Torgeir Drengson Bjørnaraa: Skilnad mellom versjonar
kat |
s Flyttet bildet nederst |
||
| (17 mellomliggjande versjonar av 4 brukarar er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Torgeir Drengson | {{Person | bilde = | bildetekst = | fdag =8 | fmåned =4 | får = 1864| ddag =27 | dmåned =11 | dår =1951 }} | ||
[[Fil:Torgeir Bjørnarå med familie.jpg|thumb|Torgeir D. Bjørnaraa (1864-1951) og familien hans.Frå venstre: Tora (189 -1972), mor Aase Helene, fødd Landaas (1863-1954), Ragnar (1895-1986), Borghild (1901-1990), far Torgeir, Solveig (1903-1977) og Dagny (1894-1973). Me ser at Dagny har duskeluve på seg, noko me tek til å tyde at ho har teke artium den våren biletet vart teke. Om me seier at ho var 18 år, lyt det då vera frå sumaren 1912 eller 1913. Bilete frå [[Ingebjørg Vegestog]].]] | |||
[[Fil:Torgeir og Tora Bjørnarå gravminne Valle kyrkjegard 210525-2.jpg|mini|høgre|Gravminnet over Torgeir og Tora Bjørnaraa ved [[Valle kyrkje]] [[21. mai 2025]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | |||
'''Torgeir Drengson Bjørnaraa''' (fødd i Hommelunden i [[Valle]] 8. april 1864<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=836&idx_id=836&uid=ny&idx_side=-47 Digitalarkivet.no: Valle, Ministerialbok nr. A 7 (1854-1868), Fødde og døypte 1864, side 45, nr. 21] | |||
</ref><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038171001000 Folketeljinga 1865 for 0940P Valle prestegjeld]</ref> og død 27. november 1951 i Asker) var naturforteljar, journalist og lærar. Han populariserte naturvitskap og vart den fremste naturskildraren på landsmål. | |||
==Biografi== | ==Biografi== | ||
Folkjeteljinga 1865 fortel at Tarje Drengsen og foreldra budde på eit av dei fire bruka i [[Hommelunden (Valle gnr 28)|Hommelunden]], der faren var leilending. | |||
I 1883 tok han eksamen ved Kristiansand seminar i 1883 og var journalist og lærar mange stader i mange år. Han arbeidde i redaksjonen til ''[[Fedraheimen]]'', var huslærar hjå [[Lars Liestøl]] då han og huslyden hans flytte til Oslo og lærar ved [[Viggo Ullmann]]s folkehøgskule i Seljord. I 1890 starta han bladet ''[[Sæbyggjen]]'' i Kristiansand. Frå 1909-29 var han overlærar på Stord lærarskule. Han var med i mange lag og organisasjonar og var stortingskandidat for Arbeidarpartiet i 1909 og 1912. | |||
Med sine gode forteljingar og artiklar vart han den fremste naturforteljaren på landsmål. I 23 år skreiv han kvar laurdag ei dyresoge i bladet ''Socialdemokraten''. Han skreiv elles mykje i nynorske blad, og frå dette samla han 10 bind ''Dyresogor'' (1916-25). | |||
I 1938 | [[Bjørnarågåva]] er eit fond han oppretta til minne om foreldra Tora Paulsdotter Haugen og Dreng Tarjesen Bjørnaraa.<ref>[http://www.valle.kommune.no/bjoernaraagaava.5455612-288714.html Valle kommune: «Bjørnaraagåva»] (Vitja 31. oktober 2014)</ref> | ||
Før noverande museum vart bygt var denne bokgåva grunnstamma for Valle folkebibliotek. Det var visst over 4000 bind. | |||
I 1938 var han mellom pådrivarane for å etablere [[Setesdalsmuseet]], og han gav samlingane sine til museet og Valle kommune. Før noverande museum vart bygt var denne bokgåva grunnstamma for [[Valle folkebibliotek]]. Det var visst over 4000 bind. | |||
==Heider== | ==Heider== | ||
Han var æresmedlem i «The National | Han var æresmedlem i «The National Geographic Society» i USA. | ||
== Bibliografi == | |||
*Soga um ljonkrafti. Norske folkeskrifter. Kristiania 1908. | |||
*Soga um Darwin. Norske folkeskrifter. Kristiania 1909. | |||
*Kring aaren. Smaa sogor. Kristiania 1909. | |||
*Dyresogor. Oslo 1916 og 1918. | |||
*Dyresogor. 2. samlingi. Oslo 1917. | |||
*Dyresogor. 3. samlingi. Oslo 1918. | |||
*Dyresogor. 4. samlingi. Oslo 1920. | |||
*Dyresogor. 5. samlingi. Oslo 1920. | |||
*Dyresogor. 6. samlingi. Oslo 1921. | |||
*Dyresogor. 7. samlingi. Oslo 1922. | |||
*Dyresogor. 8. samlingi. Oslo 1923. | |||
*Dyresogor. 9. samlingi. Oslo 1924. | |||
*Dyresogor. 10. samlingi. Oslo 1925. | |||
*Dyrehistorier. I utvalg ved Magnus Eriksen. Oslo 1927. | |||
*Dyreboka 1927. Oslo 1927. | |||
*Sogor kring åren. Ny og auka utgåve. Oslo 1944. | |||
*Dyresoger i utval. Oslo 1950. | |||
*Dyresoger. 1. bandet. Oslo 1972. | |||
*Dyresoger. 2. bandet. Oslo 1973. | |||
== Kjelder == | |||
*Ottar Grepstad: «Viljen til språk», ''Allkunne'', ''Fedraheimen''. | |||
*[[Leonhard Jansen]]: [[Setesdalsbibliografi]] | |||
== | == Referanser == | ||
<references /> | |||
{{DEFAULTSORT:Bjørnarå, Torgeir}} | {{DEFAULTSORT:Bjørnarå, Torgeir}} | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Døde personer fra Valle kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1864]] | [[Kategori:Fødsler i 1864]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1951]] | [[Kategori:Dødsfall i 1951]] | ||
Siste versjonen frå 2. juli 2025 kl. 22:37
| Torgeir Drengson Bjørnaraa | ||
|---|---|---|
| Født: | 8. april 1864 | |
| Død: | 27. november 1951 (87 år) | |


Torgeir Drengson Bjørnaraa (fødd i Hommelunden i Valle 8. april 1864[1][2] og død 27. november 1951 i Asker) var naturforteljar, journalist og lærar. Han populariserte naturvitskap og vart den fremste naturskildraren på landsmål.
Biografi
Folkjeteljinga 1865 fortel at Tarje Drengsen og foreldra budde på eit av dei fire bruka i Hommelunden, der faren var leilending.
I 1883 tok han eksamen ved Kristiansand seminar i 1883 og var journalist og lærar mange stader i mange år. Han arbeidde i redaksjonen til Fedraheimen, var huslærar hjå Lars Liestøl då han og huslyden hans flytte til Oslo og lærar ved Viggo Ullmanns folkehøgskule i Seljord. I 1890 starta han bladet Sæbyggjen i Kristiansand. Frå 1909-29 var han overlærar på Stord lærarskule. Han var med i mange lag og organisasjonar og var stortingskandidat for Arbeidarpartiet i 1909 og 1912.
Med sine gode forteljingar og artiklar vart han den fremste naturforteljaren på landsmål. I 23 år skreiv han kvar laurdag ei dyresoge i bladet Socialdemokraten. Han skreiv elles mykje i nynorske blad, og frå dette samla han 10 bind Dyresogor (1916-25).
Bjørnarågåva er eit fond han oppretta til minne om foreldra Tora Paulsdotter Haugen og Dreng Tarjesen Bjørnaraa.[3]
I 1938 var han mellom pådrivarane for å etablere Setesdalsmuseet, og han gav samlingane sine til museet og Valle kommune. Før noverande museum vart bygt var denne bokgåva grunnstamma for Valle folkebibliotek. Det var visst over 4000 bind.
Heider
Han var æresmedlem i «The National Geographic Society» i USA.
Bibliografi
- Soga um ljonkrafti. Norske folkeskrifter. Kristiania 1908.
- Soga um Darwin. Norske folkeskrifter. Kristiania 1909.
- Kring aaren. Smaa sogor. Kristiania 1909.
- Dyresogor. Oslo 1916 og 1918.
- Dyresogor. 2. samlingi. Oslo 1917.
- Dyresogor. 3. samlingi. Oslo 1918.
- Dyresogor. 4. samlingi. Oslo 1920.
- Dyresogor. 5. samlingi. Oslo 1920.
- Dyresogor. 6. samlingi. Oslo 1921.
- Dyresogor. 7. samlingi. Oslo 1922.
- Dyresogor. 8. samlingi. Oslo 1923.
- Dyresogor. 9. samlingi. Oslo 1924.
- Dyresogor. 10. samlingi. Oslo 1925.
- Dyrehistorier. I utvalg ved Magnus Eriksen. Oslo 1927.
- Dyreboka 1927. Oslo 1927.
- Sogor kring åren. Ny og auka utgåve. Oslo 1944.
- Dyresoger i utval. Oslo 1950.
- Dyresoger. 1. bandet. Oslo 1972.
- Dyresoger. 2. bandet. Oslo 1973.
Kjelder
- Ottar Grepstad: «Viljen til språk», Allkunne, Fedraheimen.
- Leonhard Jansen: Setesdalsbibliografi