Aagot Bjørnstad

Frå Setesdalswiki
Versjonen frå 23. oktober 2022 kl. 16:03 av Siri J (diskusjon | bidrag) (en til)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)
Hopp til navigering Hopp til søk
Aagot Bjørnstad
Bjørnstads portrett i Misjonærer 1891-1941
Født: 22. januar 1901
Død: 12. oktober 1986 (85 år)

Aagot Bjørnstad (døpenavn Aagot Sofie Thorvaldsdatter Bjørnstad, født 22. januar 1901 i Mo, Nord-Odal, død 12. oktober 1986 i Fredrikstad) var fra 1930 lærer for barn av misjonærer som oppholdt seg i Kina for Kinamisjonsforbundet, og fra 1933 var hun aktiv innen kvinnearbeidet. I 1946 vendte hun tilbake til Norge, og var deretter lærer i Fredrikstad.

Aagot Sofie ble døpt i Mo kirke 8. april. Faren var gårdbruker Thorvald Leo Engebretsen Bjørnstad og moren Thorborg Salvesdatter Bjørnstad, opprinnelig fra Sirdal i Vest-Agder. De kan ha møtt hverandre i USA og vendt hjem igjen – eldstedatteren Emma ble født der i 1898. Ved konfirmasjonen 30. april 1916 fikk hun meget tilfredsstillende i både kristendomskunnskap og oppførsel.

Folketellingen 1920 forteller at hun og den yngre søsteren Ingeborg befinner seg «På lærerskole i Kr.ania». Dette kan ha vært Kristiania nye lærerskole i Wergelandsveien 29. Seks kristelige organisasjoner stod bak opprettelsen av den, med Indremisjonsselskapet som den mest sentrale. I 1921 tok hun så lærereksamen. En periode arbeidet hun så som lærer flere steder i Østfold, til sist ved skolen på Åle på Gressvik i Onsøy. En stilling som hun i følge Smaalenenes Social-Demokrat sa opp 15. november 1929. Det kan være at hun gjorde det for å reise på språkstudier i England som forberedelse for å reise til Kina som lærer og misjonær.

Aagot ble innviet til tjeneste på Fjellhaug i 1930, og 11. august 1930 fortalte Aftenposten at hun, Signe Ottesen fra Oslo og Sigrid Andresen fra Gjøvik skulle sendes ut til Kina i september dersom urolighetene i landet ikke forhindret det. Aagot ble underholdt av Lærerinnenes misjonsforening så lenge hun arbeidet som lærer, selv om det var Kinamisjonen som sendte henne ut.

De første to årene arbeidet hun som lærer for misjonærbarn i Laohokow, deretter gikk hun over til kvinnearbeid og arbeidet ved stasjonene i Shikwakai, Yunyang, Künchow og Paiho. Aagot var hjemme i Norge en periode fra rundt slutten av 1938 til januar 1940, da Bergens Arbeiderblad, 8. januar 1940 meldte at hun skulle sendes ut sammen med Peder Bredvei, Ida Stensland, Signe Ottesen, Marton Osnes og hans kone, Kristine Skjeslien og Marie Vereide. Reisen skulle gå fra Norge via Tyskland til Italia, og derfra videre med båt fra Venezia 26. januar.

Tiddskriftet Utsyn trykte ofte brev fra misjonsmarken, og 28. april 1940 hadde de hentet inn et fra henne fra Misjonshilsen datert Shanghai 8. mars 1940:

«Vi er nå kommet til Shanghai. I Hongkong stanset vi en ukes tid. Vi tenkte muligens å komme inn til vårt felt fra Syd-Kina. Men jernbanen er så opprevet at det eneste vi kunne ha gjort, var å ta fly innover. Frikirkens misjonærer tok den veien. Mens vi andre fortsatte til Shanghai. — Vi har hatt en utmerket reise så lant. Det var en hel del jøder ombord. De fleste skulle til Shanghai. Fælt å høre hva somme av dem hadde gått igjennom.
Her i Shanghai er det svært forandret. Her er flyktninger i tusentall. Tiggere etter alle gater, små og store, kvinner og barn. Intet under her er sykdom i varmen. De sier her skal være ca. 2 millioner flyktninger. Her er vanskelig for hus, og alt er meget dyrt. Vi fikk 55 dollars for 1&nbsp£, men så kostet også et par skikkelige utenlandske sko ca. 100 dollars. — Stakkars arme kinesere! —
Vi venter Nordhaug fra Laohokow for å hjelpe oss innover. Etter de opplysninger vi har fått, blir det visst best å reise herfra med båt til Tsingtao og så med tog innover til Kaifeng. Derfra med oksevogn, richshaw eller «hvasomhelst» til Laohokow.»

I Utsyns påskenummer 1941 ble det også sitert et lengre brev fra henne om et opphold ved en stasjon under Künhsien, «Der avgudstemplene kaster sin skygge». Der skildrer hun blant annet nøden blant de fattige, og ulike lokale skikker.

Utsyn fortalte i nummer 16 1946 om hjemkomne misjonærer. 12. april 1946 ankom Aagot til Norge sammen med to av dem hun hadde reist ut med i 1940, Signe Ottesen og Ida Stensland, og dessuten Karoline Viste. M/S «Garonne» hadde forlatt Calcutta 19. februar med kurs for Abijan i Irak for å bunkre olje, og deretter gått direkte til København som de ankom 10. april. 14. april ble det avholdt et velkomstmøte der Kinamisjonen feiret at alle de 46 misjonærene og deres barn fra Mandsjuria og Kina var hjemme i god behold, selv om det lenge hadde vært veldig usikkert om de fra Nord-Mandsjuria ville få reise. En av dem fortalte at

«På slutten var utsiktene til å komme ut av Nord-Manchuria små, og de ble mindre og mindre for hver dag. Ingen forbindelser var der, ingen telefon, ingen post, uråd å reise på jernbanene. Og til slutt ingen penger. Men på forunderlig vis ble vi hjulpet igjennom. Og så kom det plutselig, som lyn fra klar himmel, ordre om å reise. Den russiske kommandanten kom den 1. mars og sa at han hadde fått ordre om at vi skulle reise alle sammen den 5.»

Reisen gikk gjennom Sibir, Russland, Finland og siste utenlandsstopp var i Stockholm, der de bordet toget som tok dem til Oslo.

Aagot Bjørnstad fikk ordet på Kina-misjonærenes vegne og overbrakte blant annet denne hilsenen fra de siste kristne kineserne hun møtte:

«Vil du hilse de gamle misjonærene vi kjenner, og de andre misjonsvennene, og si at det er mange i Kina som synger om Jesus i dag.»

I 1946 var hun og Nils Kjøl lærere på Kinamisjonsforbundets Misjonssumarskule i Kopervik, arrangert av Haugesund krins. I 1971 gikk hun av med pensjon, og hun hadde da undervist på Nabbetorp gamle skole i Fredrikstad. Gamle elever kan fortelle om en særpreget engelsk de lærte (den ble kjent som «Nabbetorp-engelsk») og at de ble gode på salme- og bibelvers. Flere husker henne som en streng lærer. Aagot bodde da sentralt i Fredrikstad, i Bryggeriveien ved bussholdeplassen.

Misjonæren og læreren Aagot Sofie Bjørnstad døde 12. oktober 1986 i Fredrikstad etter å ha vært syk en tid, og ble begravet ved Mo kirke i Nord-Odal 17. oktober.

Kilder

Kirkebøker, folketellinger etc.