Tveit (Evje): Skilnad mellom versjonar
Hopp til navigering
Hopp til søk
s Føyd til en ekstra kilde |
s Lenkefiks |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Tveit''' er ei lita grend og ein gard (gardsnr. 58 i [[Evje og Hornnes kommune]]) i [[Evje]] rett før ein kjem til [[Flatebygd]] langs | '''Tveit''' er ei lita grend og ein gard (gardsnr. 58 i [[Evje og Hornnes kommune]]) i [[Evje]] rett før ein kjem til [[Flatebygd]] langs [[Fylkesveg 306]] til [[Gautestad]]. Tveit er nabogard - etter klokka - til [[Odde]], [[Evje (Prestegarden)]], [[Nordbø]] og [[Flåt]]. Tveit har truleg gått ut frå den nordlege garden Nordbø. Kanskje det var på 800-talet at Tveit vart sjølvstendig gard. | ||
Nord for Tveit renn [[Tveitåna]] ([[Nordåna]]). Sør for garden renn [[Flåtåna]] ([[Søråna]]). I Tveit byrjar [[Stafossvegen]], ein skogsbilveg som går nordover heilt fram til [[Årekleppvatnet]] opp mot [[Årdalsknapen]]. | Nord for Tveit renn [[Tveitåna]] ([[Nordåna]]). Sør for garden renn [[Flåtåna]] ([[Søråna]]). I Tveit byrjar [[Stafossvegen]], ein skogsbilveg som går nordover heilt fram til [[Årekleppvatnet]] opp mot [[Årdalsknapen]]. | ||
Versjonen frå 4. november 2014 kl. 12:41
Tveit er ei lita grend og ein gard (gardsnr. 58 i Evje og Hornnes kommune) i Evje rett før ein kjem til Flatebygd langs Fylkesveg 306 til Gautestad. Tveit er nabogard - etter klokka - til Odde, Evje (Prestegarden), Nordbø og Flåt. Tveit har truleg gått ut frå den nordlege garden Nordbø. Kanskje det var på 800-talet at Tveit vart sjølvstendig gard.
Nord for Tveit renn Tveitåna (Nordåna). Sør for garden renn Flåtåna (Søråna). I Tveit byrjar Stafossvegen, ein skogsbilveg som går nordover heilt fram til Årekleppvatnet opp mot Årdalsknapen.
Heimar og bruk på Tveit
- Der Nor
- Hagebrotet
- Bråbakkane
- Vestøl
- Der ute
- Lilletveit
- Der Heime
- Lunnebakken
- Dølehagen
- Der Nede
- Ekreplassen
Kjelder
- Arvid Tveit (Evje) og Oddmund Mogstad, Tveit i Evje, artikkel i Arnstein, 2003, s. 21-33
- Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, band I, utgjeven av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990, s. 69