Langorv: Skilnad mellom versjonar
Hopp til navigering
Hopp til søk
Utvidet litt |
s Lenke stuttorv |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Langorv''' er det lange skaftet på ein langljå. Uttrykket blir også brukt om heile reiskapen med ljåen (ljåbladet) fastmontert. | '''Langorv''' er det lange skaftet på ein langljå. Uttrykket blir også brukt om heile reiskapen med ljåen (ljåbladet) fastmontert. | ||
Setesdølane brukte helst stuttorv når dei slo graset. Spesielt i heieslåtten var det mest praktisk. Det var fyrst mot slutten av 1920-åra eller kring 1930 at det blei noko mengder av langorva. Det var fyrst og fremst på jorda heime dei blei nytta. | Setesdølane brukte helst [[Stuttorv|stuttorv]] når dei slo graset. Spesielt i heieslåtten var det mest praktisk. Det var fyrst mot slutten av 1920-åra eller kring 1930 at det blei noko mengder av langorva. Det var fyrst og fremst på jorda heime dei blei nytta. | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
Versjonen frå 1. januar 2026 kl. 09:43
Langorv er det lange skaftet på ein langljå. Uttrykket blir også brukt om heile reiskapen med ljåen (ljåbladet) fastmontert.
Setesdølane brukte helst stuttorv når dei slo graset. Spesielt i heieslåtten var det mest praktisk. Det var fyrst mot slutten av 1920-åra eller kring 1930 at det blei noko mengder av langorva. Det var fyrst og fremst på jorda heime dei blei nytta.
Kjelder
- Artikkelen om Ljå i Store Norske Leksikon (digitalt
- Leonhard Jansen og Alfred Ryningen, Valle kommune VIII, Kultursoge 2, utgjeve av Valle kommune, 1994, side 80–81