Hornnes: Skilnad mellom versjonar
s →Flora: redigert bildetekst |
s →Topografi: redigert bildetekst |
||
| Line 19: | Line 19: | ||
== Topografi == | == Topografi == | ||
[[Fil:Evje 301013 (3).jpg|miniatyr|høyre|Otra-dalføret med Evje tettsted i dalbunnen langs elva. | [[Fil:Evje 301013 (3).jpg|miniatyr|høyre|Otra-dalføret med Evje tettsted i dalbunnen langs elva. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | ||
Otradalføret preger topografien i kommunens sentrale deler. Landskapet er utforma av glasiale prosesser under siste istid, som har gitt dalføret en markert U-forma tverrprofil. 74 % av kommunearealet ligger mellom 300 og 600 moh, 4 % er over 600 moh og 22 % er fra 150 til 300 m. Under isavsmeltinga ble store mengder sand og grus transportert og avsatt i dalførene. Disse løsmassene finner en som [[sidemorene]]r i liene og som markerte elveterasser med furumoer i dalbunnen langs [[Otra]] og [[Dåsåna]]. På disse finsedimentære sandjordterassene finner en de beste jord- og skogbruksarealene i kommunen. Her finner en spor av bosetning og jordbruk helt fra [[yngre jernalder]]. Mange av [[smeltevannsavsetning]]ene i [[Dåsvannsdalen]] er svært typiske og godt bevarte formasjoner, og er derfor svært verneverdige. | Otradalføret preger topografien i kommunens sentrale deler. Landskapet er utforma av glasiale prosesser under siste istid, som har gitt dalføret en markert U-forma tverrprofil. 74 % av kommunearealet ligger mellom 300 og 600 moh, 4 % er over 600 moh og 22 % er fra 150 til 300 m. Under isavsmeltinga ble store mengder sand og grus transportert og avsatt i dalførene. Disse løsmassene finner en som [[sidemorene]]r i liene og som markerte elveterasser med furumoer i dalbunnen langs [[Otra]] og [[Dåsåna]]. På disse finsedimentære sandjordterassene finner en de beste jord- og skogbruksarealene i kommunen. Her finner en spor av bosetning og jordbruk helt fra [[yngre jernalder]]. Mange av [[smeltevannsavsetning]]ene i [[Dåsvannsdalen]] er svært typiske og godt bevarte formasjoner, og er derfor svært verneverdige. | ||
Versjonen frå 24. desember 2014 kl. 08:14
Evje og Hornnes er en kommune i Aust-Agder. Den grenser i nord mot Bygland, i øst mot Froland og Birkenes, i sør mot Iveland, Vennesla og Marnardal, og i vest mot Audnedal og Åseral. Kommunen dekker 561 kvadratkilometer og hadde 3 397 innbyggere ved starten på 2010. 1. juli 2014 var innbyggertallet steget til 3 542.
Evje og Hornnes ble slått sammen til en kommune 1. januar 1960. Ved sammenslåingen hadde Evje 1 646 innbyggere. 1. januar 1986 ble området Lislevand (gnr. 125) i Birkenes lagt til Evje og Hornnes, og kommunen fikk den utstrekning den har i dag.
Natur og landskap
Kommunen har et areal på 561km² med variert natur og biologisk mangfold. Terrenget veksler mellom flate furumoer og jordbrukslandskap nede i dalbunnen langs Otra til bratte, skogkledte lier og snaufjell. Tre store vassdrag berører kommunen: Otravassdraget, Mandalsvassdraget og Tovdalsvassdraget. Furu og bjørk er hovedtreslagene i kommunen, men noen steder finner en også gran, og varmekjære arter som lind, alm og barlind. Kommunen er rik på gamle kulturlandskap og har flere særegne kulturminner etter gruvedrift og den smalsporede Setesdalsbanen.
Klima og fauna
Lokale terrengforhold gjør at klimaet varierer og er det en kaller «lokalklimadominert». Normalt har er det kalde vintre (÷10° til ÷20° C) og varme, tørre somre (+20° til +30° C). Hele kommunen er vanligvis snødekt om vinteren. På Byglandsfjord (i Bygland, nær kommunens nordre grense) er normalnedbøren 1205 mm i året og middeltemperaturen målt til 5,7° C.
Det vekslende terrenget gir gode forhold for dyre- og fuglelivet. Kommunen har en stor elgbestand, og mye hjort og rådyr. Beveren er tallrik langs vann og vassdrag, og gaupa har formert seg i området i de siste år. Det finnes rype og skogsfugl som tiur og orrhane i heiene. De mange våtmarksområdene i kommunen er hekke- og trekkområder for en mengde arter av ande- og vadefugl, mens den sjeldne fiskeørna hekker på to-tre steder i Otra.
Flora
.jpg)
Det er flere steder med sjeldne planter og steder med store ulike antall plantearter. I Dåsvannsdalen finnes et område med den sjeldne kråkefotplanten grannjamne. Her finner en også Sørlandets eldste og største barlindskog, og den vernede Linndalen med 110 dekar edellauvskog. I den østre delen av kommunen ligger Røyrtveit naturreservat med urørt barskog, og i den sør-vestre delen Storslåtta myrreservat.
Bergrunn
Evje og Hornnes kommune ligger i det sørnorske grunnfjellsområdet der berggrunnen i hovedsak består av sure gneis- og granittbergarter. Gjennom den østre delen av kommunen strekker det seg et område med amfibolitt, ca. 35 km langt og 10-15 km bredt, med en mengde pegmatittganger. Pegmatitten er internasjonalt kjent for et høyt innhold av ulike mineraler, ofte i store krystaller. Flere steder i amfibolitten finnes også malmsoner med sulfider av jern, kobber og nikkel.
Topografi
.jpg){kind=link}
Otradalføret preger topografien i kommunens sentrale deler. Landskapet er utforma av glasiale prosesser under siste istid, som har gitt dalføret en markert U-forma tverrprofil. 74 % av kommunearealet ligger mellom 300 og 600 moh, 4 % er over 600 moh og 22 % er fra 150 til 300 m. Under isavsmeltinga ble store mengder sand og grus transportert og avsatt i dalførene. Disse løsmassene finner en som sidemorener i liene og som markerte elveterasser med furumoer i dalbunnen langs Otra og Dåsåna. På disse finsedimentære sandjordterassene finner en de beste jord- og skogbruksarealene i kommunen. Her finner en spor av bosetning og jordbruk helt fra yngre jernalder. Mange av smeltevannsavsetningene i Dåsvannsdalen er svært typiske og godt bevarte formasjoner, og er derfor svært verneverdige.
Historie
.jpg)
Eldre steinalder
Vårt land var dekket av is fram til for ca 14 000 år siden da fjellene ved Lista og Lindesnes kom til syne. Kysten av Aust-Agder og Telemark var isdekket til for ca 11 000 år siden. De første menneskene begynte å vandre i Setesdalsheiene for om lag 9000 år siden. Jakt og fangst var de viktigste gjøremålene. Ikke minst gav reinen med faste, årlige trekkruter en sikring av tilværelsen. Fra heiene er det registrert boplasser fra steinalderen som er over 7000 år gamle. Disse menneskene var nok ikke bofaste, men veidefolk på vandring.
Yngre steinalder
I yngre steinalder (3500-1800 f.Kr.) nådde jordbrukskulturen Setesdal. Det største steinalderfunnet i Evje og Hornnes fram til 1970, var 37 skrapere John N. Hornnes fant i en åker på Hornnes i 1888. Funnet er datert til ca 1800 f. Kr. og regnes som et klart vitnemål om at jordbrukskulturen hadde nådd Hornnes i yngre steinalder. Så langt tilbake ble jordbruket trolig drevet på nomadisk vis, med svedjebruk. Steinaldermenneskene brant skogen, dyrket korn i 2-3 år, og flyttet så til et nytt sted. Husdyrene ble drevet fra beite til beite.
Bronsealder
Det er få eller ingen sikre funn fra bronsealderen i Evje og Hornnes. Men omfattande arkeologiske utgravinger på Moi i Bygland (2007) har dokumentert kontinuerlig bosetning i Setesdal helt tilbake til yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.). I Spor i Setesdalsjord skriver Leonhard Jansen at fast bosetning etter alt å dømme kom først nede i dalføret, på de store flatene i Bygland og Valle som ligger 200-300 m.o.h. Det kan være en rimelig antagelse at det samme da skjedde i Evje og Hornnes, og at det også her gjennom bronsealderen bodde noen folk fast og drev med jordbruk på flatene nede i dalbunnen langs Otra. Her lå den beste jorda, og den som var lettest å bruke: Gammel sjø- og elvebunn, morene og skrejord.
Eldre jernalder - den kjente gårdshistorien
Mer sikkert vet vi at det i de første hundreårene e.Kr. kom en sterkt utviklingsperiode. Vi fikk landnåm i Evje og Hornnes med oppdyrking og bosetning. Denne kjente gårdshistorien, med fast, permanent bosetning, strekker seg i hvert fall tilbake til det 4. hundreåret e.Kr. Den kjente Kongshaugen på Verksmoen i Evje antas å være fra de siste år i romersk jernalder, kanskje fra rundt år 350 e.Kr. Det svære byggverket, som må ha krevd store ressurser å få i stand, vitner om at menneskene som levde i bygda på den tiden var kommet godt over eksistensminimum.
Det finnes flere bygdeborger i Evje og Hornnes, blant annet på Horgeknipen på Senum, på Kleveknutten ved Hannås, på Kallshovet på Kallhovd og på Urdalsfjell i Åvesland mark. Det er vanlig oppfatning blant arkeologene, heter det i kultursoga for Evje og Hornnes, at borgene er fra folkevandringstid og sen romertid, kanskje rundt år 350 - 550 e.Kr. Bygging, vedlikehold og vakthold må ha krevd stort mannskap og en form for fast organisasjon. Trolig måtte folk samle seg på lokale bygdeting for å bli enige om slike prosjekter og hvordan de skulle gjennomføres. Det må derfor etter alt å dømme ha bodd ganske mange folk fast på og omkring disse stedene alt i folkevandringstiden.
Som nevnt kan vi trekke den kjente gårdshistorien i Evje og Hornnes tilbake til om lag år 300 e.Kr. Gårdane Moi, Evje (Prestegarden), Odde og Flåt har gravhauger, og er nok mellom de eldste i bygda. Gårder som Bjorå, Moseid, Fennefoss, Honne, Kjetså, Hannås og Hornnes (garden) er også gamle gårder. Senum lengst nord i Evje og Hornnes tror kjennerene også er en gammel gård. Tradisjonelt er disse første gårdene tidsatt til romersk jernalder (0-400 e.Kr.). Navnene, arkeologiske funn og plassering nede på den beste landbruksjorden i dalbunnen langs Otra kan tale for det.
Disse første gårdene var trolig veldig store. Grensene kan ha gått fra elva i dalbunnen og opp på heiene på hver side slik at byttet kom til å gå langs de høyeste heiene (vannskillet). Slik ble grensene for gården også grensene mot de som bodde i nabodalførene.
Etter at de eldste gårdene var ryddet langs Otra-elva, fikk disse gjerne "satelittgårder" med navn som endte på -land. Disse ble etter hvert selvstendige bruk. Disse gårdene lå bak de første gårdene langs elva, og mange av dem ble trolig til rundt 400-600 e.Kr. Det er mange slike gårder i Evje og Hornnes. Eksempler i Evje kan være Galteland og Rosseland. Eksempler i Hornnes kan være Birkeland og Tønnesland. På Birkeland er det funnet gravhauger som skal være fra opp mot år 600.
Yngre jernalder
Så kom etter dette igjen gårder enda lenger ut mot utkantene, med navn som ofte endte på -stad. Disse er tidfestet til år 700-1000 e.Kr. Skjeggestad og Gautestad i Evje og Fjellestad og Sutestad i Hornnes er noen eksempler. Fra denne tiden stammer funn av vikinggraver på gården Senum vest for Byglandsfjord (graver fra 800- og 900-tallet) og gården Bjorå i Evje (graver fra ca år 1000). Men mest berømt er Galtelandsteinen, en runestein som stod på Listeinsmoen (Verksmoen) i Rosseland mark. Steinen omtaler Arnstein, som er den aller første mannen i Evje og Hornnes vi kjenner navnet til. Trolig ble steinen reist rundt år 1016.
Mellomalder
Gardsnamn som ender på -støl tror man kom enda senere, rundt 1100-1200-tallet. Raustøl og Vikstøl i Evje er blant disse, og Bjørnestøl i Hornnes (som visstnok er et enda yngre navn).
Om levekårene i innlandsbygdene, som Evje og Hornnes, fra vikingtiden fram til 1300-tallet vet vi ikke så mye. Men midt på 1300-tallet kom den store pesten (Svartedauen) og andre ulykker. Folketallet i bygda sank dramatisk, kanskje ned mot det halve. Mange gårder ble liggende øde, og det ble en stans i nær sagt all utvikling. Noen gårder kom bare ut av bruk i noen få år. Andre i et par hundre år eller mer. Gården Håland i Evje er et eksempel på et sted der det knapt har vært bosetning etter Svartedauen.
Fram til ut i kristen mellomalder hadde trolig navnegårder som Galteland, Åsland, Odde, Evje (Prestegarden) og Syrtveit vært udelte. Men nå begynte en oppdeling av de større gårdene.
Evje og Hornnes-området var nok ikke et særlig velstående område i mellomalderen, med storbønder slik som det kunne være i andre deler av landet. Men da mye av jorda på andre kanter av landet i høymellomalderen og senmellomalderen kom inn under krone, adel og kirke, og bøndene ble leilendinger, så fortsatte bøndene i bygdene her for en stor del å være selveiere. Ikke på noe tidspunkt har det vært særlig mye leilendingsjord i Evje og Hornnes og bygdene rundt.
Nyere tid
Dagliglivet etter Svartedauen og framover mot år 1600 vet vi heller ikke så mye om. Men det er kjent at folketallet skjøt fart oppover da vi kom inn på 1600-tallet. Det trengtes mer plass. Gårder som hadde ligget øde siden 1300-tallet, kom igjen i bruk, og nye gårder ble ryddet og nye bosteder skapt. Man regner med at flere av de mindre gårdene i Hornnes ble ryddet etter år 1600.
Når bonden skulle gi fra seg eiendommen sin til neste generasjon, hendte det at gården ble delt på to eller kanskje tre av sønnene. Gårdsbrukene ble på det viset etter hvert mindre. Utover på 1700- og 1800-tallet var det ikke lenger så mye jord å dele på. De yngre bondesønnene, som ikke fikk farsgården eller en del av denne, måtte prøve å berge livet som tjenestefolk. De som ønsket å slå seg ned på en liten jordflekk, kanskje i forbindelse med at de stiftet familie, måtte helst sette seg ned som husmenn på annen manns jord. I Evje kom det en del husmannsplasser alt fra midten av 1600-tallet. I Hornnes var det særlig etter år 1800 at husmannsplassene kom.
Fram til år 1800 var Evje og Hornnes typiske jordbruksbygder. Det var ingen industri her, annet enn den som var knyttet til gårdsdrift (skogbruk, trelasthandel, kvernhus, m.v.). Men i 1803 kom Hans Nielsen Hauge til Setesdal og etter hvert til Fennefoss i Hornnes. Her så haugianerene muligheter i utnytting av vannkreftene i Fennefossen. De skaffet seg fallrettene i fossen i 1804, og fikk tillatelse til å sette opp papirmølle og vanlig kornmølle, og eventuell annen virksomhet. Det ble gjort store investeringer, og papirproduksjonen kom i gang i 1806. Papirmøllen ble lagt ned alt i 1813. Men den øvrige virksomheten ved fossen fortsatte, og bygdefolket fikk kornet sitt malt på møllen her til ut på 1900-tallet. Industrireisingen ved Fennefossen ble den første større næringen i Evje og Hornnes og hele Setesdal som ikke var knyttet til utnytting av jord.
Rundt 1840-1845 var det en liten gruvedrift etter kobber i "Koparhola" på gården Flåt i Flatebygd i Evje. Fra 1869 kom det i gang prøvedrift etter nikkel samme sted, og fra 1872 var det ordinær drift i Flåt nikkelgruve. På Verksmoen i Evje, ved Fennefossen, kom det tilhørende Evje nikkelverk. Gruvedriften fikk etter hvert store dimensjoner, og kom til å omforme det gamle bondesamfunnet i Evje til et industrisamfunn. Hornnes var fortsatt en typisk jordbruksbygd.
I 1896 kom Setesdalsbanen. Evje og Hornnes gikk nå inn i en ny tid både kulturelt og materielt. Fraktkostnadene ble sterkt reduserte, og driften i Flåt nikkelgruve kom i gang igjen, etter å ha vært stanset noen år. Sagbruksnæringen tok seg kraftig opp. Evje og Hornnes kom inn på tønnestavmarkedet. Abusland og Abusdal i Hornnes ble et lite senter for tønnestavproduksjon i landet. Det vokste opp en lang rekke bygdesager. De rike feltspatforekomstene som fantes i fjellet mange steder ble lønnsomme å drive ut. Mange store, og talløse små, gruver har vært i drift gjennom årene fram til i dag. Til sammen utgjorde de en stor industri med mange arbeidsplasser. Rundt jernbanestasjonen i Evje, der det før bare var furuskog, vokste tettstedet Evje fram, og er i dag blitt til kommunesenter for den sammenslåtte Evje og Hornnes kommune og et handelssenter for Setesdal og de indre bygdene.
Friluftsliv
.JPG)
I Setesdal fins et variert tilbud av friluftsaktiviteter. Fjellheiene på begge sider av dalen utgjør et variert turterreng. I Setesdal Vesthei kan en gå fra hytte til hytte ved å følge turistforeningens løypenett. Rutene er merka med røde T-er. De mest brukte turområdene i kommunen er Senumsmarka og Gautestad. Det er skiløyper med lysanlegg på Evjemoen, i Dåsnes og på Høgås mellom Flatebygd og Gautestad. I Flåt i Flatebygd er det skiarena med løypenett og skiskytebane, mens en hoppbakke er under bygging. I Høgås/Himmelsyna-området er det fra 1999 bygd opp et stort skianlegg med langt over 100 kilometer med oppkjørte løyper om vinteren. Om sommeren brukes løypenettet i Flåt som Evje Mineralsti. Stien knytter sammen seks pegmatittgruver (Landsverkgruvene), tilrettelagt for mineralsamling, og den nedlagte Flåt nikkelgruve. Hovedgruva Landsverk I (Jokelidgruva) inneholder over 60 ulike mineraler. Setesdal Mineralpark i Hornnes gir også et godt innblikk i kommunens spesielle mineralforekomster.
Elvelandskapet i kommunen gir gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Langs elver og vann er det mange fine badeplasser og muligheter for kanopadling. De som ønsker større utfordringer kan rafte eller padle i de mange stryka i Otra. Særlig er Syrtveitsfossen mye brukt til slike aktiviteter. Fra Evje og Byglandsfjord blir det organisert elvepadling, rafting, fjellklatring, terrengsykling og elg- og beversafari.
Jakt og fiske
Kommunen er en av de største «elgkommunene» på Sørlandet. I 1999 ble grunneierne samlet tildelt 280 elg, 14 hjort og 140 rådyr. Enkelte grunneiere driver jaktutleie for både hjortevilt og småvilt. I deler av Otra, i Byglandsfjord og i en rekke av heivatna er det tilrettelagt for fiske. Både i Otra og i flere vann på heiene er det aure. Nedenfor Fennefossen i Otra er det også abbor (kalt «sjebbe» lokalt) og kanadisk bekkerøye (utsatt i sidevassdrag). I Byglandsfjorden finnes en særegen, relikt innlandslaks «bleke».
Næringsliv og sysselsetting
Evje og Hornnes kommune ligger sentralt i indre Agder og er handelssenter og skolesenter for regionen. Kommunen har relativt god infrastruktur, og er tilrettelagt for næringslivsetablering. I 1998 var det 1 186 arbeidsplasser i kommunen, med kommunen, statlig tjenesteyting, varehandel og bygg/anlegg som de største. Varehandelen er den nest største næringen med 243 ansatte.
Forsvaret var lenge en av de aller største arbeidsgiverne i kommunen med base på Evjemoen. Det aller meste av Forsvarets aktivitet ble lagt ned i 2002, og ca 220 arbeidsplasser forsvant.
Kommunen arbeider fortløpende med næringsutvikling, og deltar i Setesdals Næringsfond. Sammen med virkemidler fra stat og fylke legger dette grunnlag for utvikling av nye arbeidsplasser. Kommunen ligger i et område hvor det gis distriktspolitiske virkemidler gjennom Innovasjon Norge.
I de senere år har reiseliv og turisme vært et satsningsområde i kommunen. På grunn av kommunens naturgitte forhold - mineralrik berggrunn og natur - er mineralturisme og opplevelser i forbindelse friluftsliv viktige i kommunen.
Båtbygging har lange tradisjoner i Aust-Agder. Spesielt for Evje er det industrielle miljøet for bygging av plastbåter, en industri som sysselsetter ca 40 arbeidere og har en årlig produksjon på ca 300 båter.
Kultur og fritid
Evje og Hornnes kommune har et rikt kultur- og fritidstilbud. Kommunen samarbeider med Bygland kommune om kulturskole. Kommunen driver Evjemoen kino på Evjemoen. Her er det regelmessige filmframvisninger. I Furuly flerbrukshus på Verksmoen er Fabrikken ungdomsklubb. Området rundt Furuly er under utvikling til Furuly friluftspark. Det er satt opp skaterampe og klatrenett. Det er også en flott badestrand i området, og en utescene på en øy i Otra rett utenfor. På Verksmoen ligger også det kommunale biblioteket. På Fennefoss ligger Evje og Hornnes museum, Fennefoss.
Det er flere sangkor i bygda, blant andre Evje og Hornnes menighetskor og Evje og Hornnes bygdekor. Otra IL, med ti undergrupper, har et svært allsidig idrettstilbud til barn, ungdommer, voksne og eldre, og er Aust-Agders største idrettslag. Andre idrettsklubber tilbyr taek-won-doo, bowling og hestesport. Det er et aktivt skytterlag, pistolklubb og KRIK Evje og Hornnes driver godt ungdomsarbeid. Det er en lang rekke andre aktive lag og foreninger i bygda, som Evje Sanitetsforening, Hornnes Sanitetslag, Evje Blå Kors, Evje og Hornnes Mållag, Evje og Hornnes Sogelag, Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekorps, Evje og Hornnes Røde Kors og mange ulike religiøse foreninger.
Tusenårssted
Evje og Hornnes har to tusenårssteder, fordi kommunen er slått sammen av to tidligere kommuner. Det ene tusenårsstedet er ved Hornnes hjelpefengsel i Hornnes og det andre er på Verksmoen i Evje.
Valg i 2011
- Ap-lista i Evje og Hornnes 2011
- FrP-lista i Evje og Hornnes 2011
- Høgrelista i Evje og Hornnes 2011
- KrF-lista i Evje og Hornnes 2011
- SP-lista i Evje og Hornnes 2011
Kilder
- Leonhard Jansen m.fl., Spor i Setesdalsjord, artikkelsamling utgitt av Aust-Agder fylkeskommune og Setesdalsmuseet, 2014, s. 25-33 m.fl.
- Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, utgitt av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990, s. 27-76 m.fl.
- Leonhard Jansen, Setesdal, setesdølar, Eidsvoll og 1814, Råbyggjeserien nr. 3, hefte utgjeve av Setesdalsmuseet, 2014, s. 11-13