Musikk knyttet til Riepp-orgelet i Dôle, Frankrike
Musikk knyttet til Riepp-orgelet i Dôle, Frankrike var Postludium i tirsdagssendingen 20. august 2024. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:
_15-09-2017_15-43-56.JPG)
Velkommen til Postludium i Valle Radio. I kveld vil jeg ta dere med til en av Frankrikes mange kirker viet til Vår Frue, Notre Dame. Denne er i Dôle, sørøst for Dijon i departementet Jura.
Orgelet som har hovedrollen i kveld ble bygget i 1750-'54 og etterfulgte da et som ble bygget rundt 1565. Mannen bak det nye var orgelbyggeren Karl Joseph Riepp fra Oberschwaben, sør i Tyskland, men med base i Dijon. Han levde fra 1710 til 1775, og var først lærling hos Jörg Hofer i Ottobeuren. Deretter flyttet han til Strasbourg som reisende svenn, og håpet å bli akseptert av den store Andreas Silbermann, men fikk svenneplass hos Georg Friedrich Merckel. Likevel studerte Riepp Silbermanns byggekunst ved enhver anledning, og ble etter hvert en ettertraktet orgelbygger. I Dijon bygget han i St. Bénigne-katedralen det som ble hans største orgel i Frankrike. I 1747 fikk han i oppdrag å bygge orgelet i Chapelle du Roy i Dijon, noe som kan tolkes som at han var den fremste orgelbyggeren i Burgund, og en av de beste i Frankrike. I januar 1747 fikk han fransk statsborgerskap av kong Ludvig XV, men med et krav om at de skulle forbli bosatt i landet som kongelige orgelbyggere.
På nettsiden til Greifenberger-instituttet beskrives orgelets nåværende tilstand slik: De labiale registrene til Positif og Grand Orgue er fra Rieppe; tungeregistrene fra François Callinet i 1787; Pédale, Récit og Ècho ble revidert og utvidet av Joseph og Xavier Stiehr mellom 1830 og 1854. Récit og Écho har gjennom "romantiseringen" Stiehr-brødrene foretok blitt beriket, men samtidig også mistet sin spesifikke karakter. Orglene i Dijon og i Dôle ble bygget samtidig, og var opprinnelig identiske, men er nå ulike siden de i tidens løp har blitt forandret for å passe til ulike "moter". Orgelet har nå rundt 3500 piper, 63 registre, fire manualer og pedal.
Kveldens organist er den franske organisten, improvisatoren og musikklæreren Michel Chapuis. Han ble født i Dôle i 1930 og døde der i 2017. Chapuis skal ha vært en pioner i arbeidet for å gjenoppdage hvordan fransk musikk ble tolket på 16- og 1700-tallet. Allerede som niåring hadde han lært seg å spille orgel, og da spilte han på søndagsmessene i kirken, og i 1950 begynte studiene med Marcel Dupré ved konservatoriet i Paris.
Han har vært organist i flere kirker, blant annet på kororgelet i Notre-Dame de Paris og ved kapellet i slottet i Versailles, der han ble æresorganist fra 2010. Fra 1956 underviste han ved konservatoriene i Strasbourg og Besançon. Fra 1986 til '95 var han professor ved Conservatoire national supérieur de musique de Paris. Blant studentene hans er Yves Castagnet, Thierry Escaich og Éric Lebrun.
Chapuis viet seg som organist spesielt til tysk og fransk musikk fra 16- og 1700-tallet. Videre var han en lidenskapelig forsvarer av harmoniumet. Som medlem av Commission supérieure des Monuments historiques siden 1967, var han aktiv innen bevaring og gjenoppbygging av historiske orgler.
Kveldens første og siste stykker er vokalmusikk først og fremst. Her akkompagnerer Chapuis Ensemble Alternatim fra Genève som spesialiserer seg på renessanse- og barokksang. Ensemblet ble grunnlagt av dirigenten Jean-Yves Haymoz i 1982. Han er pProfessor emeritus ved CNSM i Lyon og Haute école de musique de Genève ved instituttet for tidligmusikk. Komponisten av kveldens første stykke er ukjent, men musikken skal ha sine røtter i motreformasjonen på 16- og 1700-tallet.
Vi får nå høre
- Sanctus.
Det første av flere rene orgelstykker kommer nå, og dette er komponert av organisten og cembalisten Jean-François Tapray som ble født i Lothringen i 1738 og døde i arrondissementet Versailles i 1822. Faren Jean Taperet var organist på flere steder i øst-Frankrike og hans første lærer.
Da han var femten år etterfulgte han faren som organist og musikalsk leder i kveldens kirke, og han ble Riepp-orgelets første organist. I 1763 ble Tapray utnevnt til organist ved katedralen i Besançon. Fra 1768 og hadde han stadig oftere lengre opphold i Paris, der han arbeidet som komponist og cembalolærer. Fra 1773 til '86 var han titulærorganist ved det nye orgelet til l'École royale militaire de Paris.
I 1758 publiserte Tapray sine første konserter for cembalo og strykere, og nå får vi høre hans
- L'ange du ciel for orgel
Fra en fransk komponist skal vi nå over til en tysk, eller kanskje dansk-tysk komponist, Dietrich Buxtehude, som ble født i 1637 og døde i 1707. Han ble født i Danmark, men ble senere naturalisert som tysk, og bodde mesteparten av livet i Tyskland, nemlig Lübeck. Buxtehude er også kjent som en av Bachs inspirasjonskilder.
- Chapuis skal nå spille hans koral Lobt Gott ihr Christen allzugleich
Vi har hørt fransk og tysk musikk på Riepp-orgelet, og nå har turen kommet til et romantisk verk, en dans. En menuett som er skrevet av komponisten og organisten Léon Boëllmann, som ble født nær Mulhouse i Frankrike i 1862, og døde i Paris 35 år senere.
Han hadde et stort musikalsk talent og ble elev ved École Niedermeyer i Paris i 1875. Blant lærerne der var onkelen Eugène Gigout og Gustave Lefèvre. Seks år senere ble han ansatt som organist på kororgelet i Saint-Vincent-de-Paul i Paris. I 1887 ble han kantor og titulærorganist ved hovedorgelet i samme kirke.
Boëllmanns verksliste teller 160 komposisjoner for orgel, harmonium og piano, samt symfonisk musikk, kammermusikk, sanger, korverk og en opera. Hans mest kjente verk er Suite Gothique, opus 25, og menuetten i C-dur er dens andre sats. Suiten ble skrevet to år før hans død, til innvielsen av det nye orgelet i Notre-Dame-katedralen i Dijon.
Chapuis spiller nå
- «Menuet gothique»
Det nest siste stykket er også romantisk, denne gang er det av den østerrikske komponisten, læreren og pianisten Carl Czerny. Han ble født i Wien i 1791 og døde der i 1857.
Faren, pianolæreren Wenzel Czerny, var hans første lærer og undervisningen begynte da han var tre år gammel. Ni år gammel avholdt han sin første vellykkede konsert i Wiens Augarten, og like etter spilte han for Ludwig van Beethoven. Beethoven så hans talent og underviste ham gratis i tre år. Studiene fortsatte med Muzio Clementi og Johann Nepomuk Hummel samt Antonio Salieri, men Czerny ga sjelden konserter.
Blant Czernys studenter var Franz Liszt, Anna Caroline de Belleville og Beethovens nevø Karl. Han skrev over 1000 komposisjoner og noen av hans etudesamlinger brukes fortsatt i undervisningen. Han var en av de første komponistene som valgte begrepet etude som tittel. Czerny regnes som et av de viktigste medlemmene av det wienermusikalske livet på sin tid. Liszt dedikerte senere sine 12 Études d'exécution transcendante til ham.
Michel Chapuis nå fra Czernys samling 6 Preludier og fuger, opus 603
- den siste av dem, Preludium og fuge i d-moll
Vi skal tilbake til orgelet som akkompagnerende instrument og får igjen høre Ensemble Alternatim, ledet av Haymoz og akkompagnert av Chapuis. De fremfører et stykke av en ukjent komponist, men musikken har igjen sine røtter i motreformasjonen på 16- og 1700-tallet.
og med
- Christum nube delitentem
sier jeg takk for meg og velkommen tilbake.
Spilleliste
- Anonym: Sanctus, med organist Michel Chapuis og Ensemble Alternatim ledet av Jean-Yves Haymoz. Fra albumet Musique de la Contre-Réforme aux XVIIe et XVIIIe siècles (1995)
- Jean-François Tapray (1738 – 1822): L'ange du ciel, fra albumet L'orgue aux trois visages: Visage français (2001)
- Dietrich Buxtehude (ca 1637 – 1707): Koralen Lobt Gott ihr Christen allzugleich, fra albumet L'orgue aux trois visages: Visage allemand (2006)
- Léon Boëllmann (1862 – 1897): «Menuet gothique», fra albumet L'orgue aux trois visages: Visage romantique (2002)
- Carl Czerny (1791 – 1857): Praeludium und fuge in d-moll op 603/6, fra albumet L'orgue aux trois visages: Visage romantique (2002)
- Anonym: Christum nube delitentem, med organist Michel Chapuis og Ensemble Alternatim ledet av Jean-Yves Haymoz. Fra albumet Musique de la Contre-Réforme aux XVIIe et XVIIIe siècles (1995)