Langeidsverdet: Skilnad mellom versjonar
s →Eksterne lenker: lagt inn en lenke til avisartikkel i Daily Mail |
s Lenke Kulturhistorisk museum |
||
| (7 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Langeidsverdet''' er eit vikingsverd som vart funne på [[Langeid]] i [[Bygland]] sommaren 2011, under utgravingar i samband med utbygging av | [[Fil:Vikingsverdet frå Langeid.jpg|thumb|Utstillingsplakaten]] | ||
[[Fil:Langeidsverdet Setesdalsmuseet 050717 (2).jpg|miniatyr|høyre|Langeidsverdet på [[Setesdalsmuseet]] på [[Rysstad]] [[5. juli 2017]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | |||
'''Langeidsverdet''' er eit vikingsverd som vart funne på [[Langeid]] i [[Bygland]] sommaren 2011, under utgravingar i samband med [[Krokå-Langeid|utbygging av Riksveg 9]]. Det stod i bakken ved sida av ei grav med fire stolpehol. Funnet var så oppsiktsvekkjande at det vart halde hemmeleg heilt til det var trygt plassert i laboratoriet til Kulturhistorisk Museum i Oslo. Sverdet har gull i skjeftet og magiske inskripsjonar. Sverdbladet er 94 cm langt. Sverdet seiast å vere heilt unikt. Arkeologane har tidfesta det til 1000-talet, i overgongen til middelalder. Kor det kjem frå har ein så langt ikkje funne ut av. Men arkeologane meiner eigaren må ha vore ein mektig mann, som kunne smykke seg med eit slikt vakkert våpen. | |||
Langeidsverdet var ferdig restaurert i 2015, og vart vist fram for publikum under utstillinga «Ta det personlig» om personlig utsmykning på Kulturhistorisk | Langeidsverdet var ferdig restaurert i 2015, og vart vist fram for publikum under utstillinga «Ta det personlig» om personlig utsmykning på [[Kulturhistorisk museum]] denne sommaren. Det stod utstilt i Kulturhistorisk museum til 2016, men sommaren 2017 var det utstilt på [[Setesdalsmuseet]]. | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
| Line 11: | Line 13: | ||
*[http://www.heritagedaily.com/2015/07/the-last-viking-and-his-magical-sword/107655 Artikkel i HeritageDaily: THE LAST VIKING AND HIS MAGICAL SWORD?] | *[http://www.heritagedaily.com/2015/07/the-last-viking-and-his-magical-sword/107655 Artikkel i HeritageDaily: THE LAST VIKING AND HIS MAGICAL SWORD?] | ||
*[http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-3162129/Stunning-Viking-sword-unearthed-Warrior-brandished-ornate-weapon-chosen-King-Canute-English-battles.html Artikkel i Daily Mail om Langeidsverdet] | *[http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-3162129/Stunning-Viking-sword-unearthed-Warrior-brandished-ornate-weapon-chosen-King-Canute-English-battles.html Artikkel i Daily Mail om Langeidsverdet] | ||
*[http://www.khm.uio.no/forskning/samlingene/gjenstandskalender/2015/november/praktsverdet-fra-langeid.html Artikkel om Langeidsverdet på nettsida til Kulturhistorisk museum] | |||
[[Kategori:Kulturminner]] | [[Kategori:Kulturminner i Bygland]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Langeid]] | ||
Siste versjonen frå 26. oktober 2024 kl. 07:35


Langeidsverdet er eit vikingsverd som vart funne på Langeid i Bygland sommaren 2011, under utgravingar i samband med utbygging av Riksveg 9. Det stod i bakken ved sida av ei grav med fire stolpehol. Funnet var så oppsiktsvekkjande at det vart halde hemmeleg heilt til det var trygt plassert i laboratoriet til Kulturhistorisk Museum i Oslo. Sverdet har gull i skjeftet og magiske inskripsjonar. Sverdbladet er 94 cm langt. Sverdet seiast å vere heilt unikt. Arkeologane har tidfesta det til 1000-talet, i overgongen til middelalder. Kor det kjem frå har ein så langt ikkje funne ut av. Men arkeologane meiner eigaren må ha vore ein mektig mann, som kunne smykke seg med eit slikt vakkert våpen.
Langeidsverdet var ferdig restaurert i 2015, og vart vist fram for publikum under utstillinga «Ta det personlig» om personlig utsmykning på Kulturhistorisk museum denne sommaren. Det stod utstilt i Kulturhistorisk museum til 2016, men sommaren 2017 var det utstilt på Setesdalsmuseet.
Kjelder
- Langeidsverdet blir vist fram i Oslo, stykke i Setesdølen nr. 49, 2015
- Trekker sverdet frem fra glemselen, artikkel på Aftenposten.no 12. juni 2015
- Sverdet på Langeid er restaurert, stykke i Setesdølen nr. 80, 2015, side 2