Valborg Frøysnes
Hopp til navigering
Hopp til søk
Valborg Frøysnes
| ||
|---|---|---|
| Født: | 6. februar 1977 (47 år) | |
Valborg Frøysnes (fødd 6. februar 1977) er skodespelar og var fast tilsett skodespelar ved Teatret Vårt i Molde frå 2004 til 2014. Deretter var ho freelancer. I oktober 2018 vart det kjent at ho frå 2020 til 2024 er tilsett som teatersjef i Kilden i Kristiansand.
Ho vaks opp i Oslo og har utdanninga si frå Rose Bruford College of Speech and Drama i England. Etter utdanninga har ho både arbeidd som skodespelar og dramalærer i London. Ho er dotter til ambassadør Torbjørn Frøysnes frå Bygland og studerte frå hausten 2010 teater i to år ved Goethe Universitet i Frankfurt i Tyskland.
Roller
Ved Teatret Vårt har ho hatt roller i
- Ansiktet på Mars
- Trollspeilet
- Erasmus Montanus
- Lukten av grønt gress
- Veien til Kleptomantra
- Elling i nærkontakt
- Et rom for kjærlighet
- Vinterdvale som fekk Heddaprisen for beste barne- og ungdomsforestilling.
Vidare har Valborg Frøysnes spelt i
- Det regner aske
- Sigurd Slembe
- Presidentinnene som fekk Heddaprisen for beste birolle.
- Taremareby
- Over Ævne II
Prisar
- Heddaprisen 2010 for beste birolle i rolla som Mariedl i Presidentinnene.
- Grunngjeving: «På det teatret der hun har arbeidet siden hun ble ferdig med sin kunstneriske utdannelse, har hun tolket en rekke kvinneroller. Alle tolkningene har vært forskjellige, men en ting har de hatt til felles: Scenisk nærvær og sterk utstråling. Det har vært solide og gode prestasjoner, men da Årets Vinner i fjor høst fikk i oppdrag å tolke en helt annen kvinnetype, åpenbarte hun nye og spennende sider ved sitt talent. Med finstemte, presise detaljer, uten snev av den lettvinte karikering som rollen lett kan innby til, får hun fram at den enfoldige, nærmest tilbakestående kvinnen hun fremstiller, har et rent hjerte, men også er det eneste streifet av håp i en dekadent og uhyggelig verden. Prisen går til Valborg Frøysnes for hennes gjennomførte og rørende tolkning av Mariedl i Presidentinnene på Teatret Vårt.»[1]
Kjelder
- Setesdølen nr. 76, 2010 side 3