Straffeskatten 1613: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
Ny side
 
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
Utvidet litt med størrelse på bøtene
 
(Éin mellomversjon av den same brukaren er ikkje vist)
Line 1: Line 1:
'''Straffeskatten 1613''' vart ilagt bøndene i [[Setesdal]] fordi dei hadde vegra seg for å sende soldatar i Kalmarkrigen 1611–1613. Det var ein hard skatt: Halvparten av det bøndene eigde, eigedomar og lausøyre, men ikkje odelsgods og bygningar, skulle bøtast til kongen (Christian IV). Attpåtil skulle skatten betalast i reide pengar, noko som gjorde straffa ekstra alvorleg.  
'''Straffeskatten 1613''' (også kalla '''Boslodden''') vart ilagt bøndene i [[Råbyggelaget]] fordi dei hadde vegra seg for å sende soldatar i Kalmarkrigen 1611–1613. Det var ein hard skatt: Halvparten av det bøndene eigde, eigedomar og lausøyre, men ikkje odelsgods og bygningar, skulle bøtast til kongen (Christian IV). Attpåtil skulle skatten betalast i reide pengar, noko som gjorde straffa ekstra alvorleg.  


Takseringane skjedde  i september 1614. Truleg laug bøndene så mykje dei torde. Mykje gods vart nok såleis lura unna. Men det vart likevel ei bot som verkeleg sveid.  
Takseringane skjedde  i september 1614. Truleg laug bøndene så mykje dei torde. Mykje gods vart nok såleis lura unna. Men det vart likevel ei bot som verkeleg sveid. I [[Bygland prestegjeld]] måtte bøndene bøte 1116 riksdalar. Kuverdet var tre dalar, slik at bota var like stor som verdet av 372 kyr. Det var eit snitt på 9 1/2 riksdalar for kvar bonde. I [[Valle]] (63 bønder) var den samla bota 1532 riksdalar. I [[Hylestad]] (26 bønder) var bota i snitt 17 riksdalar eller mest seks kuverde kvar. I [[Bykle]] bøtte bøndene i snitt 19 dalar kvar, noko meir enn hylstringane. 


== Kjelder ==
== Kjelder ==
*[[Leonhard Jansen]] og [[Alfred Ryningen]], ''[[Valle kommune VII, Kultursoge 1]]'', utgjeve av Valle kommune, 1994, side 166–170
*[[Leonhard Jansen]] og [[Alfred Ryningen]], ''[[Valle kommune VII, Kultursoge 1]]'', utgjeve av Valle kommune, 1994, side 166–170
*[[Ruth Hamran]], ''[[Billedsamlingen i Rygnestadloftet]]'', Novus Forlag, Oslo 2002, side 257–258
*[[Ruth Hamran]], ''[[Billedsamlingen i Rygnestadloftet]]'', Novus Forlag, Oslo 2002, side 257–258
*[[Reidar Vollen]], ''[[Bygland gard og ætt]]'', bind I, utgjeve av Bygland kommune, 2002, side 12




[[Kategori:1613]]
[[Kategori:Historie]]
[[Kategori:Historie]]

Siste versjonen frå 1. februar 2026 kl. 08:32

Straffeskatten 1613 (også kalla Boslodden) vart ilagt bøndene i Råbyggelaget fordi dei hadde vegra seg for å sende soldatar i Kalmarkrigen 1611–1613. Det var ein hard skatt: Halvparten av det bøndene eigde, eigedomar og lausøyre, men ikkje odelsgods og bygningar, skulle bøtast til kongen (Christian IV). Attpåtil skulle skatten betalast i reide pengar, noko som gjorde straffa ekstra alvorleg.

Takseringane skjedde i september 1614. Truleg laug bøndene så mykje dei torde. Mykje gods vart nok såleis lura unna. Men det vart likevel ei bot som verkeleg sveid. I Bygland prestegjeld måtte bøndene bøte 1116 riksdalar. Kuverdet var tre dalar, slik at bota var like stor som verdet av 372 kyr. Det var eit snitt på 9 1/2 riksdalar for kvar bonde. I Valle (63 bønder) var den samla bota 1532 riksdalar. I Hylestad (26 bønder) var bota i snitt 17 riksdalar eller mest seks kuverde kvar. I Bykle bøtte bøndene i snitt 19 dalar kvar, noko meir enn hylstringane.

Kjelder