Kjetsåna: Skilnad mellom versjonar
Hopp til navigering
Hopp til søk
s rettet skrivefeil |
s Småpuss |
||
| (14 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Kjetsåna demning Fossen 160814 (2).JPG|miniatyr|høyre|Rett ovanfor badeplassen "Fossen" på [[Kjetså]] er det ein liten demning i Kjetsåna. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | [[Fil:Kjetsåna demning Fossen 160814 (2).JPG|miniatyr|høyre|Rett ovanfor badeplassen "Fossen" på [[Kjetså]] er det ein liten demning i Kjetsåna. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | ||
'''Kjetsåna''' kjem frå heiene nordanfor [[Tveit i Hornnes]], og renn ut i [[Otra]] frå vest i [[Breiflå]] ([[Voilan]]) ved [[Kjetså]]. Oppover mot Tveit kallast ho [[Tveiteåna]] og endå lenger inne på heia [[Stebekken]]. | [[Fil:Kjetsåna - Kjetså 240422 (2).jpg|miniatyr|høyre|Kjetsåna ved [[Skarkilen]], der ho renn ut i [[Voilan]] i [[Breiflå]]. {{Byline|Geir Daasvatn}}]] | ||
[[Fil:Tveitåna dagstemmen Tveit sag 050525 (1).jpg|mini|høgre|Åna ved den såkalla dagstemmen på Tveit, der ho helst kallast [[Tveitåna (Hornnes)|Tveitåna]], [[5. mai 2025]]. {{Byline|Geir Daasvatn}}]] | |||
'''Kjetsåna''' kjem frå heiene nordanfor [[Tveit i Hornnes]], og renn ut i [[Otra]] frå vest i [[Breiflå]] ([[Voilan]]) ved [[Kjetså]]. Oppover mot Tveit kallast ho [[Tveiteåna]] og endå lenger inne på heia [[Stebekken (Tveit)|Stebekken]]. Mellom Kjetså og Tveit renn [[Våkåsbekken]] ut i Kjetsåna frå sør og [[Stebekken (Kjetså)]] på nordsida. | |||
Namnet har truleg opphav i ''ketill'', som tyder kjele. Oppover i Kjetsåna-vassdraget er det fleire "kjelar", runde hølar etter at isblokker har smelta i morenemassen. | Namnet har truleg opphav i ''ketill'', som tyder kjele. Oppover i Kjetsåna-vassdraget er det fleire "kjelar", runde hølar etter at isblokker har smelta i morenemassen. | ||
Til mest kvar gard i tidlegare tider høyrde det ei kvern der dei mol korn. I Kjetsåna kunne det vere opp til seks kvernhus. | Til mest kvar gard i tidlegare tider høyrde det ei kvern der dei mol korn. I Kjetsåna kunne det vere opp til seks kvernhus. Kjetsåna var lenge ei verdfull [[Tømmerfloting|flotingselv]], som bar tømmer fram til Otra. På [[Tveit i Hornnes|Tveit]] var det fleire vassdrivne sagbruk langs elva. | ||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
*[[Oddmund Mogstad]], ''Vassdragsnamn i Evje og Hornnes'', artikkel i [[Arnstein]], | *[[Oddmund Mogstad]], ''Vassdragsnamn i Evje og Hornnes'', artikkel i [[Arnstein 2009]], side 32 | ||
*[[Olav O. Uleberg]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', band I, utgjeve av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], 1990, | *[[Olav O. Uleberg]], ''[[Kultursoge for Evje og Hornnes]]'', band I, utgjeve av [[Evje og Hornnes bygdeboknemd]], 1990, side 96, side 189 og side 194–195 | ||
==Eksterne lenker== | |||
[https://www.flickr.com/photos/51710523@N08/sets/72157646147930379/ Bilete av Kjetsåna på Flickr] | |||
==Kart== | ==Kart== | ||
{{ | {{#display_map: 58.54453549196643,7.749226090090815~Kjetsåna Hornnes}} | ||
[[Kategori:Elver i Evje og Hornnes]] | [[Kategori:Elver i Evje og Hornnes]] | ||
[[Kategori:Kjetså]] | |||
Siste versjonen frå 7. mai 2025 kl. 10:33
Foto: Geir Daasvatn

Foto: Geir Daasvatn

Foto: Geir Daasvatn
Kjetsåna kjem frå heiene nordanfor Tveit i Hornnes, og renn ut i Otra frå vest i Breiflå (Voilan) ved Kjetså. Oppover mot Tveit kallast ho Tveiteåna og endå lenger inne på heia Stebekken. Mellom Kjetså og Tveit renn Våkåsbekken ut i Kjetsåna frå sør og Stebekken (Kjetså) på nordsida.
Namnet har truleg opphav i ketill, som tyder kjele. Oppover i Kjetsåna-vassdraget er det fleire "kjelar", runde hølar etter at isblokker har smelta i morenemassen.
Til mest kvar gard i tidlegare tider høyrde det ei kvern der dei mol korn. I Kjetsåna kunne det vere opp til seks kvernhus. Kjetsåna var lenge ei verdfull flotingselv, som bar tømmer fram til Otra. På Tveit var det fleire vassdrivne sagbruk langs elva.
Kjelder
- Oddmund Mogstad, Vassdragsnamn i Evje og Hornnes, artikkel i Arnstein 2009, side 32
- Olav O. Uleberg, Kultursoge for Evje og Hornnes, band I, utgjeve av Evje og Hornnes bygdeboknemd, 1990, side 96, side 189 og side 194–195