Evje

Evje sentrum med boligfeltene Grenjå og Tingbergheia i bakgrunnen. Foto: Geir Daasvatn

Evje er tettstedet som er administrasjonssentrum for Evje og Hornnes kommune. Evje er også et handelssenter for Setesdal og store deler av indre Agder, og et trafikknutepunkt. Evje hadde 2 408 innbyggere pr. 1. januar 2013.

Navnet Evje er mest kjent for mange gjennom militærtjeneste i den nå nedlagte Evjemoen militærleir.

Navnet

Nord for Evje kirke renner Bjørnefjellbekken. Bekken lager ei evje før den renner ut i Otra fra øst. Denne evja gav først navn til gården Evje, som ble til Prestegården, og senere til kirkesognet og tettstedet Evje.

Bebyggelsen

Evje sentrum domineres av det svære Sentrumsbygget. Bygget ble reist i 1972-1973, på tomta der Evje jernbanestasjon tidligere hadde stått. Sentrumsbygget er påbygd og ombygd flere ganger senere. Her er det forretninger i 1. etasje, bl.a. RIMI og Vinmomopolet, Pernille Kafe og offentlige kontorer i 2. etasje og leiligheter i 3. etasje. I 2014 kom den nye Sentrumsgården, på motsatt side av sentrumsgata. I dette bygget er det forretninger i 1. etasje, bl.a. KIWI og apotek. De øvrige etasjene skal bygges ut med leiligheter. Langs østsida av sentrumsgata ligger mange av forretningene som utgjør handelssenteret Evje, bl.a. COOP Extra. Det er også en konsentrasjon av forretninger og andre bedrifter og virksomheter på Verksmoen, litt sør for selve sentrum. Her ligger bl.a. dagligvarebutikkene Spar Evje og REMA 1000. I Kinovegen langs Otra, det området på Evje der bebyggelsen først utviklet seg, er det de senere år reist to store leilighetsbygg, Elvegården og Grandtunet.

Øst for sentrum ligger byggefeltene Grenjå, Tingberget, Tingbergheia og Kjersti Park. Litt sør-øst for sentrum, ved Evje stadion, ligger Stjernebyen, som tidligere var et militært byggefelt.

Nord for sentrum er det konsentrert bebyggelse langs Arendalsvegen og oppover mot Evje barneskole og Evje ungdomsskole. Her ligger også Sindremoen med mange boliger, og Odde Sagbruk. Enda litt lenger nordover ligger Oddeskogen byggefelt. Mellom Oddeskogen og Evje kirke er Kyrkjebygda med mange boliger. Det er også en del boliger mellom Riksvei 9 og bredden av Otra i dette området.

Vest for sentrum, rett over Otra, ligger det mange boliger i Krossen og det nyere byggefeltet Bakkemoen. Disse boligområdene er forbundet med Evje sentrum over Birkelandsbrua (bygd 1877).

Sør for sentrum ligger Gudvangen byggefelt og deler av Verksmoen på østsida av Rv9, og Verksmoen med sine forretninger, bensin- og servicestasjon (YX Evje), Odden Camping, Furuly flerbrukshus, Furuly friluftspark, lensmannskontor, bibliotek og andre virksomheter på vestsida av veien. Aller lengst sør på Verksmoen, og helt i ytterkanten av Evje tettsted, ligger brannstasjonen og det kommunale renseanlegget der også teknisk etat i Evje og Hornnes holder til.

Historie

Evje-bygda var lenge ei bondebygd. Med kirka ved Otra og Evje (Prestegarden) som midtpunkt, lå gårdene spredt som små grender rundt i heiene. Der Evje sentrum er nå var det lite eller ingen bebyggelse før 1877. Da kom det bro over Otra, Birkelandsbrua, og det ble satt opp et bakeri og et hotell ved broa. Her lå også fra ca 1890 gården Åland og fra 1895 den første Brødrene Gullestad-forretningen. Så sent som i 1892 mente Hornnes-folket fortsatt at Dåsnes var sentrum i Nedre Setesdal.

Men så inntok teknologien og industrien bygda på slutten av 1800-tallet. Rike mineralforekomster gav grunnlag for gruvedrift, og fra 1872 hadde Evje nikkelgruve i Flatebygd og nikkelraffineri i Fossvik ved Fennefossen. Malmutvinningen på Evje var grunnlaget for etablering av bedriften Falconbridge i Kristiansand i 1910.

Etter hvert som gruvedriften utviklet seg, oppstod et økt behov for transport mellom kysten og gruva av utstyr, koks og nikkelmalm, og nikkelmatter tilbake. I 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane til Setesdal - Setesdalsbanen. Banen ble satt i drift helt fram til Byglandsfjord i 1896, og Evje ble en stasjonsby langs Setesdalsbanen. Jernbanen fikk stor betydning for Evje-bygda. Transporten ble mye lettere, og transportkostnadene gikk sterkt ned. Banen fikk mye å si for transport av trevirke og slakt fra bygdene til Kristiansand, og transport fra byen av altslags gods og tekstiler. Spesielt ble nok banen nokså avgjørende for gruvedriften. Driften ved Flåt nikkelgruve hadde vært stanset siden 1890, men kom i gang igjen i 1899. Jernbanestasjonen var der det svære Sentrumsbygget i dag står. Rundt stasjonen, der det før stort sett bare var furuskog, vokste tettstedet fram. Storparten av det som nå er Evje sentrum, ligger på grunn som tidligere tilhørte gården Galteland, mens den søndre delen (Verksmoen m.v.) ligger på Rosseland-grunn.

Det var ikke utarbeidet noen byggeplan for Evje sentrum da utviklingen skjøt fart fram mot 1900-tallet. Husene ble plassert litt tilfeldig bortover i Hovslagervegen. I selve sentrumsområdet var det jernbanelinja som bestemte plasseringen.

Noe etter 1901 ble Sagatunbygget (1901) reist i Evje sentrum, av senere lensmann O. N. Galteland, på den samme tomta som det i dag står et større forretnings- og kontorbygg som også er kalt Sagatunbygget. Sagatunbygget var bare det andre 2 1/2 etasjer høye bygget i sentrum, etter Hotel Dølen. Bygget ble sentralt i virksomheten i sentrum. Kommunestyret holdt møtene sine her i en periode. Det var også lensmannskontor en tid. Forbruksforeningen, bøndenes eget lag, drev Evje Handelslag her, med John Dalene som bestyrer. Her var det tidlig kafe, Evjes første posthus og telefonsentral, og også noen leiligheter. I 1926 kjøpte hotelleier Sigvart Skibsrud og kona Marta Skibsrud Sagatunbygget. Sigvart satte opp et stort verkstedbygg på nabotomta, der Evje postkontor senere kom. Kona Marta drev Sagatun Kafe i Sagatunbygget. En tid var det syforretning og skredderi i bygget, og det var dame- og herrefrisør, samt skomakeri. Bussene stanset gjerne her. Det var et travelt sted. I 1972 ble det flotte bygget revet, og erstattet av forretnings- og kontorbygget som står på tomta i dag.

Fra 1900 til 1916 økte byggeaktiviteten sterkt, og det ble bygd om lag 50 nye hus i og omkring Evje sentrum. Det var økt aktivitet i nikkelgruva og ved smelteverket på Verksmoen i denne perioden, stor aktivitet i feltspatgruvene og ikke minst behov for mye ny arbeidskraft ved oppbyggingen av Evjemoen militærleir. I 1920 opplevde Evje-samfunnet et merkbart skifte. Driften ved gruva på Flåt ble innstilt for en lengre periode, helt til 1927, og det ble harde tider for bygda.

Bilparken var ikke stor på Evje den første tiden. Den første bilen skal ha kommet til Evje rundt 1911. Det var driftsstyreren på nikkelverket, Gudbrand Henriksen, som eide den. Stiger Søren Østerhus og ingeniør Birger Thorkildsen var visstnok medeiere. Salve T. Tønnesland var sjåføren. Sommeren 1919 ble den første bilruta mellom Arendal og Evje startet opp med en sjuseters Fiat.

Trafikknutepunkt

Hovedveien gjennom Setesdal, Riksvei 9 (Setesdalsveien), går gjennom Evje. Østover går Fv42 til Arendal og vestover til Rogaland. Setesdalsveien er tett trafikkert i helgene, når hytteeierene i Kristiansand og omegn drar til Brokke og Hovden på hyttene sine.

Skoler og barnehager

I Evje er det to skoler, Evje barneskole og Evje ungdomsskole. Begge ligger på Sindremoen, ca 1 km nord for Evje sentrum. Ved Evje barneskole er det skolefritidsordning (SFO). I tillegg er det kommunal voksenopplæring for flyktninger og andre innvandrere, som holder til i Setpro-bygget på Verksmoen. Mellom Sindremoen og Oddeskogen ligger Oddeskogen barnehage. I Krossen, på andre siden av Otra, er det en mindre, privat barnehage.

Kjente navn fra Evje

• Jørgen Løvland (1848-1922), statsminister, utenriksminister og stortingspresident
• Torgeir Berulvson (1864-1950), lærer, målmann, folketaler og avholdsforkjemper
• Torvald Haavardstad (1893-1965), ordfører og stortingsrepresentant
• Olav Arne Kleveland (1934-2012), lektor og historiker
• Bjørn Ropstad (1958-), ordfører
• Kjell Ingolf Ropstad (1985-), stortingsrepresentant

Se også

• Evje kommune

Kilder og litteratur

• Anfinn Lislevand, Nokre korte trekk frå utviklinga av Evje stasjonsby, artikkel i Arnstein, årsskrift for Evje og Hornnes Sogelag, 2011, s. 24-30
• Anfinn Lislevand, Historia og mine minne frå Evje torg - "Torvet", artikkel i Arnstein, 2013, s. 14-25
• Oddmund Mogstad, Vassdragsnamn i Evje og Hornnes, artikkel i Arnstein, 2009, s. 30-37
• Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, utgitt av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990
• Anfinn Lislevand, Ågedaleigedomen, artikkel i Arnstein, 2014, s. 14-18

Eksterne lenker

Bildealbum på Flickr fra Evje tettsted