Der æ so vent å vesteheio: Skilnad mellom versjonar
Hopp til navigering
Hopp til søk
informasjon som Kim André Rysstad skreiv i ein tråd på Facebook. |
lenke |
||
| Line 14: | Line 14: | ||
:mæ snodig siptande lite. | :mæ snodig siptande lite. | ||
:Rjupa skarra å gaukjen gol | :Rjupa skarra å gaukjen gol | ||
:så vent frå ein gåmåle viti. | :så vent frå ein gåmåle [[vete|viti]]. | ||
==Innspelingar== | ==Innspelingar== | ||
Versjonen frå 15. juni 2011 kl. 10:44
Der æ so vent å vesteheio er eit gamlestev laga av Jon Bjørgulvson Rysstad (1877-1966). Desse gamlesteva er frå ei stevrekkje på heile 18 gamlestev, dei står alle i diktsamlinga Arven:
- Der æ så vent å vesteheio
- so om midtsummårstiii.
- Myran æ kvite av fivelblome
- å lauvet lyser i lii.
- Der æ angjen bå søt å rein
- å gjeve de goe kveike.
- Om du æ alli så vengjelause
- du mest i luftin kan leike
- Graset glitra i sol å dogg
- mæ snodig siptande lite.
- Rjupa skarra å gaukjen gol
- så vent frå ein gåmåle viti.
Innspelingar
- Bjørgulv Straume på Luftslaget (kassett) med stevtone i tradisjon etter Gro Heddi Brokke (1990)
- Kim André Rysstad på Tak hardt uti hand, spor 6: Gamlestev (2007)
Kjelde
- Teksten er i Agder Folkemusikkarkiv sin stevbase