Haukelivegen: Skilnad mellom versjonar
Ny side |
s Kjelder |
||
| Line 9: | Line 9: | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
*[[Geir K. Hus]], ''[[E134 Haukelivegen]]'', utgjeve av Hus Bok & Avis, 2017, side 10–11 | *[[Geir K. Hus]], ''[[E134 Haukelivegen]]'', utgjeve av Hus Bok & Avis, 2017, side 10–11 og side 144–161 | ||
== Kart == | == Kart == | ||
[[Kategori:Veier]] | [[Kategori:Veier]] | ||
Versjonen frå 2. august 2026 kl. 20:58
Haukelivegen er vegen over Haukelifjell. Den offisielle nemninga i dag (2026) er E134.
Historie
Den fyrste ordentlege køyrevegen (kjerrevegen) over Haukelifjell blei ferdig i 1889. Men alt på 1870-talet kunne ein køyre med hest og kjerre på dei fyrste delane av vegen.
Ein tidleg pådrivar fyrst på 1800-talet var prosten Nils Hertzberg, som er blitt kalla «Haukelivegens far». Vegsjef Hans Hagerup Krag engasjerte seg personleg i utbygginga. Denne fyrste vegen var ikkje open om vinteren.
I 1960 tok arbeidet med å bygge heilårsveg over Haukelifjell til. I 1967 var det gjennomslag for Haukelitunnelen og frå vinteren 1967/1968 kunne vegen over fjellet brukast heile året. Den offisielle opninga var i 1968. Skipsreiar Ingvar Meling er blitt kalla «Heilårsvegens far».
Kjelder
- Geir K. Hus, E134 Haukelivegen, utgjeve av Hus Bok & Avis, 2017, side 10–11 og side 144–161