Huldreheimen: Skilnad mellom versjonar
s Lenke Margitsloptet |
s Liten språkvask |
||
| Line 5: | Line 5: | ||
Huldreheimen vart gitt i gåve til Bykle kommune i 1948. Familien Raabe/Segelcke hadde rett til å bruke tunet, og Tore Segelcke var på årlege sommarbesøk heilt til midten av 1970-talet. Då gjekk ho rundt i setesdalsstakkar, og var som ei av bygdas eigne kvinner. | Huldreheimen vart gitt i gåve til Bykle kommune i 1948. Familien Raabe/Segelcke hadde rett til å bruke tunet, og Tore Segelcke var på årlege sommarbesøk heilt til midten av 1970-talet. Då gjekk ho rundt i setesdalsstakkar, og var som ei av bygdas eigne kvinner. | ||
Bykle kommune har vedlikehalde samlinga, men ingenting har vorte endra. Huldreheimen står som | Bykle kommune har vedlikehalde samlinga, men ingenting har vorte endra. Huldreheimen står som tunet gjorde då Raabe og Segelcke brukte det. | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
Versjonen frå 21. juli 2015 kl. 07:33
Huldreheimen er eit bygdetun i Bykle, samla av dr. Anton Raabe og skodespelarinne Tore Segelcke. Alle husa er flytte til staden. Av seks bygningar er tre frå Bykle og tre frå Valle/Hylestad. I borgarleg nasjonalromantisk ånd skapte Raabe og Segelcke seg eit ferieparadis slik dei sjølve sa det, og ynskte samstundes å ta vare på gamal setesdalskultur som var i ferd med å forsvinne. Tunet er slik sett ikkje eit gardstun, men ei samling av enkeltbygningar og -gjenstandar.
Huldreheimen består av ei årestoge (ca 1500) frå Tveiten i Valle, ei støylsbu frå Heddestøyl i Finndalen, Margitsloptet (ca 1600) frå Jåro i Bykle, stolpehus (ca 1600) frå Uppstad, eit loft, Ryningsloptet, (truleg 1300-1400) og eit kvernhus (ca 1700) frå Nesland i Bykle.
Huldreheimen vart gitt i gåve til Bykle kommune i 1948. Familien Raabe/Segelcke hadde rett til å bruke tunet, og Tore Segelcke var på årlege sommarbesøk heilt til midten av 1970-talet. Då gjekk ho rundt i setesdalsstakkar, og var som ei av bygdas eigne kvinner.
Bykle kommune har vedlikehalde samlinga, men ingenting har vorte endra. Huldreheimen står som tunet gjorde då Raabe og Segelcke brukte det.
Kjelder
- Setesdalsmuseet, Bykle - Hovden jernvinnemuseum, Huldreheimen, Lislestog/Bykle kyrkje, brosjyre